Dommer blir gratis tilgjengelig for alle
Dommer fra norske domstoler skal nå bli digitalt tilgjengelige i anonymisert form for alle.
De fire regjeringspartiene ble i justiskomiteen på Stortinget tirsdag kveld enige om å gjøre alle rettsavgjørelser tilgjengelige for alle.
– I Norge er alle lover åpne for alle. Men dommer er også en veldig viktig rettskilde. For å vite hva som er rett og galt, må vi vite hvilke dommer som er avsagt, sier justiskomiteens nestleder Peter Frølich (H) til Aftenposten.
Et abonnement for å få tilgang til norske dommer kan i dag koste 15.000 kroner, ifølge Frølich.
– De fleste vestlige land har skjønt at dette er et viktig prinsipp, men av en eller annen merkelig grunn har vi i Norge valgt å ha dommene gjemt bak høye betalingsmurer. Det holder ikke prinsipielt sett og er rett og slett ikke godt nok, sier Frølich.
I første omgang skal det gjelde alle dommer i norske tingretter, lagmannsretter og Høyesterett. Det vil også omfatte andre rettsavgjørelser som kjennelser og andre beslutninger og vedtak.
– Det vil også så langt det lar seg gjøre, gjelde tidligere dommer som allerede er digitalisert, sier Frølich.
– Trenger ikke være dyrt
Domstolsadministrasjonen får i oppdrag å nedsette en arbeidsgruppe. Gruppen skal finne ut hvilke tekniske og reguleringsmessige detaljer som må endres, samt økonomiske rammer, for at tjenesten skal kunne lanseres.
Frølich fremholder at dette ikke trenger å være dyrt. Han ser for seg en nettside med en portal som har en grunnleggende søkefunksjon slik at man kan finne dommene man leter etter.
– Det trenger ikke koste så altfor mye. Det finnes systemer for å anonymisere dommene. Så trenger man en server for å lagre informasjonen og kanskje en redaktør. Mer komplisert trenger det ikke være, skisserer Frølich.
– Men dette er detaljer som domstolsadministrasjonen må finne ut av.
Trer i kraft neste år
Justiskomiteen har funnet midler i statsbudsjettet for 2020, og prosjektet er bevilget 1,5 millioner kroner. Det skal dekke arbeidsgruppens oppgaver, og det resterende beløpet skal gå til selve gjennomføringen. Oppstart vil dermed forhåpentlig være i løpet av våren eller sommeren neste år, sier Frølich.
– Alle som har kjennskap til offentlige IT-prosjekter, vet at veien er kort til at dette kan koste et par hundre millioner kroner. Det kommer absolutt ikke til å skje her. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, sier Frølich.
Ifølge Domstolsadministrasjonen avsies det ca. 30.000 tingrettsdommer i året, 3000 lagmannsrettsdommer og 105 dommer i Høyesterett.
– Vi holder det enkelt og greit. Alle norske borgere skal ha ubetinget rett til å vite hvilke dommer som er avsagt, sier Frølich.
Idealister tapte i Høyesterett
Som inspirasjon viser Frølich til prosjektet rettspraksis.no som hentet dommer fra andre tjenester og la dem ut gratis på nettet. To av personene bak prosjektet, Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone, ble saksøkt av Lovdata og tapte til slutt i Høyesterett i høst.
– De kjørte en idealistisk sak og prøvde å få til dette selv. De tapte til slutt i Høyesterett, men vant mitt og veldig mange andres hjerter. Det var åpenbart prinsipielt riktig, sier Frølich.
– Det er ingen opphavsrett til dommene, men det er knyttet rettigheter til katalogiseringen av dem, forklarer Frølich.
Håkon Wium Lie er fornøyd med at det nå lanseres en egen tjeneste inspirert av arbeidet de har gjort.
– Det er flott at Stortinget og regjeringen ser det prinsipielle i arbeidet som rettspraksis.no har gjort. Allmen tilgang til dommer er viktig for rettssikkerheten i Norge, og i 2019 betyr det søkbart på nett, sier Lie.
