Den blåblå regjeringen åpnet i 2013 for at flere aktører enn Folkehelseinstituttet skal få gjøre DNA-analyser i straffesaker, men endringen er fortsatt ikke satt ut i livet.
— Vi mener at dette vil gi politiet muligheten til å få raskere svar på sine DNA-analyser. Det er også bra for rettssikkerheten at det vil bli flere kompetansemiljøer, sa helseminister Bent Høie (H) da.
Krimforfatter og tidligere etterforskningsleder Jørn Lier Horst i Vestfold politidistrikt tror Folkehelseinstituttets(FHI) monopol kan hindre teknologiske fremskritt og nye ideer.
Det siste han gjorde før han forlot jobben i politiet, var å rette krass kritikk mot FHI-monopolet. Han mener Kristin-saken, som han selv var med på å etterforske, kunne vært løst tidligere.
— Metodene som de siste dagene har gitt nye svar i Kristin-saken, har vært tilgjengelig i ti år, sier han til Aftenposten.
12 år gamle Kristin Juel Johannessen ble funnet kvalt og drept i skogen utenfor Larvik i 1999. Denne uken pågrep politiet en mann som tidligere var frikjent for drapet, fordi nye DNA-analyser knyttet ham til åstedet.
Fagmiljøet utålmodig
Professor i rettsmedisin, Lars Uhlin-Hansen, leder Rettsgenetisk senter ved Universitet i Tromsø (UiT). Han har kjempet lenge for å slippe til som et alternativ til FHI i DNA-analyser.
— På grunn av kravene om elektronisk samhandling med politiet og DNA-registeret til Kripos, er det i praksis bare FHI som kan analysere DNA i straffesaker. De er de eneste som er koblet opp til systemet til politiet, forteller han.
- Sist høst ble det gjort en konseptutredning for å se hvordan UiT og eventuelle private aktører kan slippe til. Politidirektoratet overleverte rapporten tidligere i år, menjeg er usikker på hva som har skjedd siden. Vi står og venter, fortsetter han.
Justisdepartementet avgjør
Justisdepartementet opplyser at saken fortsatt er til behandling der og i Helse- og omsorgsdepartementet.
— Arbeidet er prioritert. I dag er det ikke noe forbud mot å bruke andre til DNA-analyse, men politiet må betale mer for å bruke andre enn FHI. Vi ser nå på ulike finansieringsordninger, sier statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet til Aftenposten. -Bent Høie lovet for snart to år siden å oppheve monopolet. Hva er grunnen til at det fortsatt ikke er gjort?
— Her er det snakk om å ivareta grunnleggende hensyn som vern av personopplysninger og strategisk informasjon i etterforskninger. Vi må ha systemer som tar høyde for det, men det spiller ingen rolle om det er private eller det offentlige som gjør analysene. Det er de praktiske IT-problemene med sikker kommunikasjon som må løses. Politisk vil vi få det på plass så snart som mulig, sier han.
Viktige spor tapt
Den rødgrønne regjeringen sa i sin tid nei til å åpne for private fordi den mente det var et prinsipp at slikt skulle skje i offentlig regi og ikke burde kommersialiseres.
Lier Horst er klar på at norsk politi trolig har gått glipp av mange viktige spor i kriminalsaker fordi den nyeste teknologien ikke har vært på plass tidligere.
— De siste årene har 10.000 politibetjenter i Norge fått opplæring i denne teknologien. Likevel har vi ikke fått den potensielle gevinsten fordi analyseapparatet ikke har vært oppdatert tilstrekkelig, sier Lier Horst.
Daglig leder Ragne Kristin Farmen ved det private DNA-laboratoriet Gena i Stavanger er enig i at DNA-sporet burde vært oppdaget tidligere.
— Vi har hele tiden sagt at når ny teknologi kommer som gir bedre resultater, kan ikke bruke så lang tid som FHI har brukt på å omstille seg, sier hun til Dagbladet.
Følger anbefalninger
Divisjonsdirektør Truls Simensen ved FHI har ansvaret for rettsmedisinske fag. Han understreker i en epost at instituttet har et tett og godt samarbeid med politiet.
— Folkehelseinstituttet utfører analyser på oppdrag fra politiet og tar ikke selv initiativ til nye analyser i uoppklarte straffesaker, skriver han.
Instituttet deltar aktivt i det internasjonale og det europeiske fagfellesskapet og bruker nye metoder når det er anbefalt der og tilstrekkelig kvalitetssikret, understreker FHI.
Les også:
Etterlyser sunn konkurranse
Ved Rettsgenetisk senter i Tromsø etterlyser de større faglig debatt. Alle vil bli bedre uten et monopol på DNA-analyser, mener rettsgenetiker og faglig leder Thomas Berg.
— Motivet vært har vært at en annen instans skal kunne gjøre nye vurderinger. En åpning vil også gi fagmiljøer som driver hverandre videre, miljøer som både samarbeider og har en sunn, faglig konkurranse, sier Berg til Aftenposten.
I 2005 anbefalte Riksadvokaten at politiet måtte gå gjennom alle bevisene i Kristin-saken på nytt, men arbeidet var resultatløst.
— Jeg tror vi kommer til å få flere svar nå. Det DNA-beviset politiet har presentert, er sterkere enn en tilståelse, sier Lier Horst.