Disse ukene starter vaksinering av yngre grupper. Nå er målet flokkimmunitet.

– Nå er vi over i en fase der vi vaksinerer for å redusere spredning og beskytte samfunnet som helhet, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland.

– Utstrakt vaksinering av flest mulig er beste måte å oppnå flokkimmunitet på, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Universitetet i Oslo.

Men hvordan oppnår vi flokkimmunitet? Her svarer forskeren på spørsmål om forholdet mellom viruset, vaksiner og immunitet for samfunnet som gruppe.

1. Hvordan oppnås flokkimmunitet i en befolkning?

– Ved vaksinering eller smitte fra selve viruset. Ved vaksinering er formålet å danne beskyttende immunresponser uten at du trenger å utsette deg for risikoen som medfølger smitte med selve viruset.

– Nå har en del mennesker allerede vært utsatt for viruset. For å danne flokkimmunitet mot sars-cov-2 vil man derfor kunne baseres på en kombinasjon av både vaksinering og virussmitte. For å oppnå flokkimmunitet må opp mot 80 prosent være vaksinert eller ha vært smittet av viruset. Tallet må tas med en klype salt. For jo mer smittsomt viruset er, jo flere må være immune for å oppnå flokkimmunitet.

2. Når vet man at flokkimmunitet er oppnådd?

– Man kan lage modeller ved matematiske utregninger som kan forutsi hvor mange som bør ha beskyttende immunitet for å hindre virusspredning. Men det som jo ellers er den faktiske testen på flokkimmunitet, er om et virus som kommer, vil stoppes av immunresponsene våre – før det sprer seg i befolkningen.

3. Er det annerledes med flokkimmunitet når en del av befolkningen bor spredt, som i Norge?

– I utgangspunktet ikke. Det er likevel slik at det spredte bosettingsmønsteret får noen følger: Hvis vi oppnår flokkimmunitet i storbyregionene våre vil dette også ha mye å si for beskyttelse av områdene rundt.

– Smitte spres ved at en person som allerede er smittet, bringer smitten videre til en ny person. Har du et område uten smitte, vil det ikke kunne oppstå smitte der før det kommer noen utenfra som er smittet.

4. Hvordan påvirkes viruset av at folk vaksineres?

– Når vi vaksineres, får vi dannet immunresponser som beskytter mot viruset. Da sliter viruset med å spre seg. Det blir vanskeligere for viruset å komme i kontakt med nye personer der det kan formere seg. Vaksinerte mennesker blir endepunktet, og viruset dør ut. Vi ser at viruset lettere spres i grupper som har mange kontaktpunkter til andre. Det forklarer hvorfor det kan være grunn til å fokusere vaksineutrulling til storbyområder.

5. Hva skjer nå?

– Vi begynner nå å bli ferdige med å beskytte enkeltindivider i noen risikogrupper og er i ferd med å vaksinere helsepersonell. Nå skal vi snart også over i en ny fase av vaksineutrulling: I tillegg til å beskytte enkeltindivider, er målet å redusere spredning for å oppnå flokkimmunitet som kan beskytte samfunnet som helhet. Når vi kommer dit, vil det være mulig å gjenåpne samfunnet. Det er derfor viktig å vaksinere folk nå så raskt som mulig. De dataene vi har så langt, tyder på at effekten av vaksinering vil holde seg over tid.

6. Hvordan vet man at en vaksine har ønsket effekt?

– Det enkleste er å måle beskyttelsen som antistoffer kan gi mot virus. Da brukes blodet til vaksinerte personer. Det gjøres på ulike måter. Gullstandarden er å måle i hvilken grad antistoffene kan beskytte celler fra å bli infisert med virus. Den metoden brukes på laboratorier over hele verden, inkludert mitt.

7. Hva er du som forsker spent på fremover?

– Jeg er spent på å se i hvilken retning endringene i det sørafrikanske og brasilianske viruset går. Endringer som oppstår i arvingene til variantene fra de to virusene, vil påvirke hva vi må være forberedt på. Vi vet ikke nok om det brasilianske viruset. Vi regner med at vaksineeffekten kan være noe redusert, men vi vet ikke hvor mye ennå. Men det er all grunn til å tro at vaksinene vi ruller ut, vil være effektive nå.