Otavan Opisto er en tradisjonell folkehøgskole dypt inne i de finske skoger nordøst for Helsingfors. I 1997, før finner flest var knyttet til internett, bestemte skoleledelsen at de også skulle gi et online-skoletilbud til alle som av ulike årsaker ikke fullfører videregående skole.

— Vårt undervisningstilbud er fleksibelt når det gjelder tempo og døgnrytme, læreplan og metode. Ikke minst slipper de som har vonde skoleminner å møte opp på skolen, forklarer leder for digital læring Taru Kekkonen.

— Det var en modig og utradisjonell beslutning, sier Kekkonen, som har arbeidet med det nettbaserte skoletilbudet siden starten.

— Andre skolefolk ristet på hodet. De hadde liten tro på vår metode, som er basert på åpenhet og tillit når det gjelder undervisning, evaluering og karaktersetting.

Les også: Derfor dropper elever ut av skolen

Droppet ut da hun ble gravid

35 år gamle Eija-Sinikka Wiiala har to eksamener igjen før hun i desember kan motta diplomet som gir henne studiekompetanse til høyere utdanning.

— Jeg droppet ut av videregående skole da jeg ble gravid som ung, og har i mange år ønsket meg mer utdanning, sier hun.

Familie, tre barn og jobb på drosjesentralen i Porvoo gjorde tradisjonell skolegang umulig. – Dette tilbudet har latt meg studere og levere oppgaver når det har passet meg. Den tette kontakten og systematiske oppfølgingen fra lærernes side har gjort meg trygg på at jeg ville klare det på tre år. Det er jeg fornøyd med.

Nå gjenstår to eksamener før hun for første gang i skal møte sine lærere ansikt til ansikt - når hun før jul skal motta vitnemålet i skolens aula.

Den nettbaserte skolen har denne høsten 80 elever som arbeider med å fullføre niårig grunnskole og 700 elever spredd over hele Finland og i utlandet. De fleste elevene gjennomfører på mellom to og fire år. De aller fleste er i begynnelsen av 20 årene, skjønt det finnes også 70 åringer på elevlisten.

Finland har ungdomsgaranti om utdanning eller jobb til unge i alderen 16-25 år. Frafall i videregående opplæring og utdanning ligger rundt syv prosent i et livsløps perspektiv i følge OECD undersøkelsen Education at a Glance 2014.

Les også:

Lærne jobber hjemmefra

Lærer Miia Sivén gjør mesteparten av jobben hjemmefra, i likhet med de 40 andre lærerne ved Otavan Opisto.

— Vi forsøker å være til stede for elevene våre. Selv om vi som lærere har ferieperioder med fri, så kan elevene levere inn oppgaver når de vil og ha kontakt med hverandre på sine fortrukne kanaler: Facebook, Skype, videokonferanser. Vi følger tett opp med skriftlige evalueringer på elevenes egne oppgaver, forklarer hun.

— Det betyr ikke at vi sitter oppe nattestid og venter på besvarelser, men de følger opp uansett når på døgnet en oppgave er levert inn. I tillegg til at vi har faste tidspunkter for chat og samtaler som passer elevene.

Elevenes karakterer settes med bakgrunn i hver enkelt elevs læringsdagbok og en portfoliomappe for hvert enkelt fag som samler alle oppgavene. En del av elevene velger å avlegge nasjonale eksamener, men skolemyndighetene godtar også standpunktkarakterene på vitnemålet som adgang til høyere utdanning.

Mener Norge bør se til Finland

Ebba Køber, kommunikasjonsrådgiver i Fleksibel utdanning Norge, sier at erfaringene fra Finland bør inspirere til lignende forsøk i Norge.

— Det finnes nettbaserte studiekompetansefag i Norge, men et slikt omfattende tilbud som i Finland er det ikke satset på fra myndighetenes side. Det er ulike årsaker til at folk ikke gjennomfører videregående skole og det burde være like mange individuelle måter å komme inn i systemet igjen. I Norge snakker vi om frafall, men vi er fortsatt låst fast i tradisjoner skapt før dagens digitale muligheter.