Velg riktige klær til jobben
Er det greit å gå i sandaler og singlet på jobb? Hva med joggebukse? Ansatte fra fire bransjer og Aftenpostens jobbekspert svarer.
Aftenpostens rekrutteringsekspert Guri Larsen er direktør i Adecco Select. Hun mener starten på arbeidsforholdet vil bli bedre og mykere dersom man på forhånd tenker gjennom hvilke klær som passer til jobben.
— Det er kjedelig å komme stivpyntet hvis kleskoden er uformell, eller motsatt, sier Larsen.
Derfor vil man ofte få beskjed på forhånd om hvilken kleskode som gjelder derosm man blir rekruttert via et rekrutteringsselskap.
— Konsulenten vil fortelle hvilke bransjer som har en formell og hvilke som har en uformell kleskode. Man vil med en gang merke om ens egen klesstil passer inn, sier Larsen.
Men hvilken kleskode gjelder egentlig i de ulike bransjene?
Følg Aftenposten Jobb på Facebook!
Reklamebransjen
Prosjektleder Jannicke Platou i reklamebyrået SMFB beskriver kleskoden på kontoret som avslappet.
Maktsymbolet er blitt trendy
— Men de fleste kler seg etter det siste i motebildet og gjerne kreativt. Vi jobber i en kreativ bransje og dette bør også speiles i klærne. Du kan gå med den stilen du selv ønsker, bare du er fresh.- Men det er ikke ok å gå i joggebukse og klærne skal ikke se for slitte ut, sier hun.
I kommunikasjonsbyrået Gueelmuyden.Kiese brukes nå slipset for å være trendy, ikke for å være formell.
Men shorts er bannlyst selv om sommeren, sier byråets egne interne kodeks.
Advokatbransjen
Advokat Elisabet Døsen i Kluge Advokatfirma DA sier kleskodeksen i bransjen er å være pent antrukket.
I praksis vil det si at det ikke er lov til å gå med olabukser. Men kvinner i bransjen kan gå med både bare skuldre og sko med åpne tær, så lenge antrekket er pent.
— Men jeg er nok blant dem som pynter seg mest på jobb.
Stadig flere bruker profesjonelle for å finne jobbklær
Selv går Døsen mye i kjoler og skjørt med bluser og blazere til. — Det går mye i svart og grått. Personlig ville jeg ikke følt meg bekvem i fargerike klær på jobb.
Skatterettsadvokat Cecilie Nedrelid er et økende antall karrièrekvinner som får profesjonell hjelp til å finne jobbklær.
Klesvalg kan ifølge eksperter være avgjørende for om du klatrer på karrièrestigen eller ei. Det nye er såkalt «power-dressing» - der du kler deg i sterke farger, inspirert av sterke kvinner som presidentfrue Michelle Obama.
Servicebransjen
Butikkmedarbeider på H&M Ingrid Stenersen beskriver kleskoden på jobb som stylet.
- Jeg kler meg gjerne litt finere enn hjemme og tenker at antrekket skal ha en helhet. Men det aller viktigste når man skal jobbe her er behagelige sko, ettersom vi går rundt hele dagen.
Stenersen mener det meste er tillatt, unntatt klær med store logoer for andre merker eller klær som kan støte kundene.
— Jeg ville ikke valgt å ha på de aller korteste shortsene på jobb.
Bygningsbransjen
Sikkerhetsutstyret er hovedprioritet når bygningsarbeider Erik Osvold i Bjørvika Utvikling velger sitt jobbantrekk for dagen.
— Signalbukser og vernesko og hjelm, oppsummerer han.
- Den norske mannen foretrekker olabukse og fritidsklær
På overkroppen bruker han som regel en t-skjorte som han har fått av arbeidsgiver. — Hvordan ville man blitt oppfattet dersom man hadde kommet på jobb i skjorte?
— Som dandy. Det går ikke.
- Snakk med folk
Guri Larsen anbefaler å kle seg nøytralt men pent første dag på jobb, og så tilpasse klærne når man ser hva andre går i.
— Kleskoden er veldig forskjellig fra bransje til bransje slik eksemplene over viser. Hvis man er usikker kan man kle seg kke for mye ene eller den andre veien. Deretter kan man hente seg inn den andre dagen etter at man har sett hvordan de andre går kledd, sier
Larsen anbefaler også at man snakker med folk man kjenner som jobber i ulike bransjer i offentlig og privat sektor for å høre hvordan man kler seg på deres arbeidsplass.
— Hvis man bommer helt på klesstilen tror jeg det har mest å si for deg selv. Men hvis det er en arbeidsplass med mye kundekontakt og hvor det forventes at man kler seg formelt nok arbeidsgiver reagere hvis man er for lite formell i klesveien. Da vil man trolig få høre det.
Denne saken ble først publisert i juni 2010 og gjennomgått, oppdatert og utvidet av Aftenpostens redaksjon sommeren 2013.
