Norge

- Det er ikke mulig å innfri klimaforliket innen 2020

- Det er ikke mulig å innfri klimaforliket innen 2020, sier Høyres miljøpolitiske talsmann, Nikolai Astrup.

Klimameldingen står ikke til troende, mener Høyres Nikolai Astrup. OLAV OLSEN

  • Robert Gjerde

For to uker siden klasket miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) en lenge bebudet klimamelding på bordet — med alle målene i klimaforliket intakt. Nå varsler Nikolai Astrup (H) at det bare er å glemme å oppfylle målene i klimaforliket innen tidsplanen.

Les også

Dobler CO2-avgiften for oljeindustrien

- Det er helt urealistisk å nå målet om to tredjedels kutt innen 2020. Det er for kort tid igjen. Og på de områdene der det bør foretas store kutt, f.eks. samferdsel, vil tiltak som vedtas nå først få virkning etter 2020. Det tar tid å flytte trafikanter fra vei til bane, fordi banen må bygges først.Astrup presiserer at han likevel vil ha en mer ambisiøs og forpliktende klimapolitikk enn den Regjeringen har lagt frem.

Etter at klimameldingen — som er Regjeringens, oppskrift på hvordan målene i klimaforliket skal oppfylles - hadde vært utsatt flere ganger, ble den mottatt delvis jublende av miljøbevegelsen da den kom.

Miljøorganisasjonene kunne knapt begripe at Ap hadde gått med på å beholde de ambisiøse målsettingene fra 2008. Nå kan det vise seg at gleden blir kortvarig.

Hull på byllen

Før helgen ble Høyres Nikolai Astrup utpekt til saksordfører for Stortingets arbeid med meldingen. - Regjeringen har ikke gjort jobben sin. Nå må realisme erstatte symbolpolitikk, sier han, og forklarer:

- Ap, SV og Sp rir to hester. De lar målene ligge fast, men legger frem en melding som ikke er i nærheten av nå målene. Den tar ikke høyde for at vi har vedtatt enstemmig at vi skal ha en betydelig oljeproduksjon, noe som i seg selv bidrar til større utslipp enn forutsatt i 2020.

Dyr CO2-fangst

Skulle det bli borgerlig flertall neste år, og regjeringsskifte, vil Høyre og Frp få hånden på rattet i klimapolitikken, trolig med støtte fra et Ap i opposisjon. Han sier Regjeringens klimamelding i seg selv er en bekreftelse på at målene i forliket ikke vil bli nådd.

- Mange av tiltakene Regjeringen foreslår, vil i realiteten ikke kutte utslipp, bare forhindre utslippsvekst. Det er også viktig, men bringer oss ikke nærmere målene i forliket. Og når regjeringen har brukt en tredjedel av forliksperioden på krangel, sier det seg selv at det blir vanskelig å nå målene.

Dyrt, dyrere ...

Men Astrup mener også andre forhold gjør forliket umulig å innfri.

- Fangst og lagring av CO2 er dyrere og ligger lenger frem i tid enn vi forutsatte i 2008. Målet må nå være å utvikle en teknologi som er så kostnadseffektiv at ikke bare verdens rikeste land har råd til å ta den i bruk.

- Skal 2/3-målet opprettholdes?

- I 2050 skal vi ha et lavutslippssamfunn i Norge. I det tidsperspektivet må vi ha større reduksjoner enn 20 prosent, men det er gradvis omstilling som må til. Den jobben må vi begynne på nå.

- Så du mener to tredjedeler-målet skal beholdes, men skyves ut i tid?

- Ja, vi står ved målene i forliket, men vi klarer ikke innfri dem på syv år. Men i et 2050-perspektiv skal vi ha et lavutslippssamfunn. Og vi må gjøre langt mer enn det som står i forliket innen 2050, skal vi innfri anbefalingene fra FNs klimapanel. Men det er en viktig forutsetning at det inngås en forpliktende internasjonal klimaavtale. Vi ha et globalt perspektiv. Norge bør ikke gjennomføre tiltak som bidrar til at verdens mest miljøvennlige produksjon flytter ut av landet. I Norge er industrien basert på vannkraft. Flyttes den ut, vil man isteden produsere på gass eller kull. Det vil være en katastrofe, både for miljøet og for norske arbeidsplasser.

