Elektronisk journal gjør det enklere å bli organdonor

Fra neste år kan du selv registrere i journalen din på internett at du vil være organdonor. Da slipper de pårørende å ta stilling til det.

Det ufattelige og grusomme skjer, livet står ikke til å redde. Men hjertet, lunger og andre organer kan bidra til at andre overlever eller får et bedre liv.

Sjansen for at en donasjon blir gjennomført – og andre reddes – er større når den avdødes vilje er kjent. Da slipper de pårørende å ta denne avgjørelsen selv.

Men mange har aldri fortalt til sine nærmeste pårørende at de ønsker å gi bort sine organer hvis de dør. Derfor kan heller ikke helsepersonell vite det.

Nå vil helseminister Bent Høie (H) at alle skal kunne dokumentere i egen kjernejournal at de ønsker å gi bort sine organer etter sin død.

– Det er et akutt behov for organdonorer, og køene vokser. Det har lenge blitt etterlyst et sentralt register, og etter anbefalinger fra Direktoratet for e-helse har jeg besluttet at det skal legges inn en funksjon i kjernejournal hvor du kan registrere deg. Dermed vil helsepersonell med en gang kunne se hvem som har registrert seg, sier helseministeren.

Han mener dette blir et viktig hjelpemiddel for helsepersonell i samtalen de har med pårørende om organdonasjon – men ikke en erstatning for samtalen.

• LES OGSÅ: Da Alexander (16) døde i trafikkulykke, var valget klart. Kort tid før tragedien hadde mor og sønn tatt den alvorlige samtalen. Hans organer ga nytt liv til fem.

Vil ha opp antall donasjoner

Den nye løsningen vil bli utviklet i samarbeid med eksisterende løsninger fra Stiftelsen organdonasjon. Bent Høie gir samtidig sykehusene i oppdrag å starte en nasjonal informasjonskampanje for å bidra til at antallet donorer øker.

I dag kan man registrere seg som donor på to måter, enten via en mobiltelefon-app eller ved et fysisk organkort.

– Det er ingen automatikk i at samtykket er tilgjengelig for helsepersonell fordi informasjonen kun er lagret i den enkelte mobilapp eller stadfestet i et fysisk organkort, oppgir Høie som begrunnelse for at den nye tjenesten er nødvendig.

• LES OGSÅ: Samtidig som Hilda Marie Kolltveit (1) døde, fikk tre andre mennesker livet. Foreldrene angrer ikke.

Pårørende kan ikke nekte

I 2015 ble den nye transplantasjonsloven vedtatt av Stortinget. Den trådte i kraft året etter. Formålet var å øke donasjonsratene. Den slår blant annet fast at pårørende ikke kan overprøve avdødes standpunkt om dette er kjent, men hvis avdødes standpunkt er ukjent, har de pårørende rett til å si nei.

Sykehuspersonell er pålagt å ta opp spørsmålet hvis organdonasjon er aktuelt. Uttak fra en død donor kan ikke skje før døden er stadfestet av en lege.

Ifølge Helsedepartementet har innbygger og helsepersonell etterspurt en elektronisk løsning, og da har kjernejournalen vært en naturlig sted å legge den. Løsningen får også funksjonalitet for å varsle pårørende. På hvilken måte pårørende skal varsles blir en del av det videre arbeidet med teknisk løsning. Løsningen vil være klar i løpet av 2018.

I første omgang må man selv aktivt registrere seg som donor i kjernejournalen, men Helsedepartementet utreder nærmere om fastlegen kan hjelpe til.

– Hva med barn? Kan foreldre legge dette inn for dem?

– Forholdet mellom barn og foreldre er i en særstilling. Det krever en egen vurdering, svarer Høie.

• LES OGSÅ: Når noen donerer bort organer, er det strenge regler for å unngå kontakt mellom mottager- og giverfamilien. Dette bør du vite.

Tror flere vil ta standpunkt til donasjon

Aleksander Sekowski er informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon. Han er godt fornøyd med at donorkortet blir tilgjengelig i kjernejournalen.

– Det vil bli et viktig supplement til samtalen med de pårørende. I kjernejournalen kan man registrere sine pårørende, og disse vil automatisk få beskjed at man sier ja til organdonasjon, sier han.

Han tror kjernejournalen vil spille en stadig viktigere rolle i årene som kommer.

– Samtidig med lanseringen i 2018 vil det også bli gjennomført en stor, landsdekkende informasjonskampanje, der hele befolkningen oppfordres til å ta et standpunkt. Vi tror at dette vil kunne bidra til å øke donorratene.

– Hvor stor er mangelen på donorer?

– Rundt 450 nordmenn venter nå på et nytt organ. Ventelisten er nesten doblet i løpet av det siste tiåret. Behovet øker stadig, og antall donorer holder ikke tritt. Dette henger blant annet sammen med at flere får tilbud om transplantasjon, takket være medisinske fremskritt, og økt forekomst av livsstilssykdommer. Aller størst er behovet for nyre, svarer informasjonssjefen.