Neste uke får folk i Gjerdrum vite hvem som kan flytte hjem
Torsdag starter letingen etter de tre siste omkomne i Gjerdrum igjen. Og neste uke vil ekspertene i NVE fortelle hvem av de over 800 evakuerte som kan flytte hjem nå, hvem som må vente i flere måneder og hvem som aldri kan få flytte hjem.
En måned etter skredet i Ask som tok ti menneskeliv er over 800 av innbyggerne i Gjerdrum fortsatt evakuert.
– Mange har skaffet seg et midlertidig sted å bo og det er nå ca. 150 personer igjen på hotellene, forteller ordfører Anders Østensen til Aftenposten.
Forrige uke var det begravelsene som preget bygda. Torsdag starter letingen etter de tre siste savnede, som er antatt omkommet: Rasa Lasinskiene (49), Ann-Mari Olsen-Næristorp (50) og hennes datter Victoria Emilie Næristorp-Sørengen (13).
Samme dag arrangeres fakkeltog til Askhellinga, der man lager et stort hjerte av fakler og islykter.
– Fakkeltoget blir begrenset på grunn av pandemien, men vi skal gå så mange som vi kan være, sier Østensen.
Søndag er det minnekonsert. Deretter kommer beskjeden som vil avklare den nærmeste fremtiden for mange mennesker.
– NVE har varslet at de i neste uke vil komme med en plan for hvordan tilbakeflyttingen vil kunne skje, forteller ordføreren.
Forklaringen på skredet i Gjerdrum kan ligge langt fra boligfeltet Nystulia
To grenser skal tegnes
Ekspertene i NVE har fortalt kommuneledelsen at det er to grenser som skal tegnes:
Den første grensen viser hvor innbyggere kan få flytte hjem igjen snart.
Den andre grensen viser hvor folk må vente til sikringsarbeidene er ferdige før de kan få flytte hjem. De som bor på andre siden av denne grensen får aldri flytte hjem igjen, selv om huset deres fortsatt står.
– Det er enten hus som står på vippen på raskanten eller som vil gå med i sikringstiltakene.
– Hvor lang tid vil sikringstiltakene ta?
– NVE er ikke eksplisitte i tidsfastsettelsen. Det er fordi de ikke vet. Den første grenselinjen vil komme i månedsskiftet januar/februar. Det kan gå et halvt eller et helt år før neste. Sikringsarbeidene vil være omfattende.
Ordføreren skryter av innsatsen som er gjort og fortsatt gjøres av både profesjonelle og frivillige.
Kloakken rant ut i naturen
En av de store utfordringene som kommunen har fått løst er kloakken. Leirskredet kappet avløpsledningen rett over. All kloakk rant ut i naturen. Allerede åtte dager senere hadde man en midlertidig kloakkledning på plass.
– Dette er ting vi ville brukt tre til fem år på å prosjektere og gjennomføre. Nå gjorde vi det på syv-åtte dager. Det er en ekstrem innsats og et ekstremt godt samarbeid med andre aktører som har gjort dette mulig.
Strøm og vann forsvant. Sentrum er evakuert. Nå forsøker Gjerdrum å ta hverdagen tilbake.
Bildene fra skredkatastrofen som ryster Norge
Det sa Ken Wiik, virksomhetsleder for tekniske tjenester i Gjerdrum kommune, til Aftenposten tidligere i januar.
– Vi var i en situasjon der alle stasjonene var i overløp. Så har vi gjort flere ting siden den gang.
Et av de aller viktigste tiltakene er at MIRA (Midtre Romerike Avløpsselskap) flere ganger i døgnet kjører pumpebiler som suger opp reservoaret ved en sentral pumpestasjon.
300.000 liter kloakk
– På den måten tømmer de 300.000 liter kloakk i døgnet i stedet for at det renner ut i naturen, sier Wiik.
Neste steg var å bygge og legge ut en ny hovedledning for anløp fra en pumpestasjon i det evakuerte området, bare 150 meter fra skredkanten.
– Her sto ikke Gjerdrum kommune alene. Her har vi hatt ekstremt god hjelp av MIRA. De har tatt mye av prosjekteringen og utførselen. Det er der vi har sveiset sammen et gigantisk rør som dras ut over jordene.
Ledningen går fra pumpestasjonen og østover, er lagt under fylkesvei 120 og videre østover og koblet på det eksisterende nettet.
