Norge

Her får du svar på det du lurer på om årets influensa

Det er ikke for sent å vaksinere seg mot influensa, og Folkehelseinstituttet oppfordrer alle i risikogruppen til å ta vaksinen. Foto: OLAV OLSEN

Hva er influensa?

Svar: Influensa er en årlig tilbakevendende infeksjonssykdom som skyldes influensavirus. De vanligste influensatypene som gir epidemier, ertype A og B. Nye varianter av type A og B kommer hvert år, og influensa A(H1N1) – såkalt svineinfluensa – er en slik variant. Viruset gir som oftest en infeksjon i store deler av luftveiene og rammer hele kroppen med høy feber, muskelsmerter, hodepine og slapphet.

Hva er symptomene på influensa?

Svar: Typisk influensa starter plutselig. I løpet av noen timer kan man gå fra å være frisk og rask til å føle seg syk. Det er vanlig å få frysninger, feber, hodepine, tørrhoste, og det verker i musklene i hele kroppen. Små barn får ofte symptomer fra magen. Dessuten kan barn i større grad enn voksne ha symptomer som ligner halsbetennelse. Ikke alle som blir smittet med influensa blir syke. Noen blir bare litt snufsete og noen får ikke symptomer i det hele tatt.

Hvor lenge varer en typisk influensasykdom?

Svar: Influensa varer som oftest en ukes tid. I tillegg er det vanlig å være mer trøtt i noen uker. Hosten kan vedvare etter at den akutte sykdomsperioden er over. Hvis man etter å ha blitt feberfri får feber igjen, er det imidlertid grunn til å være på vakt. Det kan bety at man har fått en bakteriell infeksjon som komplikasjon til influensaen. Ved slik mistanke bør lege kontaktes.

Er det farlig å få influensa?

Svar: For de fleste vil ikke influensa være noe særlig mer enn en svært ubehagelig sykdomsopplevelse, men for noen vil influensa kunne føre til mer alvorlige plager. De vanligste komplikasjonene som følger av en influensa, er bronkitt og lungebetennelse. Disse plagene kan kreve behandling ved sykehus og i verste fall være livstruende. Risikoen er størst for personer med underliggende risikofaktorer, men livstruende sykdom kan en sjelden gang forekomme også hos friske ungdommer og unge voksne.

Hvem har risiko for å få komplikasjoner som følge av influensa?

Svar: Risikogruppene inkluderer personer med luftveis-, hjerte— eller immunforsvarsproblemer, tilstander som gjør dem lettere disponert for influensa og mer utsatt for alvorligere komplikasjoner. Personer over 65 år og gravide kvinner har også en høyere risiko for alvorlige komplikasjoner som følge av influensa. Vanligste komplikasjon er lungebetennelse. Eldre personer er mer mottagelige for infeksjonssykdommer.

Hva kan jeg gjøre hvis jeg har økt risiko for å få komplikasjoner?

Svar: Den mest effektive måten å unngå influensa på er å vaksinere seg mot sykdommen. Personer som er utsatt for komplikasjoner i forbindelse med influensa, anbefales derfor å ta influensavaksine. Også de som har fylt 65 år og som anser seg som spreke, kan ha stor helsegevinst ved å vaksinere seg.

Hva skal jeg gjøre hvis jeg får influensa?

Svar: Lytt til kroppen. Du bør hvile og drikke rikelig. For mange betyr det å holde sengen i noen dager. Lege bør oppsøkes dersom symptomene forverres eller vedvarer i mer enn én uke. Personer med annen kronisk eller langvarig sykdom kan ha behov for medisinsk behandling tidlig i sykdomsforløpet.

Er det noen medisiner jeg kan ta?

Svar: Ved influensa er det først og fremst aktuelt å behandle symptomene og ikke selve infeksjonen. Reseptfrie medikamenter som paracetamol eller ibuprofen virker både febernedsettende og smertestillende. Også acetylsalisylsyre kan brukes, men det bør ikke gis til barn under 12 år.

Hvordan sprer influensavirus seg?

Svar: Influensaviruset er uhyre smittsomt og spres når vi hoster og nyser. Viruspartiklene kan også feste seg til ulike overflater som for eksempel dørhåndtak. Kommer man i kontakt med disse og senere for eksempel spiser eller klør seg i øynene, kan man bli smittet på den måten. Det er derfor viktig med god håndhygiene og unngå å hoste og nyse på andre.

Hvor lang tid tar det fra jeg er smittet til jeg blir syk, og hvor lenge kan jeg smitte andre?

Svar: Tiden fra opptak av viruset i kroppen til sykdommen bryter ut, er vanligvis to dager, men kan variere fra én til tre dager. Hvor lenge man er smittsom, kan variere noe, men en smittet person kan antageligvis videreføre sykdommen allerede dagen før symptomene viser seg og kan være smitteførende i tre til fem dager. En tommelfingerregel er at man er smitteførende så lenge man har feber.

Hvordan diagnostiseres influensa?

