Norge

Fafo-forsker: Lokførerne har en god grunn til å streike

Protestene mot lokførerstreiken øker. Men ekspert på streiker, Kristine Nergaard hos Fafo, konkluderer mener at de har en ryddig grunn til å streike.

Oslo S lørdag formiddag, noen timer etter at lokførerstreiken er trappet opp. Det er ingen avganger Oslo-Ski, Mysen, Moss eller Rygge for passasjerer på strekningene. Også Bergensbanen og andre linjer er rammet. Foto: Jan T. Espedal

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Helt sentralt i streiken står lokførernes krav til utdanning og kompetanse. Lokomotivmannsforbundet ønsker å ha en kontroll med dette også når norsk jernbane konkurranseutsettes.

Men er en yrkesgruppes krav til styringsrett over utdanningen en akseptabel grunn til å streike?

Streikeekspert: En maktkamp – som gir grunn til å streike!

Aftenposten har spurt ekspert på streik og forsker Kristine Nergaard hos Fafo om hvordan hun oppfatter streiken, og om innholdet i konflikten mellom lokførerne og NSB gir en akseptabel grunn til å streike.

– Jeg oppfatter dette som en streik for fremtiden. I Lokomotivmannsforbundet er man opptatt av å skaffe seg en så sterk posisjon som mulig, foran en fremtid der jernbane konkurranseutsettes ytterligere. Det kan komme selskaper som benytter lokomotivførere med annen type opplæring enn det som er gjeldende i dag.

– De vil ha kravene forankret i selve tariffavtalen, og ikke bare i en særavtale uten streikerett, sier Nergaard.

Kristine Nergaard er forsker og ekspert på streik hos Fafo, et av Norges største samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer. Foto: Fafo

– Men er dette en akseptabel grunn til å streike på, når det handler om prinsipper og ikke lønn eller pensjon?

– Jeg vil si ja. Dette er en vanskelig konflikt, men prinsipper må man kunne streike på fordi de er viktige for arbeidsforholdet. Utfordringen er at de berører maktforholdet mellom partene, og arbeidsgiverens styringsrett, sier Nergaard.

Fafo-forskeren forklarer at eierforholdene til lokførerutdanningen er blitt sterke hos begge parter siden den historisk sett (frem til 2005) var drevet av NSB og innebar samarbeid mellom partene.

Tror Flytoget vurderte at de ikke ville ta en streik på saken

Fredag fortalte Aftenposten at Flytoget ifølge lokførerne aksepterte nøyaktig de samme kravene som NSB nå stritter imot.

– Nergaard, hva tenker du om dette, og at det står to forskjellige departementer bak Flytoget og NSB, henholdsvis Næringsdepartementet og Samferdselsdepartementet?

– Det kan heller være at eierne har tenkt ulikt, at Flytoget har kommet til at dette ikke var verdt å ta en streik på, mens NSB har vurdert det annerledes, sier Nergaard.

Flere støtter lokførerstreiken. Denne pappaen (t.v.) sørget for å ta et bilde av sønnen med en streikende lokfører. Foto: Jan T. Espedal

Ved midnatt natt til lørdag ble all lokaltrafikk på Østfoldbanen stanset. Toget det er bilde av under, er det siste som gikk i retning Follo/Østfold. Det kom litt forsinket til Ski litt over klokken 23 fredag kveld.

Inntil videre siste lokaltog på Østfoldbanen, avbildet fredag kveld på Ski stasjon. Foto: Sveinung Berg Bentzrød

Skyldte på sykemeldinger

NSB har brukt sykemeldinger som en av forklaringene på at langt flere tog rett før helgen ble innstilt enn hva som var planlagt.

Aftenposten har fått tak i faktiske tall på sykmeldinger i den nåværende streikeperioden, og sammenlignet dem med samme periode i fjor. Gjennomgangen viser at de ikke er spesielt høye.

  • I perioden 29. september og 8. oktober i 2015 var 105 lokførere sykmeldt.
  • I samme periode i år har 74, altså langt færre, vært sykmeldt.
  • Ser man akkurat en måned tilbake, i år, altså fra 29. august til 8. september, var 155 lokførere sykmeldt.

Totalt har NSB rundt 1000 lokførere.

Forsker: Togstreiken handler ikke om lønn – men om posisjon

Gjensidige anklager om hvorvidt tog kan kjøres eller ikke

Fredag kveld gikk lokførerleder Rolf Ringdal ut og kritiserte NSB, på bakgrunn av at de mener tilsammen 210 tog på Østfoldbanen kunne vært kjørt, om lørdag, søndag og mandag ses under ett.

Det fikk NSB til å sende ut en pressemelding der direktør Geir Isaksen sier følgende:

  • Togene på Østfoldbanen står fordi lokførerne streiker.
  • Og fordi NSBs planleggere jobber på spreng for å håndtere streiken på en best mulig måte for kundene, med de ressursene som er igjen.
  • Lokførerne setter problemstillingen på hodet når de sier at NSB kan kjøre 210 tog.
  • Men det er riktig at NSB har ansatte på jobb som kan kjøre tog. Da må de også ha tog tilgjengelig. En konsekvens av streiken er at togene ikke står der de skulle stått for å få til riktig trafikkavvikling.

Private vil overta lokføreropplæring

Helt sentralt i streiken står krav til utdanning og kompetanse hos lokførere. Lokførerforbundet ønsker å ha en kontroll med dette også når norsk jernbane konkurranseutsettes.

Fredag la Lokomotivmannsforbundet ut en artikkel på egne hjemmesider der de fortalte om det private selskapet «Jernbanepersonell AS» planlegger å starte opp lokførerutdanning i Norge.

De vil ifølge forbundet tilby utdanning som tar kortere tid enn den lokførerne får ved Norsk Jernbaneskole.

I tillegg har Dagens Næringsliv påpekt at NSBs godsselskap CargoNet har hatt planer om å drive egen lokføreropplæring.

Rolf Ringdal er leder for Lokomotivmannsforbundet. Foto: Sveinung Berg Bentzrød

- Dette gir mistillit

– Er forsøket fra «Jernbanepersonell» på å starte en ny utdanning, en grunn til at konflikten kom nå?

– Nei. Det er et selskap som de så langt ikke har klart å få opp og stå, sier lokførerleder Rolf Ringdal.

– Men det går ut over tilliten til NSB når CargoNet gjør noe lignende, sier han.

  • Så du denne artikkelen? Flytoget aksepterte kravene fra lokførerne som NSB nå kjemper i mot.

Her forklarer lokførere, Flytoget og forhandlingslederen i Spekter hva som skjedde.

Les mer om

  1. Vy
  2. Streik
  3. Tog
  4. Oslo
  5. Østfold
  6. Ski