Norge

Redningsskøytene har aldri hatt flere oppdrag

Skipper på redningsskøyta Stormbull, Torgeir Are Nilsen, dykker ned for å lete etter et plastsete. Mannskapet på Stormbull har hatt travle dager denne sommeren, men mye av tiden går med til enkle rutineoppdrag. Foto: Anette Karlsen

De fikser alt fra møkk i dieseltanken til tau i propellen. Det går mot rekordsommer for Redningsselskapet på Østlandet.

  • Petter Winther

– Vi har en mulig båtbrann, sier skipper Torgeir Are Nilsen, nesten lavmælt, til førstestyrmann Ronny Skarheim som allerede er på vei ut døren.

Like etterpå reiser skipperen seg også, og går fort og målrettet om bord i redningsskøyta RS 146 Stormbull og fyrer opp motoren. Førstestyrmann Skarheim kaster loss omtrent samtidig, og så bærer det ut av småbåthavnen. Idet vi passerer den siste seilbåten setter skipperen opp farten.

Det har gått mindre enn et minutt siden han ble oppringt av Tjøme Radio da Stormbull knuser gjennom dønningene i godt over 30 knop - slik de har gjort mange ganger denne sommeren.

  • Redningsselskapet får sjelden kjeft, men flere ble misfornøyd da de sendte en båt til Middelhavet: Redningsselskapet får forbannede nordmenn på nakken når de sender skøyte til Middelhavet

70 prosent økning på femten år

Redningsselskapets totalt 50 operative redningsskøyter har mer å gjøre enn noensinne.

Antall oppdrag har steget jevnt og trutt de siste femten årene.

Dersom man ser på hvor mange båter som har fått hjelp, unntatt skyss av los, så har denne typen oppdrag økt med over 70 prosent siden 2001.

I fjor hadde Redninsselskapet totalt 7446 oppdrag.

På Østlandet har det vært en økning på hele 15 prosent fra i fjor. I motsetning til i resten av landet omfatter oppdragene nesten utelukkende fritidsbåter.

Les også

De vil vite alt om båtbruken din - og holdningene dine til sjøs

Twittermeldingene som er lagt inn i denne saken er fra siste helgen i juli, som var en travel helg for redningsskøytene på Østlandet.

Beredskapssjef Ronny Jåsund-Pedersen er fornøyd med at de nye redningsskøytene har styrket beredskapen deres. Foto: Anette Karlsen

Mer aktivitet, men bedre beredskap

– Vi har aldri hatt høyere beredskap i området rundt Oslofjorden, sier beredskapssjef Ronny Jåsund-Pedersen.

Han har jobbet i Redningselskapet i omtrent 15 år. Denne uken reiser han rundt for å besøke de forskjellige redningsskøytene. Vi treffer ham idet han besøker mannskapet til Stormbull i Stavern.

– En av grunnene til at vi har flere oppdrag, er at det er høyere aktivitet på sjøen enn før, sier Jåsund-Pedersen.

Redningsselskapet har styrket beredskapen ved å modernisere redningsskøytene og å ha flere redningsskøyter bemannet av frivillige.

Les også

Norsk redningsskøyte i dramatisk aksjon i Middelhavet

Førstestyrmann Ronny Skarheim, skipper Torgeir Are Nilsen og maskinist Regin Didriksen på vei ut mot en mulig båtbrann. Foto: Anette Karlsen

Røyk uten brann

– Der borte ryker det, sier førstestyrmann Skarheim.

– Ja, det ser ut som den gamle hvalfangeren, den pleier å ryke, istemmer skipper Nilsen.

Men noen minutter senere får de bekreftet over radioen fra hvalfangerskuta at det var falsk alarm. Det var en forbipasserende båt som hadde tatt røyken fra skuta for å være en båtbrann.

Nilsen snur Stormbull og setter kursen hjem.

– Kan dere dykke etter setet mitt?

På vei tilbake blir de oppringt av en båteier som de hjalp da han fikk problemer med motoren. Stormbull slepte båten inn til Stavern, men på vei inn til havnen mistet båten et plastsete.

Nå spør eieren om mannskapet på Stormbull kunne tenke seg å dykke for å lete etter plastsetet. Mannen som spør er medlem, så skipper Nilsen sier at de skal forsøke.

