Norge

Håper på vaksine like over jul

Hele verden venter på en vaksine som kan hindre smitte og sykdom av covid-19. Den gode nyheten er at vaksinen kan være klar innen januar. Den dårlige nyheten er Norge ikke står først i køen.

Minst seks store selskap har nå utviklet en vaksine som prøves ut på minst 10.000 mennesker. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

  • Tine Dommerud
    Journalist

Det forklarer John-Arne Røttingen som er administrerende direktør i Norges forskningsråd. Han har vært spesialrådgiver for Verdens helseorganisasjon og følger tett med på utvikling av vaksiner.

– Hvor mange er i innspurt med en vaksine nå?

– Minst seks av de store vaksineselskapene er involvert i arbeidet med eller har en egen vaksinekandidat, hvorav ett av dem er kommet til fase tre. I tillegg er det mer enn 100 mindre selskaper som utvikler covid-19-vaksiner.

Flere av disse er også i fase 3. I fase tre er det kliniske forsøket kommet dit at vaksinen testes på et stort antall pasienter, ofte ved flere regionale sentre. Utvelgelse og fordeling av pasienter til ulike grupper skjer etter strenge vitenskapelige kriterier og ved tilfeldig fordeling.

– Det er realistisk å tro at vi får kunnskap om at en av vaksinene er effektiv innen januar 2021. Da vil hele prosessen ha skjedd på ett år, og det er veldig raskt for å utvikle en vaksine, i praksis en verdensrekord, sier direktør i Norges forskningsråd, John-Arne Røttingen. Foto: Paal Audestad

– Finnes det andre metoder å prøve ut vaksiner på?

– Det er grunn til å tro at noen også vil prøver ut vaksiner gjennom Challenge-metoden.

Det innebærer at en gruppe mennesker tar vaksinen og dernest frivillig utsetter seg for smitte. Dette er en etisk vanskelig måte å prøve ut medisiner eller vaksiner på.

Hvis det kommer en vaksine som er prøvet ut på denne måten, vil det være et etisk dilemma om man kan legge slike resultater til grunn for godkjenning selv om myndighetene tillater slike forsøk.

Det er i praksis et politisk spørsmål.

Les også

Han hjalp verden med å bekjempe ebola. Nå har John-Arne Røttingen en ny dødsviktig jobb.

– Hvorfor tar det så lang tid å få vaksinen?

– Først tar det lang tid å utvikle en vaksine. Man må gjennomføre mange studier, fra laboratorier til dyreforsøk, og så utprøving på mennesker gjennom tre typer kliniske studier.

Vanligvis tar dette minst syv–åtte år.

Det er likevel realistisk å tro at vi får kunnskap om at en av vaksinene er effektiv innen januar 2021.

Da vil hele prosessen ha skjedd på ett år, og det er veldig raskt for å utvikle en vaksine, i praksis en verdensrekord.

Men så vil det også være en utfordring å produsere disse vaksinene i storskala. Å tilvirke en slik vaksine vil kreve helt spesielle produksjonslokaler, og selv i Norge har vi i dag ikke lokaler der man kan produsere vaksiner til mennesker.

Vi snakker ikke om 1000 doser, verden trenger flere milliarder doser. Dette preger den internasjonale debatten. Mange store land har inngått direkte samarbeid med legemiddelfirmaer, og USA har hittil inngått samarbeidskontrakter med seks firmaer, hvor hver enkelt kontrakt er verdt 1–2 milliarder amerikanske dollar.

Også EU er i dialog med firmaer. I tillegg er det etablert en internasjonal mekanisme for både høy- og lavinntektsland, og Norge vil trolig kunne bli en med i en av disse avtalene.

– Hvordan kan dere stole på tilbyderen og at vaksinen er god nok?

– For å ta i bruk vaksinen må den godkjennes, og man må få dokumentasjon på forskningen, alle fulle data og resultatene som foreligger. Myndighetene må ha full tilgang til de forsøkene som er gjennomført.

– Hvis den blir klar i 2021, når vil vi få den?

– Vi i Norge vil nok ikke være i den aller første rekken. De kontraktene som sikrer de første millionene doser, er allerede gjort. Norge vil gradvis få tilgang til vaksinedoser og vil nok ikke få nok vaksiner til å vaksinere hele befolkningen. De første vaksinene vil trolig bli prioritert til helsepersonell og til dem i risikogruppene.

– Hvor effektiv kan en vaksine være?

– Vi vil ha ganske gode data på hvor effektive vaksinene er. Vi vil vite om den beskytter mot alvorlig sykdom, eller om de også beskytter mot selve infeksjonen slik at man ikke blir smittsom og kan smitte videre.

Det første er viktig for å redusere sykdom og sikre kapasitet i helsevesenet. Det siste er det viktigste for å kunne stoppe spredningen.

Vi vil også ha kunnskap om de vanlige bivirkningene og omfanget av dem. Men vi vil ikke ha kunnskap om de sjeldne bivirkningene som først vil vise seg ved utstrakt bruk.

Et eksempel på dette er jo langtidseffektene etter vaksinen mot svineinfluensa, der noen fikk narkolepsi. Dette er vanskelig å forsikre seg mot.

  1. Les også

    Korona-vaksinen vil koste maks 360 kroner

  2. Les også

    Slik ligger vi an: Dette er utfordringene med koronavaksinene | Roar Gudding og Tore S. Tollersrud

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Vaksine
  3. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. NORGE

    Færre følger Høies koronaråd. De unge følger dem i minst grad.

  3. NORGE

    Smitte blant innvandrere: En av to koronapasienter i Norge er født i et annet land

  4. NORGE

    Ingen holdepunkter for at nye virusendringer vil gi mer alvorlig sykdom

  5. NORGE

    Minkfarmer i flere land har hatt koronautbrudd. I Norge er det ennå ikke påvist smitte hos dyr.

  6. NORGE

    Teststasjon i Bergen fortsatt stengt på grunn av kullosforgiftning blant ansatte