Norge

Danmark: 90 prosents nedgang i ekstremt premature fødsler under koronaen. Norge: Ingen endring.

Ny studie viser 90 prosent nedgang i antall ekstremt premature fødsler i Danmark under koronanedstengningen. Det får norske leger til å heve øyenbrynene.

Norske leger stusser over de danske tallene. Medisinsk fødselsregister i Norge ser ikke samme trend. Flemming Krogh / Ritzau Scanpix

  • Morten Schwencke
    a-magasinet@aftenposten.no
  • Tine Dommerud
    Journalist

Antallet ekstremt premature fødsler i Danmark falt med 90 prosent etter at landet koronastengte. Det viser en landsdekkende undersøkelse gjennomført av Rigshospitalet og Statens Serum Institut.

Forskerne har sett på fødsler i tidsperioden 12. mars til 14. april og sammenlignet tallene med samme periode de fem foregående årene. De fant en drastisk nedgang i antall fødsler før uke 28. Dette kalles ekstremt for tidlig eller ekstremt prematur fødsel.

Les også

Rolf kom til verden 15 uker for tidlig: – Det første døgnet var det veldig usikkert hvordan det ville gå.

Smitteverntiltakene i Danmark har lignet dem vi har hatt i Norge. Men det har ikke skjedd endringer i norske fødselstall under nedstengningen, viser statistikk som Folkehelseinstituttet har hentet inn for Aftenposten.

– Hvis dette er sant, at sosial distansering fører til færre svangerskapskomplikasjoner i tidlig fødsel, er det ganske sjokkerende. Da må vi se på om vi skal endre rådene for hvordan gravide skal oppføre seg under graviditeten, sier Hely Katariina Laine, avdelingsleder ved fødeavdelingen på Oslo universitetssykehus (OUS).

Hun er en av flere norske leger som er svært skeptiske til det danske funnet.

Ingen endring i Norge

Det er ikke gjennomført en tilsvarende studie i Norge. Men Aftenposten har vært i kontakt med alle de store sykehusene som har kapasitet til å ta imot barn født så tidlig i svangerskapet.

Alle fødeavdelingene melder om normal praksis, både i antall fødsler og premature fødsler. Den nasjonale fødselsstatistikken føres i Medisinsk fødselsregister (MFR) ved Folkehelseinstituttet (FHI) som på oppfordring har hentet inn foreløpige tall.

I samme periode som danskene har undersøkt, ble 11 barn født i Norge før uke 28. Det utgjør 2,3 promille og ligger omtrent på gjennomsnittet for de siste fem årene: 2,1 promille.

– Vi mener derfor at vi med sikkerhet kan si at vi ikke ser en nedgang i barn født ekstremt prematurt, sier overlege ved Medisinsk fødselsregister Ferenc Macsali.

Professor svært skeptisk

– Det første jeg tenkte da jeg så den danske studien, var at dette var veldig oppsiktsvekkende tall, men at jeg ikke helt klarte å tro på dem, sier professor og klinikksjef på Kvinneklinikken ved St. Olavs hospital, Kjell Åsmund Salvesen.

Han ser med skepsis på at den danske studien bare finner nedgangen for ekstremt premature fødsler. For fødsler mellom uke 28 og 37, som også regnes som premature, er det ingen nedgang. Dermed tror Salvesen at de oppsiktsvekkende tallene er en statistisk tilfeldighet.

– Kan mindre stress og bedre hygiene under nedstengningen ha spilt inn?
– Jeg er skeptisk til at det skal spille inn. Det er gjerne en forhistorie som ligger bak en for tidlig fødsel. At det plutselig skal skje en dramatisk reduksjon når samfunnet stenges ned i halvannen måned, mener jeg blir spekulativt. Selv om en studie er statistisk signifikant, kan det likevel handle om tilfeldigheter.

Dette er Ferenc Macsali ved Medisinsk fødselsregister helt enig i.

– Jeg tror dette er en statistisk tilfeldighet. Selv om noe er signifikant, betyr det ikke at det er sant, sier han.