Svar: Hvis det tas prøve fra nese eller hals tidlig i sykdomsforløpet, kan influensavirus påvises og virustypen fastsettes. Det kan også tas blodprøve for å påvise antistoffer i blod. Men vanligvis diagnostiseres influensa på grunnlag av typiske symptomer som plutselig innsettende feber, frysninger, hodepine, hoste og verkende kropp.

Hvem anbefales å ta influensavaksine?

Svar: For influensasesongen 2012/2013 anbefales følgende risikogrupper influensavaksinen:

  • Alle fra fylte 65 år
  • Beboere i omsorgsbolig og sykehjem
  • Gravide etter 12. svangerskapsuke (gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon).
  • I tillegg barn og voksne med diabetes mellitus, type 1 og 2, kronisk luftveissykdom, kronisk hjerte-/karsykdom, kronisk leversvikt, kronisk nyresvikt, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, nedsatt infeksjonsforsvar eller betydelig fedme (BMI over 40).
  • Vaksinen er også anbefalt til personer med ofte og nær kontakt med personer som er spesielt utsatt, for eksempel helsepersonell, pårørende mv.
  • For sesongen 2012/2013 er vaksinen anbefalt svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser.

Hvis jeg er ung og sprek, bør jeg da vaksinere meg?

Svar: For unge, friske mennesker vil gjennomgått influensa ofte gi en god beskyttelse i flere år mot senere smitte av det samme viruset, samt nært beslektede stammer av det. Influensavaksine er derfor ikke spesielt anbefalt til friske yngre, men det er ikke skadelig å ta vaksinen. De som lever tett innpå, eller jobber med mennesker i risikogruppene, kan vurdere å ta vaksinen for å unngå å smitte disse.

Jeg fikk sesonginfluensavaksine i fjor. Trenger jeg da å ta vaksinen i år også?

Svar: Årets sesonginfluensavaksine gir beskyttelse mot de samme virusvariantene som fjorårets vaksine. Det anbefales likevel at pasienter i risiko­gruppene som ble vaksinert i fjor, vaksinerer seg på nytt. Det er to grunner til denne anbefalingen. Vaksiner mot sesonginfluensa gir kortvarig beskyttelse. I tillegg kan personer i risikogruppene, på grunn av grunnsykdom og/eller alder, ha noe svekket immunrespons ved vaksinering.

Er man immun hvis man har hatt influensa tidligere?

Svar: Kun til en viss grad. Viruset som forårsaker influensa, forandrer seg regelmessig, slik at personer som har vært smittet eller fått influensavaksine tidligere år likevel kan bli smittet med en ny stamme. På grunn av dette, samt det at beskyttelse fra vaksiner avtar i løpet av ett års tid, bør personer i risikogruppene vaksineres årlig.

Hvordan virker vaksinen?

Svar: Fra syv til ti dager etter vaksinasjonen har kroppen lagd antistoffer som beskytter mot smitte av liknende virus. Beskyttelsen varer i omtrent ett år.

Hvorfor kommer influensaen hvert år, og hvorfor gir ikke vaksinen langvarig beskyttelse?

Svar: Viruset er hele tiden i endring, og nye stammer oppstår kontinuerlig. Mennesker utvikler beskyttelse (immunitet) ved å ha vært smittet eller gjennom vaksine. Siden immunitet er knyttet til enkelte stammer av viruset, vil en ny stamme bety at man vil være mottagelig for sykdommen. Derfor må en ny vaksine utvikles. Det kan hvert år være en eller to undertyper av influensa A og en undertype av influensa B i omløp.

Har sesonginfluensavaksinen noen bivirkninger?

Svar: Influensavaksiner gir generelt få bivirkninger, men som ved de fleste vaksiner vil endel kunne oppleve litt ømhet, hevelse og rødhet på injeksjonsstedet. I blant kan en også få allmenne symptomer som lett feber og verkende muskler i et par dager, men det er ikke vanlig.

Er det noen som ikke bør vaksineres?

Svar: Personer med alvorlig allergi for hønseegg bør ikke vaksineres. Har man tidligere hatt alvorlige reaksjoner etter vaksinasjon med tilsvarende influensavaksine eller kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen, bør man heller ikke vaksineres. Barn under 6 måneder skal heller ikke vaksineres, siden sikkerhet og effekt av vaksinen ikke er undersøkt hos så små barn.

Hva gjør jeg for å bli vaksinert?

Svar: Kontakt legen din for å avtale vaksinering, eller benytt vaksinasjonsdagene i din kommune dersom dette arrangeres.

Kilde: Folkehelsinstituttet

Relevante artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Influensautbruddet har nådd toppen – men andre virus herjer også

  2. NORGE
    Publisert:

    Nå kommer den: Influensautbrudd over hele landet

  3. NORGE
    Publisert:

    Den skal dekke bredere enn i fjor. Her er 12 spørsmål og svar om årets influensavaksine.

  4. NORGE
    Publisert:

    Dette må du vite om årets influensa

  5. NORGE
    Publisert:

    Årets influensa stammer fra to virus. Det kan gjøre vaksinen mindre effektiv.

  6. NORGE
    Publisert:

    Fire middelaldrende, velfungerende mennesker innlagt på Haukeland – kritisk syke av influensa