Den forrige regjeringen ville gi fengslene plikt til å varsle ofre for vold om permisjoner. Nå lar endringene vente på seg.

Bør fengslene ha plikt til å varsle ofre om at gjerningspersoner får permisjon fra fengsel? Ja, mente den forrige regjeringen. Dagens regjering vil vente. – Synd, sier voldsoffer Kine Pedersen Aamodt.

I fjor la Solberg-regjeringen frem forslag til ny politikk for norske fengsler. Blant annet skulle ofrenes vern styrkes.

Kvinner utsatt for vold og overgrep har fortalt at de ved tilfeldigheter har oppdaget at gjerningsmenn har fått permisjon eller sluppet ut av fengsel.

I stortingsmeldingen sa den forrige regjeringen at de ville ha slutt på at skjønn skal avgjøre om ofre skal varsles eller ikke.

Blir ikke noe av i første omgang

Nå blir det ikke noe av Kriminalomsorgsmeldingen i første omgang. På Stortingets nettsider heter det at meldingen «bortfaller på grunn av stortingsvalget».

Blant mange forslag som må vente, er forslaget om bedre regler for varsling av ofre.

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, John-Erik Vika (Sp), avviser imidlertid at hele Kriminalomsorgsmeldingen er parkert for godt.

– Er den lagt bort?

– Nei, den er ikke lagt bort. Den ligger i departementet til vurdering og vil bli fulgt opp gjennom konkrete tiltak som vi vil komme tilbake til på egnet måte. Dette er store viktige spørsmål som det er viktig å bruke noe tid på.

– Planlegger regjeringen andre tiltak for å styrke for eksempel varsling og kontakt med fornærmede eller etterlatte etter f.eks. volds- og seksuallovbrudd?

– I første omgang vil statsråden forsikre seg om at Kriminalomsorgsdirektoratets rutiner for varsling til ofre og pårørende både er gode nok og at de blir fulgt opp i praksis, svarer Vika.

– Varslingen er viktig både psykisk og fysisk

Kine Pedersen Aamodt fortalte sin historie i Aftenposten forrige helg. Hun synes det er veldig synd at planen om å endre reglene lar vente på seg.

– Hvis man varsler setter man etterlatte og ofre høyest, sier Aamodt.

Hun sier flere har fått øynene opp for problematikken etter at Aftenposten skrev om Aamodts tilfelle i helgen. Dersom det er mangler ved varsling, går det utover sikkerheten, mener Aamodt.

– Varslingen er viktig, både psykisk og fysisk. Ved å få gode varslinger kan man sikre seg med å reise bort, få seg en alarm eller å søke omvendt voldsalarm. Man kan få en advokat til å hjelpe seg å forberede seg på det.

Les også

Hun ble utsatt for torturlignende vold. Men da gjerningsmannen fikk permisjon fra fengselet, fikk hun høre det ved en tilfeldighet.

Høyre: Ville varsle i volds- og voldtektssaker

Peter Frølich satt i justiskomiteen for Høyre under forrige stortingsperiode. Han ville ha slutt på det han mener var ulike vurderinger fra fengsel til fengsel.

– Vi var tindrende klare på at dette måtte endres til en ufravikelig plikt om å informere ofre om at gjerningspersoner for eksempel får permisjon.

Denne uken sendte Høyre et spørsmål til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. Partiet spør Mehl om hva hun vil gjøre for å hjelpe sårbare mennesker som Kine Pedersen Aamodt.

Peter Frølich sier vold og voldtektssaker vil være blant sakstypene som ville vært omfattet av en plikt om varsling som partiet ønsker seg. Han mener en slik plikt ville vært på plass i dag om Høyre fikk det som de ville.

– Jeg tror jeg med sikkerhet kan si at dette regelverket ville vært på plass om ikke meldingen ble stanset.

Høyre-politikeren er skuffet over at dagens regjering lar stortingsmeldingen om Kriminalomsorgen vente.

– Det som er så frustrerende, er at dette er gjennomførbart og enkelt. Vi har systemer for dette. Det vi trenger er politisk handlekraft.