Norge

Norske milliarder til nye kullkraftverk

Overskudd fra den «rene» norske oljeutvinningen kan ende opp i nye kullkraftverk.

Kull kan brukes til så mangt. I India er det ikke uvanlig å bruke det som tannpasta. Et godt alternativ til å brenne det? Foto: Channi Anand/AP

  • Ole Mathismoen

Norge fortsetter oljeutvinningen for fullt under dekke av at norsk olje er renest i verden. Overskuddet fra denne rene oljeutvinningen brukes i selskaper som planlegger massiv utbygging av ny kullkraft.

I fjor vedtok Stortinget enstemmig at Oljefondet vårt skal selge seg ut av selskaper som eier og driver kullgruver og selskaper som har mer enn 30 prosent av inntektene sine fra kullkraft.

  • Vi bruker 11 tusen hver i julen – bryr vi oss om 15 øre dyrere bensin?

I april fortalte Oljefondet at det har solgt seg ut av 52 slike selskaper. Før nyttår vil det offentliggjøres hvor mange flere man har trukket seg ut av siden da.

Oljefondet har trukket seg fra flere titalls selskaper som er store på kullgruver og kullkraft. Synes Etikkrådet det er greit at fondet eier obligasjoner og aksjer i selskaper som har omfattende planer for ny kullindustri? Foto: Matthew Brown /TT/NTB Scanpix

Tungt inn i kull-planer

Da Stortinget fattet sitt vedtak, fortalte Oljefondet – eller Statens pensjonsfond utland – at det bare eide aksjer for omtrent 500 millioner kroner i kullselskaper.

Det fondet ikke fortalte, og det Stortinget ikke brydde seg om, er fondets betydelige eierandeler i selskaper som planlegger å bygge kullkraft.

I en rapport fra WWF Norge går det frem at Oljefondet har investert 48,6 milliarder kroner i 77 ulike selskaper som har vedtatte planer om å bygge ut ny kullkraft.

Donald Trump har stor politisk gjeld å betale til arbeidsledige kullarbeidere i USA. Det blir spennende å se hvordan han skal få kull lønnsomt i et land hvor solenergi og gass er blitt betydelig billigere enn kull. Foto: Steve Helber/TT/Scanpix

12 x Norges samlede utslipp

Oops! Det rimer kanskje litt dårlig med det som var Stortingets motiv for kullvedtaket våren 2015 – nemlig at den norske formuen ikke skal understøtte den mest klimaskadelige virksomhet på kloden?

Og det er langt flere enn de 77 selskapene som har kull-planer. WWF-rapporten påviser at totalt 522 selskaper i verden har planer om å bygge nye kullkraftverk. Noen er på idé-stadiet, noen er under utredning, noen er vedtatt.

WWF har beregnet at disse selskapenes mulig kommende kullkraftverk i sin levetid på 40 år vil slippe ut 499 ganger så mye CO₂ som Norges samlede årlig utslipp! Hvert eneste år vil utslippene være 12 ganger Norges årlige utslipp.

Det er nok kull i verden til å dekke hele verdens energibehov i flere hundre år. Konsekvensen av fortsatt økt kullbrenning vil være klimaendringer helt ute av kontroll. Foto: Ole Magnus Rapp

Mange nye kullkraftverk i Asia

Og det er ikke småtterier det er snakk om. Dersom planene til alle disse selskapene blir gjennomført, vil de produsere mer kullkraft enn hele EUs strømforbruk. Vi snakker altså om en ekstrem utbygging.

Utbyggingen av ny kullkraft, spesielt i Asia, er nå så stor at det er stor fare for at den treårige trenden med utflating i verdens utslippsvekst snart kan være over. Og blir planene til Oljefondets 77 selskaper gjennomført ,kan vi vinke farvel til både den utflatende kurven, Paris-avtalen og togradersmålet.

WWF har sendt et brev til etikkrådet for Statens pensjonsfond utland. Rådet har ansvaret for å vurdere om investeringer i selskaper er i strid med fondets etiske retningslinjer. WWF ber rådet vurdere om fondet bør trekke seg ut av de 77 selskapene.

De 77 selskapene er ikke store kullselskaper i dag. Ergo rammes de ikke av Stortingets kull-vedtak direkte.

«Strider mot klima-kriteriet»

Men i Pensjonsfondets etiske retningslinjer om kull finnes nemlig også et såkalt klimakriterium. Der heter det at selskaper kan utelukkes hvis deres handlinger «i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser».

WWF mener karbonbudsjettet, altså hva verden har igjen å slippe ut for å unngå oppvarming over 2 grader, ikke tåler et eneste nytt kullkraftverk. Det er flere år siden Det internasjonale energibyrået (IEA) konkluderte med at utslipp fra nye kraftverk som er ferdig i løpet av 2017, er mer enn nok for å fylle opp karbonbudsjettet.

WWF mener derfor at investeringene i de 77 selskapene strider mot «kull-klima-kriteriet».

Kommunikasjonsdirektør Thomas Sevang i Norges Bank sier de ikke har fått eller sett WWFs rapport.

– Vi er takknemlige for all ny kunnskap om relevante temaer og vil sette oss inn i WWFs funn når også vi får innsyn. Vi ser frem til å lese den, sier Sevang.

Det var vill jubel i Paris i desember 2015 da verdens første globale klimaavtale var i boks. I november 2016 ble avtale virksom da nok land hadde ratifisert. Men avtalens mål å om å begrense oppvarmingen til to grader er ikke mulig å nå hvis det bygges nye kullkraftverk etter 2017. Foto: Stephanie Mahe

Farvel Paris-avtale?

Spørsmålet Norge må forholde seg til, er klart: Er det OK at våre sparepenger er investert i selskaper med planer som kan gjøre Paris-avtalen uoppnåelig?

Dersom alle eksisterende kull-planer blir gjennomført, vil det føre til 70 prosent utvidelse av klodens kapasitet til å produsere elektrisk strøm fra kull.

I så fall: Goodbye Paris, farvel 2-gradersmål, velkommen farlige klimaendringer.

Les mer om

  1. Olesklode
  2. Global oppvarming
  3. Kull
  4. Statens pensjonsfond utland
  5. Klima
  6. Klimaendringer

Olesklode

  1. VERDEN

    Historisk høyt nivå av CO2 i atmosfæren

  2. VERDEN

    Kutt holder ikke lenger. Vi må suge CO₂ ut av atmosfæren

  3. VITEN

    Vet du hvorfor øyenstikkeren sjelden går på kino?

  4. VITEN

    Svensk ulv tok livet av flest sauer i Norge i fjor

  5. VITEN

    Unike norske naturbilder til topps i fotokonkurranse

  6. VITEN

    Verden deles i to: De som hater og de som elsker kull