- Men dere kan vel innfri klimaforliket hvis dere virkelig vil det? Mer elektrifisering, CO2-avgiften kan økes osv.

- Ja, alt er mulig. Men det er ikke smart. Vi kan velge å elektrifisere hele sokkelen. Det vil gi store kutt i 2020, men ha liten effekt i 2030 når feltene utfases. Men kostnaden vil være ekstrem høy. Da er det bedre å bruke penger på tiltak som vil gi permanente kutt. Som teknologioptimalisering i industrien og omstilling i transportsektoren.

- Så det blir altså for dyrt?

- Det blir for dyrt i forhold til resultatene.

Nikolai Astrup håper behandlingen av meldingen i Stortinget vil gi et bredt flertall.

- Næringslivet har lenge levd med usikkerhet om klimapolitikken. Det vi trenger nå, er bred enighet, langsiktighet og forutsigbarhet for en klimapolitikk som er ambisiøs, men realistisk.

Hva synes du om Nikolai Astrups utspill?

Eirind Sund (Ap)

Eirin Sund (Ap) - Nikolai Astrup har som saksordfører et spesielt ansvar for å gjennomføre en forsvarlig behandling av klimameldingen. Det er en god melding, og den gir et veldig godt grunnlag for bred enighet om klimapolitikken. Jeg står bak det som står i meldingen, som er et viktig utgangspunkt for det vi må gjøre med klimaet og klimapolitikken, både globalt og nasjonalt. Vi vil jeg ta i energi— og miljøkomiteen.

Lars Haltbrekken, Naturvernforbundet

Lars Haltbrekken, Naturvernforbundet - I stedet for å snakke ned mulighetene, må Høyre bruke sjansen de har til å forsterke klimapolitikken og gjøre utslippskuttene større enn Regjeringen har lagt opp til. Situasjonen er så alvorlig at vi ikke har noe annet valg enn å ta i bruk alle tiltak for å få utslippene ned. Mulighetene er der,, og løsningene finnes. Høyre spilte en uhyre viktig rolle sist. Partiet skuffer stort om de ikke bruker sjansen de har. Narurvernforbundet kommer til å stå knallhardt på for et nytt forlik som skjerper klimapolitikken. Vi får håpe at Høyre og Regjeringen også ser hvor alvorlig situasjonen er og får i land et bredt og ambisiøst forlik.

Ola Elvestuen (V) Junge, Heiko/SCANPIX

Ola Elvestuen (V)- Vi mener det er mulig å oppnå disse klimamålene. Men det vil selvsagt være vanskelig. Vi mener også at klimameldingen kunne vært mye mer offensiv og med flere konkrete tiltak.

- Det overrasker meg at Astrup som saksordfører er så defensiv når vi nå skal i gang med et arbeid. Vi ønsker forhandlinger med Regjeringen for å forbedre klimameldingen. Det er flere konkrete tiltak som må gjennomføres nå, for eksempel en omlegging til grønn skatt, for eksempel høyere avgift på fyringsolje.

- Vi kan gjøre mer også innenfor transportsektoren, satse mer på kollektivtrafikk, noe vi er nødt til å gjøre før vi kommer inn mot 2020. Vi har forventninger til at Høyre er med på å vurdere konkrete tiltak. Lokalt har vi i Oslo fått til mye med Høyre.

  1. Les også

    Høyere avgifter og raskere togutbygging

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Klimaenighet på Stortinget: Om åtte år skal feilen på dette bildet være rettet

  2. DEBATT

    Regjeringen innrømmer at klimamålene ikke nås. Samtidig takker de nei til det som virker.

  3. POLITIKK

    Solberg-regjeringen vedgår at klimamålene ikke nås

  4. POLITIKK

    Utslippskutt: SV mener det går for sakte. Men utslippene går raskere ned enn SV krevde i fjorårets valgkamp.

  5. POLITIKK

    Frp frykter symbolpolitikkk og vil bruke penger på kutt ute. Den politikken er passé, sier Ap.

  6. POLITIKK

    Regjeringen legger frem klimalov uten rettslige konsekvenser for dem som bryter den