Nettsperren kan enkelt lures
Ved hjelp av proxy og VPN kan man ganske enkelt lure sperrene som for eksempel nekter deg å se nett-TV fra andre land. Her er triksene nettbransjene hater.
Du liker kanskje å se på Internett som en anonym, global greie, men de siste årene har det blitt stadig mer klart at det ikke bare handler om å komme seg på nett – det handler også om hvor i verden du er når du kobler deg til. Noe nettinnhold er nemlig eksklusivt for visse geografiske regioner, noe som kanskje spesielt merkes dersom du er glad i musikk og TV.
TV fra utlandet
Forsøker du for eksempel å koble deg opp mot den personlige nettradioen Pandora, eller se TV-serier på Hulu, får du beskjed om at du er på feil side av kloden. Dette er en trend i flere land, BBC har for eksempel satt sine restriksjoner – og vi skal ikke glemme at NRKs Nett-TV holder stengt for deg som av en eller grunn skulle befinne deg utenfor Norges grenser.
Sperrer på jobb og skole
I tillegg til dette kan vi nevne eksempler som sperring av Facebook (og andre nettsider) på arbeidsplasser og skoler, pluss nettsensuren vi finner i visse land. En annen glohet potet er dessuten EUs datalagringsdirektiv (DLD), som i fremtiden skal sørge for at våre bevegelser på nett blir registrert og lagret.
Les også: Slik surfer du anonymt (hos Hardware.no
Selv om Internett er fritt – på den måten at det er bygd på frie standarder og ikke har eiere, ser man også et økende ønske om å kontrollere, begrense og overvåke flyten av informasjon.
Men det lar seg også gjøre å «jukse litt».
Proxy — en liten omvei
Dersom du vet litt om hvordan Internett virker, vet du at IP-adresser er det som gjør at det hele fungerer. IP-adressen forteller datamaskinen som din PC kommuniserer med hvilken informasjon som skal til akkurat deg, og hvor i verden du holder til. Og siden begge deler enkelt kan logges, er det lite privatliv på nett.
Det finnes to hovedmetoder for å være litt mer anonym på. Den ene er å la nettrafikken vår gå via en mellomtjener eller proxyserver, ofte kun kalt «proxy». Den andre er å bruke et VPN – virtuelt privat nettverk.
Proxy er altså en mellomtjener, en datamaskin som står mellom PC-en din og serveren den kommuniserer med. Proxyen har som jobb å opptre på vegne av datamaskinen, og videresende informasjon frem og tilbake.
Det vil si at når du besøker et nettsted eller laster ned en fil (over http) via en proxy, vil denne proxyen fremstå som data— maskinen som sender og mottar alle data. Deg og din IP-adresse vil være skjult, og kun proxyen vet at informasjonen den mottar skal sendes videre til deg. Her snakker vi altså om såkalte anonyme proxyservere. Det finnes også transparente proxyer som ikke gjemmer den opprinnelige IP-adressen.Fordelen med en proxy er altså at den kan skjule hvem du er og hvor du opererer fra, noe som vil si at du kan slippe unna begrensninger som går på landegrenser og tilbydere. Men proxyservere har også noen ulemper.
Siden deres IP-adresser kan bli brukt til mye rart blir populære proxyer lett svartelistet av populære nettjenester. Nettrafikken blir dessuten sjelden kryptert, noe som betyr at informasjon (inkludert brukernavn og passord) lett kan snappes opp. Det blir da et spørsmål om hvor mye du kan stole på tjenesten, i tillegg til at gratis proxyservere har en tendens til å være gjerrige på båndbredden.
VPN – tunnel i nettet
Virtuelle private nettverk (VPN) fungerer på en litt annen måte, noe som også er grunnen til at de fleste foretrekker et VPN over en vanlig proxy. Her opprettes det en kryptert nettverksforbindelse direkte mellom din datamaskin og VPN-serveren den kobler seg til – dette beskrives gjerne som en egen «tunnel» gjennom Internett.
Det vil si at datatrafikken mellom disse to punktene forblir privat og ikke havner på avveie, og for resten av verden fremstår din datamaskin som den er på VPN-serverens lokalnett. Hvis du kobler deg mot en VPN i USA, vil du altså få en amerikansk IP-adresse.En annen fordel med VPN i forhold til en standard proxy er at den gjør jobben med mer enn kun nettlesertrafikk – ALLE data inkludert e-post, chat og VoIP (nettelefoni) går over VPN, og blir derfor private. Surfer du ofte på åpne trådløse nettverk vil krypteringen gjøre at du også er beskyttet på disse.
Les også: Slik surfer du sikrere på åpne nettverk (hos Hardware.no)
Ulempen med VPN er at de har en tendens til å koste penger – typisk fra 5 til 25 dollar i måneden. For de dyrere tjenestene får du som regel høyere båndbredde og muligheten til velge mellom en rekke servere spredt rundt i verden, noe som i praksis betyr at du kan surfe fra Russland i det ene øyeblikket og fra USA i det neste.
Det neste innen "sikkerhet"?
I takt med sensur og overvåkning har VPN de siste årene gått fra å være noe bare bedrifter roter med til å bli en god forretningsmulighet. Stadig flere kommersielle VPN-tilbydere tilbyr noe som hovedsaklig ser ut til å være fri tilgang på nettjenester.
Ikke mulig å overvåke trafikken
Samtidig har våre kjære folkevalgte i all sin visdom banket gjennom et mer eller mindre populært datalagringsdirektiv. Vi skal ikke se bort fra at de som setter ekstra pris på privatlivet vil vurdere et stødig VPN til en server i et land som ikke har denne formen for overvåkning. Kanskje dette er det neste store innen «sikkerhet».
Her er Mac-programmene du bare må ha
Om du skulle lure på det vil datalagringen, i følge direktivet, fremdeles registrere at det er en kobling mellom deg og VPN-serveren om du skulle bruke dette. Men innholdet vil som nevnt være kryptert, så data om hva slags tjenester du bruker vil ikke kunne tydes. Og selvfølgelig vil det ikke være mulig å registrere hva som skjer fra VPN-tunnelens endepunkt og videre ut på nettet.Som tilfelle er med proxyservere bør du heller ikke her være ukritisk til tilbyderen. Det finnes som nevnt mange VPN-tjenester, men som med så mye annet er ikke alle like seriøse.
Les mer: Lyst til å prøve en proxy eller VPN? Slik gjør du det(hos Hardware.no)
Flere: nyttige guider