Tror ikke tallene lyver

En av forskerne bak den danske rapporten, Morten Breindahl, har fått tilsendt de norske tallene og kommentarene fra de norske kollegene. Han tror ikke at tallene lyver.

– Vi har et veldig stort tallgrunnlag. Det gjør at vi må regne resultatet som svært signifikant. Det betyr at risikoen for at dette er en tilfeldighet, er veldig liten, sier Breindahl, som leder nyfødtavdelingen på Rigshospitalet.

Han synes tallene fra Norge er interessante og håper at også Sverige og Finland finner frem til sammenlignbare tall. Studiet sier ikke noe om årsakene til endringen, men dette er Breindahl og forskerne i gang med å finne ut av.

Han finner det sannsynlig at endringene har å gjøre med at samfunnet ble stengt ned. Fysisk nærkontakt har vært drastisk redusert, og hygienen har vært bedre.

– Det er en mulighet for at mindre stress og bedre hygiene fører til færre infeksjoner. Det vet vi altså ikke sikkert ennå. Men vi syntes resultatene var så oppsiktsvekkende at vi ville dele dem med én gang.

Mulig årsak: Befolkningstetthet

– Hvordan kan tallene i Norge være så forskjellige fra de danske?

– Vi kan bare spekulere, men en hypotese kan være at det har med befolkningstetthet å gjøre, sier Breindahl.

I Danmark bor det i gjennomsnitt 137 personer pr. kvadratkilometer, ifølge FN. Til sammenligning bor det bare 15 mennesker pr. kvadratkilometer i Norge. Disse tallene varierer stort mellom bygd og by, men i sum er uansett befolkningstettheten langt høyere i Danmark. Breindahl spekulerer på om det at folk bor tett, har vært en risikofaktor som er redusert under nedstengningen, men understreker at dette bare er en teori.

– Det hele er veldig rart

– Man kan spekulere på om den sosiale avstanden og hygiene har hatt en effekt. Men samtidig er det vanskelig å se for seg at det skal utgjøre en så stor forskjell som man ser i den danske studien. Det hele er veldig rart, sier Hely Katariina Laine ved OUS.

Hun har lest studien nøye og er svært i tvil om resultatet. Om de danske tallene viser seg å stemme, kan de potensielt bli viktige for hvordan man vurderer risiko for gravide i fremtiden.

– Det er veldig spesielt, for vi har ikke gjort noe annet som samfunn enn å ha mindre kontakt med hverandre. Hvis dette stemmer, kan det være at denne væremåten gjør at gravide blir mindre utsatt for infeksjoner.

Les også

Det er trygt å føde på norske fødeavdelinger. Også under koronapandemien.

Mener studien bør brytes ned

Forskningsleder for Kvinneklinikken ved OUS, Anne Cathrine Staff, mener den danske studien bør brytes ned i ulike grupper gravide som har hatt en nedgang i premature fødsler. Det vil eksempelvis være relevant å sammenligne resultater for slanke og overvektige, immigranter og danskfødte eller kvinner i fysisk harde yrker og kvinner i fysisk lette yrker.

– Spørsmålet er om nedgangen er større i enkelte grupper enn i andre. Slike opplysninger kan være viktige for å forstå resultatene. Vi kan bruke denne studien for å forstå mer om hvilke ytre faktorer som påvirker morkakefunksjonen og for tidlig fødsel.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Svangerskap
  2. Koronaviruset
  3. Fødsel

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Hvor er de premature babyene, spurte doktoren. Land i hele verden opplever kraftig nedgang i for tidlig fødte.

  2. NORGE

    Mindre effekt ventes i Norge etter lovende legemiddelfunn for korona i britisk studie

  3. NORGE

    Den mest inngripende forskriften i Norge siden krigen ble behandlet på to timer

  4. NORGE

    Sover du dårligere etter koronapandemien? Nå vil forskere ha din soveromsinfo

  5. NORGE

    Vil øremerke midler til kreftpasienter som har ventet

  6. NORGE

    Tusenvis av demonstranter tett i tett: – Øker risikoen for spredning betydelig