Norge

Kun 17 prosent av lærerstudentene som vil undervise de yngste, er menn. Sjekk kjønnsfordelingen på de ulike studiene.

Lærerutdanning for 1.–7. trinn er blant landets ti mest kvinnedominerte studier.

Rikard Dotzler (20) og Erlend Guttulsrud Kristiansen (20) er to av 760 mannlige lærerstudentene på 1.–7. trinn.
  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

– Det kan hende det har noe med statusen å gjøre. Menn er kanskje mer styrt av status og lønn, sier Erlend Guttulsrud Kristiansen (20).

20-åringen, som går førsteåret på lærerutdanning for 1.–7. trinn, husker at det var få mannlige lærere da han selv gikk på barneskolen. Men de mannlige ansatte på SFO var «helter» for guttene, forteller han.

– De sier jo allerede at skolen er litt tilrettelagt for jenter og hvis alle lærerne er kvinner, så hjelper jo ikke det akkurat.

Studiekamerat Rikard Dotzler (20) tror det er bra for elevene å ha ulike forbilder.

– Jeg ser for meg at gutter vil jobbe på et litt høyere nivå, men sånn var det ikke med meg. Jeg prøvde meg som lærervikar med små barn på skolen og syntes det var skikkelig gøy og givende.

Mer populært blant menn å velge 5.–10. trinn

Mens andelen menn er 17 prosent på lærerutdanning for 1.–7. trinn, er den 37 prosent på lærerutdanning for 5.–10. trinn. Slik har det vært siden allmennlærerutdanningen ble delt i to i 2010.

Tannpleier, ortopediingeniørutdanning og dyrepleie peker seg ut som de mest kvinnedominerte studiene, mens ingeiørtudanningen, maritim utdanning og teknologi topper listen over studier med høyest andel menn.

Her er de ti studiene med høyest kvinneandel, samt alle med overvekt menn (det er kun ni). Totalt er kvinner overrepresentert med 60 prosent studenter (162.166 av 269.094). Nederst i saken finner du en søkbar tabell med alle studiene.

  • Fikk du med deg denne? Lærerstudenter kan få slettet 50.000–160.000 kroner av studielånet sitt.

Flere menn faller fra

På Høgskolen i Oslo og Akershus jobber de for å øke andelen menn på 1.-7.-utdanningen, blant annet med egne «guttemøter», hvor alle mannlige søkere inviteres til et møte på Høgskolen før fristen for å ombestemme seg går ut.

I høst var det 27 prosent menn blant førsteårsstudentene på lærerutdanningen for 1.–7. trinn. Det er en høyere andel enn tidligere år.

– Vi har studert dette etter omleggingen og ser at det rekrutteres flest menn til 5.–10. trinn. Vi ser også at det er flere menn som faller fra etter at de har begynt sammenlignet med kvinner, sier Vibeke Bjarnø, fungerende leder ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Dette er noe vi jobber med gjennom å sikre et visst antall gutter i hver klasse, samle de mannlige studentene innimellom, snakke med alle som vurderer å slutte og passe på at menn inngår i teamet på lærerstudiet, slik at også studentene har mannlige forbilder.

Rikard Dotzler (20) og Erlend Guttulsrud Kristiansen (20) går førsteåret på lærerutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus. Dette året er mannsandelen på 1.–7. trinn, 27 prosent.

– Tøffere å velge utradisjonelt enn vi tror

Bjarnø forteller at de spesielt etter den første perioden i praksis ute på skolene ser at menn faller fra. I tillegg har hun merket seg at det er en del mannlige søkere som har satt 1.–7. trinn som førstevalg, men som endrer dette frem til omprioriteringsfristen.

– Vi er usikre på årsakene, men er bekymret for om det kan skyldes omgivelsene. Jeg tror det kan være en del forventninger der ute og at det kan være tøffere å velge utradisjonelt enn vi tror og liker å innrømme.

Ifølge Bjarnø er det et mål at det skal være både kvinnelige og mannlige lærere.

– Det er ikke det at jeg tror damene gjør en dårlig jobb, men ulike forbilder av begge kjønn, er bra. Elever er ulike og det skal mange ulike personligheter til for å treffe dem og inspirere til læring.

Satser på «mannskampanje» i sosiale medier

Pedagogstudentene, som har satt i gang kampanjen #MannKanBliLærer, tror det å være lærer på 1.–7. trinn i større grad ses på som et omsorgsyrke og mindre faglig krevende enn 5.–10. trinn.

Silje Marie Bentzen, leder for Pedagogstudentene.

– Det er helt feil. Man må bli flinkere til å kommunisere at det er faglig krevende, variert og spennende å arbeide med små barn. Det kan også ligge noen gamle kjønnsstereotypier her, som at kvinner jobber mer med omsorg, og dette er noe man må konfrontere og endre syn på, sier leder Silje Marie Bentzen.

Andelen menn faller – spesielt blant lektorer

I rapporten «Om lærerrollen» står det at mannsandelen synker for alle lærergruppene over tid, og at fallet er størst for lektorer.

For grunnskolelærerne ser det imidlertid ut til at mannsandelen øker blant dem som er født i 1960 og fremover, men tallene går ikke lenger enn til de som er født i 1985.

«En del forskning tolker den synkende mannsandelen som et statusfall. Selv om en slik tolkning kan virke rimelig under bestemte forutsetninger, er den ikke uproblematisk. For eksempel har kvinneandelen økt generelt i akademia, inkludert høyt ansette klassiske profesjoner som medisin, uten at dette nødvendigvis tolkes som et tilsvarende fall i legeyrkets status», står det i rapporten.

– Det er ikke noe enkelt svar på hvorfor kjønnsbalansen er som den er. Dette handler om generell samfunnsutvikling, lønnsutvikling, skolens rolle i samfunnet og hvordan arbeidslivet ellers ser ut, sier professor Thomas Dahl, som ledet arbeidet med rapporten om lærerrollen.


Les mer om

  1. Samordna opptak
  2. Høyere utdanning
  3. Lærere