Kommune dømt for passivitet i barnevernssak

De tre søstrene ble utsatt for omfattende omsorgssvikt uten at Drammen kommune grep inn. Nå må kommunen betale erstatning, men bare til den éne av søstrene.

I Drammen tingrett i dag ble den mellomste av søstrene tilkjent 300 000 kroner i erstatning.

Årsaken er at Drammen kommune i en årrekke henla samtlige bekymringsmeldinger fra skole, politi, helsemyndigheter og anonyme meldere.

Kommunen grep aldri inn overfor det tingretten betegner som omfattende omsorgssvikt og psykisk mishandling.

Den yngste og den eldste søsteren får imidlertid ingenting.

Søstrenes advokat, Dagfinn Hodt, stiller seg uforstående til at ikke alle søstrene har fått erstatning.

Vurderer anke

Tingrettens begrunnelse er at den yngste søsteren (17) fremdeles har utsikter til å få seg utdannelse og et godt liv, til tross for omsorgssvikten.

Den eldste søsteren får ikke erstatning fordi hun var flyttet ut før forholdene i hjemmet, etter domstolens mening, ble kritikkverdige i 1998.

— Men forholdene har vært ille helt fra begynnelsen av. Den eldste har tilnærmet like vansker som den mellomste. De har samme mangelfulle utdannelse, samme mangelfulle sosiale tilpasning, innvender advokaten.

Fra slutten av 80-tallet har søskenflokken opplevd et tyvetall flyttinger. Moren har vært narkoman. Varslene har blant annet gått på fyll, rus, grove trusler og at barna var alene hjemme og måtte passe på hverandre, skriver dt.no.

På nyåret vil advokaten i samråd med søstrene vurdere om de vil anke avgjørelsen videre.

Ny rettsutvikling

Ifølge professor ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Aslak Syse, speiler dommen en rettsutvikling hvor barnevernet nå har fått en plikt til å gripe inn, også overfor omsorgssvikt som kommunen burde kjenne til ut fra bekymringsmeldinger.

Jusprofessoren uttaler seg på generelt grunnlag.

Syse synes det er spennende å se hvordan barnevernsloven gjennom erstatningsretten blir tolket som en rettighetslov, selv om myndighetene hele tiden har fastholdt at «barnevernsloven ikke er en egentlig rettighetslov».

Det er takket være prinsippavgjørelser fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) og Høyesterett.

Også økt fokus på Barnekonvensjonen som vern mot overgrep og omsorgssvikt har hatt betydning for den rettighetsfortolkningen av barnevernsloven vi nå er vitne til.

— På tross av at man ikke har hatt vesentlige lovendringer for å tydeliggjøre rettighetskarakteren, er likevel det offentliges plikter til å gripe inn blitt styrket gjennom rettsavgjørelser, både av nasjonal og internasjonal karakter, sier Syse til Aftenposten.no.

Forrang

For selv om barnevernsloven er den samme som før, står altså barn utsatt for omsorgssvikt sterkere i møte med et kommunalt barnevern som har unnlatt å gripe inn enn de gjorde tidligere.

- Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har ment at land har brutt EMKs (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen) artikkel 8 ved ikke å beskytte barna på tross av at de visste om omsorgssvikt, sier Syse.

Denne tolkningen av EMK legger føringer på norske domstoler og norsk barnevern, fordi både EMK og Barnekonvensjonen er gitt forrang overfor annen norsk lovgivning gjennom særskilte lovvedtak.

— Retten til erstatning vil i slike tilfeller først oppstå når det offentlige får vite eller burde fått vite om omsorgssvikt, og ikke griper inn, presiserer Syse.