Barneombudet: – Jeg er redd en stor gruppe barn vil henge etter
Barneombud Inga Bejer Engh er bekymret for at mange barn og unge fortsatt må bære unødvendig store konsekvenser av koronatiltakene. – Jeg er bekymret for at noen skoler bryter retten til opplæring, sier Engh.
Skolene er åpnet igjen for alle elever, men barneombud Inga Bejer Engh er bekymret for at det er for store forskjeller mellom skoler og kommuner i utdanningstilbudet som gis til barn og unge.
Det skriver hun i et brev til Kunnskapsdepartementet. Der ber hun regjeringen om å kartlegge om rettighetene til opplæring oppfylles og iverksette tiltak.
– Det blir mer og mer tydelig at det er store forskjeller mellom kommuner og mellom skoler. Retten til utdanning handler også om mengde og kvalitet. Regjeringen må se hvordan det ser ut der ute. Skoler eller kommuner som ikke innfrir barnas rett til utdanning, må kompensere med tiltak, sier Engh.
Miriam (11) får 17 timer i klasserommet pr. uke. På Camilles (11) skole får 5.-klassingene bare fire.
– Vi er bekymret for store ulikheter i antall timer som gis på skoler
Aftenposten skrev mandag at det varierer mye hvor ofte elevene nå får være på skolen. Mange skoler deler opp skoleuken mellom undervisning i klasserom, hjemmeskole og uteskole for å kunne følge smittevernreglene. Skoler med mye plass og nok ansatte kan gi elevene fulle skoledager, mens på andre skoler får elevene bare fire timer undervisning i klasserom pr. uke.
Engh mener nåværende smitteverntiltak for skolene ser ut til å føre til at flere elever i dag ikke får et fullverdig utdanningstilbud.
– Vi har sett under koronakrisen at det er store forskjeller i kvaliteten på hjemmeundervisningen. Mange barn klarer ikke å nyttiggjøre seg denne, for eksempel på grunn av læringsvansker eller fordi foreldrene av ulike grunner ikke kan hjelpe dem. De store ulikhetene vi nå ser i utdanningstilbudet som gis på skolen, kan forsterke de faglige og sosiale forskjellene, sier Engh.
Hun er bekymret for store ulikheter i antall timer som gis på skoler, personale som omdisponeres, organiseringen av undervisningen, og at barn med særlige behov ikke får oppfylt sine vedtak.
– Forskjellene kan tyde på at regelverket tolkes og praktiseres svært ulikt, og at skolene er ulikt rustet til å møte de praktiske utfordringene som ligger i smittevernreglene, sier Engh.
Noen elever snakket med læreren kun én gang i løpet av flere uker
– Kommunene har som skoleeier et lovpålagt ansvar
I brevet til departementet ber Barneombudet regjeringen om å:
- Raskt komme med tydelige føringer og tiltak for å sikre mer likeverdige utdanningstilbud.
- Jevnlig evaluerer smittevernreglene for skolene slik at de ikke er strengere enn det som til enhver tid er nødvendig ut fra smittevernfaglige råd.
- Undersøke om skolene tolker smittevernreglene strengere enn det som er anbefalt av myndighetene.
- Undersøke om kommunene har og prioriterer de nødvendige ressursene til å oppfylle elevenes rettigheter.
- Sørge for at kartleggingene særskilt ber om informasjon om tilbudet til barn i sårbare situasjoner og om de får oppfylt sine rettigheter, blant annet retten til spesialundervisning eller særskilt språkopplæring.
Bejer Engh mener også regjeringen bør stille tydeligere krav til kommunene.
– Kommunene har som skoleeier et lovpålagt ansvar for å sørge for at barns rettigheter oppfylles. Vi er bekymret for at noen kommuner ikke følger opp dette ansvaret på en god nok måte og at tilbudene som gis ikke er likeverdige, sier Engh.
