Norge

Etterutdanning gir lønnshopp

Valeria Araya fikk ny lederstilling og 350.000 kroner mer i lønn etter at hun tok etterutdanning. En rapport fra forskningsstiftelsen Fafo slår fast at åtte av ti mener de gjør en bedre jobb etter at de har gjennomført videreutdanning.

Valeria Araya brukte mye av fritiden på etterutdanningen, men forsakelsen betalte seg i form av ny lederjobb og lønnshopp.
  • Silje Berggrav

— Jeg forsaket mange kvelder, helger og ferier. Det ble ikke mye sosialt de tre årene. Men det var verdt det, sier Araya, som gikk fra en stilling som produktsjef ved Kraft Foods Norgeskontor til en prosjektlederstilling ved selskapets hovedavdeling i Zürich.

Den disiplinerte studenten på BIs deltidsprogram Master of Management ble kåret til beste student med A i alle fag. En måned etter eksamen ble hun tilbudt lederstillingen i Sveits.

— Det passet godt privat, og var et spennende karrieresteg. Levekostnadene er høyere i Sveits enn i Norge, men det økte lønnsnivået gir muligheter for god levestandard og reiser rundt i Europa. Her er jeg bare en kort togtur unna München, Milano og Paris, sier Araya.

Karrièremuligheter

En rapport fra forskningsstiftelsen Fafo slår fast at åtte av ti mener de gjør en bedre jobb etter at de har gjennomført videreutdanning. Rapporten viser også at ni av ti som tok etterutdanning ved BI i 2011, sier også utdanningen har påvirket karrièremuligheten deres. Nær halvparten har tatt et steg opp på arbeidsplassen, mens 15 prosent har byttet arbeidsområde.

Nesten halvparten har fått nye arbeidsoppgaver etter endte studier.

Samtidig synes hver tredje ansatt de deltar for lite i utdanning og opplæring, viser Fafo-rapporten. Og det er særlig arbeidstagere med høyere utdanning som etterspør mer kunnskap.

Ledelse og administrasjon er det klart mest utbredte enkeltfaget blant arbeidstagere som tar etter- og videreutdanning. Men også næringslivsfag, juss, samfunnsfag, helse- og sosialfag, lærerutdanning, pedagogikk, IKT og naturvitenskap er populære fag. Offentlig sektor deltar aller mest i etterutdanning, mens privat næringsliv – olje- og kraftbransjen især – satser mye på kursvirksomhet.

Les også

De gjorde helomvending i karrièren

Selvutviklende

Etter 14 år i ulike stillinger i Kraft Foods hadde Valeria Araya mye praktisk erfaring, men savnet papirer og teoretisk kunnskap. Hun gikk i gang med en treårig videreutdanning ved siden av fulltidsjobb.

— Jeg hadde motivasjon og lyst til å gå i gang, og lærte mye av å møte studenter fra andre selskaper og bransjer. Det ga meg en boost å skjønne at jeg hadde mye mer kunnskap enn jeg var klar over. Utfordringen er å tørre å vise seg fram internt i selskapet, mener hun.

De første par årene lærte hun mye om å utvikle strategier, presentere gode ideer for ledelsen og teoretisk kunnskap for å forstå selskapets visjoner.

— Jeg begynte å forstå mer av hva som ligger bak de fine ordene, og fikk en større helhetsforståelse av selskapet: hvordan man tenker fra A til Å gjennom hele produksjonen, forteller hun.

Det tredje og siste året, om samspill og ledelse, hadde særlig fokus på selvutvikling som leder.

— Å se seg selv med andre perspektiver er særlig nyttig når man skal jobbe med prosjektledelse. Vanligvis tenker man ikke så mye over hva man gir til andre. Men god ledelse er avhengig av at du ser deg selv med andres øyne, og er åpen for at en person du ikke fungerer så godt med, kanskje ikke bare skyldes den andre, men også deg selv. Hvis jeg ikke hadde tatt det siste året, vet jeg ikke om jeg hadde turt å ta denne jobben, sier Araya.

Følg Aftenposten Jobb på Facebook

Les også

  1. Velger jobb på øverste hylle

  2. Nordmenn på stigende kurs

  3. Velger barna fremfor jobb