Norge

En ny toglinje der Oslo–Stockholm kan kjøres på på under 3 timer, ligger på bordet. Planen høster begeistring hos norske politikere.

De raskeste togene skal etter planen få ett stopp i Norge og tre i Sverige mellom Oslo og Stockholm. Reisetid: 2 timer og 55 minutter. Foto: Sean Meling Murray

Ap og Høyre gir full støtte. Genialt, sier Venstre. Frp er positive. Også SV sier ja til private penger til å bygge hurtigtog Oslo–Stockholm.

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Det norske selskapet Oslo–Sthlm under 3 timer AS og det svenske søsterselskapet Oslo–Sthlm255.ab vil ha grønt lys fra Stortinget. De vil ha et ja og en velsignelse i Nasjonal transportplan for å bygge moderne jernbane mellom de to hovedstedene.

I stedet for at staten bevilger penger, slik det er vanlig for vei- og baneprosjekter, skal private ta opp lån. De skal også stå for utbygging og drift av linjen i flere tiår.

Metoden er hentet fra offshoreprosjekter i Nordsjøen og kalles konsesjonsordning.

Målet er å lokke til seg de aller fleste av dagens flypassasjerer mellom Gardermoen og Arlanda.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) er positiv. Han vil ha utredet muligheten.

Aftenposten har snakket med de andre partiene på Stortinget.

– Det ble fart i veibyggingen i Norge med ny finansiering gjennom bompenger. Det har ikke jernbanen. Men er det økonomi i en strekning som dette, og lån kan bli nedbetalt gjennom billetter over mange år, er dette lurt, sier Aps Sverre Myrli. Foto: Ørn Borgen

– Det er blitt med pratet

I årevis har norske politikere snakket varmt om å få på plass en moderne jernbane fra Oslo til Stockholm.

– Men når vi setter oss ned for å prioritere, er realiteten at de grensekryssende prosjektene ikke når opp. Det må vi bare innrømme, sier Aps Sverre Myrli.

– Derfor må vi tenke nytt. Og dette er en helt riktig måte å tenke på, sier Myrli.

Venstre går lenger:

– Dette er et genialt prosjekt. Det er det eneste realistiske og fornuftige. Minst 70 prosent av passasjerene på fly vil gå over til jernbane, sier Jon Gunnes.

Begeistringen hos de andre partiene varierer noe mer:

De positive:

SV:

– Dette er utrolig spennende. En slik linje kan gi en voldsom klimagevinst. For å få dette til er jeg villig til å svelge flere kameler, også en privat løsning. Det er likevel ikke mitt førstevalg. Jeg tror vi uansett må se på nye måter å finansiere jernbane på, også i staten, og dette prosjektet burde vært fristende for staten, sier Arne Nævra.

Høyre:

– Dette er et spennende prosjekt som kan ha et stort potensial om reisetiden kommer ned på det nivået de forespeiler. Vi ser gjerne på alternative modeller for utbygging og drift om det kan føre til en raskere realisering. Vi ser frem til å få flere detaljer om modellen som er foreslått, sier Helge Orten.

Les også

Vi må kobles på det europeiske tognettet

Frp:

– Jeg synes måten de tenker på, er veldig spennende. Jeg synes man skal være positiv til et tiltak som dette. Og ingenting er bedre enn at private er med. Så avhenger alt av at de private faktisk legger pengene på bordet. Å erklære at man er villig er ikke nok, sier Bård Hoksrud.

De avventende:

Sp:

– Det er positivt med grensekryssende togtrafikk. Vi har selv ønsket å utrede moderne jernbane Oslo–Stockholm med ulike måter å finansiere det på. Her heter det at myndighetenes ansvar begrenser seg til garantier, reguleringsarbeid og opprusting av eksisterende spor. Men med de store overskridelsene og behovet for oppgradering ellers på jernbanen blir det uansvarlig å konkludere nå, sier Siv Mossleth.

MDG:

– Vi er en sterk forkjemper for bedre og raskere togforbindelser også ut i Europa. Det er helt nødvendig dersom vi skal få ned utslippene fra flytrafikk. Vi vil ha tilbake nattog til Göteborg, Stockholm, Hamburg og Berlin. Vi er positive til bedre tog til Stockholm, men har ikke tatt stilling til det konkrete forslaget ennå. Spørsmålet er hvordan det vil påvirke naturen, sier Arild Hermstad.

Bare ett parti er helt imot prosjektet.

Rødt:

– Vi mener at å la private bygge og drive denne banen i 50 år er meningsløs sløsing med fellesskapets ressurser. Grunnen til at private ønsker å delta, er profitt. Men skal de oppnå profitt, må staten bevilge penger ekstra, og dermed blir det på lengre sikt en ekstra utgift for det offentlige, sier Bjørnar Moxnes.

– En slik utbygging kunne ha noe for seg for 100 år siden. Men i dagens situasjon, med en steinrik stat med 11.000 milliarder i engelske handlegater, så har vi mer enn nok midler til å få til dette uten slike ordninger. Dog neppe med dagens regjering, sier han.

Eidsvolds Jernbanestasjon åpnet i 1854. Her er det klart for den aller første togturen i Norge. Private betalte for mesteparten av utbyggingen. Foto: NTB

– Kan lære av 1800-tallet

Jernbanehistoriker Magne Fugelsøy ser nettopp en parallell til jernbaneutbygging for over 100 år siden.

– På 1800-tallet hadde ikke den norske stat råd til å satse på jernbaner. Vi fikk likevel etablert et tålelig bra jernbanenett fordi stat, kommuner og private investorer samarbeidet, sier han.

– I starten finansierte staten sine bidrag gjennom store låneopptak i utlandet. Visjonære politikere og embetsfolk i statsforvaltningen innså at hvis man skulle få landet på fote økonomisk, sosialt og kulturelt, måtte man bygge jernbaner. Man kan si at landet ikke hadde råd til jernbaner, men heller ikke råd til å la være å satse, sier Fugelsøy.

– Dersom konklusjonen blir at en ny utbygging Oslo–Stockholm er svært samfunnsøkonomisk lønnsom, kan man lære av 1800-tallets jernbanepolitikk, sier han.

Les også

  1. Slik blir de nye sovevognene på Bergensbanen

  2. Senterpartiet: Stans all planlegging av ny jernbanetunnel under Oslo

Les mer om

  1. Jernbane