Stormbull ankrer opp der mannen tror han mistet setet. Skipperen ikler seg en rød tørrdrakt, maske og svømmeføtter. Så hopper han ut. Maskinist Didriksen tar seg en røyk mens han holder tauet dykkeren er festet i. Dette er ren rutine.

Les også

Oppblåsbare vester kan gi falsk trygghet

Antall alvorlige oppdrag kraftig redusert

Flere og flere ber Redningsselskapet om hjelp, men svært mange av oppdragene er nettopp slike rutineoppdrag.

For selv om redningsskøytene hjelper 70 prosent flere fartøy nå enn for femten år siden, så har ikke antall alvorlige oppdrag økt på samme måte – tvert imot.

På begynnelsen av 2000-tallet var det omtrent 100 fartøy som ble berget hvert år. De siste årene har dette talle sunket til rundt 50.

Tallet på hvor mange liv som blir reddet varierer litt mer, men også behovet for denne hjelpen har gått ned.

Les også

Listhaug får kjeft etter «bad» i Middelhavet

– Det skal være lav terskel for å be om hjelp

– Folk er raske til å ringe oss, forteller skipper Torgeir Are Nilsen.

Beredskapssjef Ronny Jåsund-Pedersen synes ikke nødvendigvis at det er dumt:

– Det skal være lav terskel for å be Redningsselskapet om hjelp. Ved å løse problemer tidlig unngår vi at det utvikler seg til noe større.

Han mener det er én forklaring på at det er færre alvorlige oppdrag.

Jåsund-Pedersen synes folk stort sett er flinke på sjøen, men er det én ting han ønsker seg, så er det at folk var flinkere til å utføre teknisk vedlikehold av båtene sine.

– Folk har for lite teknisk kunnskap om båten og motoren. Det var bedre før, synes han.

Skipper Nilsen på vei opp av sjøen etter å ha vært under vann i 21 minutter. Nilsen har hatt over 400 dykk i regi av Redningsselskapet. Maskinist Didriksen tar ham imot. Foto: Anette Karlsen

Travle dager, men enkle oppdrag

Etter 21 minutter under vann kommer Nilsen opp, uten å ha funnet plastsetet.

– Det var god sikt rundt båten, så hadde det vært der, hadde jeg sett det. Men det var mye annet rart der nede, utbryter han.

Det har vært en travel sommer for mannskapet på Stormbull. 46 oppdrag på en uke gir lange dager.

21 av dem har vært dykkeroppdrag som har bestått av enten fjerning av tau fra propell eller inspeksjon av skrog.

I tillegg har det vært en grunnstøting og et oppdrag hvor de så vidt reddet en båt fra å gå på et skjær i høye bølger og vind. Resten har dreid seg om å hjelpe båter med motortrøbbel, enten ved slep eller reparasjon på stedet.

Sommeren er travel på Østlandet, men resten av året blir det mye venting for mannskapet på Stormbull. Og de er gode på å vente. Foto: Anette Karlsen

– Ser ikke noe galt med at de sper på inntektene

Jan-Inge Kleppevik er visepresident i Kongelig Norsk Båtforbund. Han forteller at han har lagt merke til at Redningsselskapet tilbyr flere og flere servicetjenester overfor sine medlemmer.

– Jeg ser ikke at det er noe galt med at de sper på inntektene med slike serviceoppdrag når de har ledig tid, sier Kleppevik.

Heller ikk Arne Eidal i Oslo motorbåtforening har noe å utsette på jobben Redningsselskapet gjør.

– Det er jobben deres å hjelpe, understreker han.

– Men tror du båteiere i Oslofjorden tar lettere på sikkerheten til sjøs fordi de vet at Redningsskøyta kommer uansett?

– Nei. Dersom man har kjøpt seg en superforsikring, som et medlemskap i Redningsselskapet jo er, så er det slik det fungerer, sier Eidal.

Les også

  1. Fire personer og en hund hentet fra sjøen etter båtbrann

  2. 104 båtflyktninger reddet av norsk redningsskøyte

  3. Redningsskøyta: - Direkte farlig å befinne seg til sjøs

Les mer om

  1. Tjøme
  2. Larvik
  3. Sommer