Norge

Må barna i karantene? Her er det som gjelder akkurat nå.

Smittetallene i Oslo er høye. Sist tirsdag var testkøen 200 meter lang ved Adamstuen teststasjon.

Med mye smitte og testing blant de unge må mange i karantene. Og anbefalingene endrer seg lokalt. Men hvilke regler er det egentlig som gjelder? Folkehelseinstituttets overlege Preben Aavitsland rydder opp.

  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

Tanken bak grønt nivå på skolene, altså vanlig drift, er at kommunene kan erstatte karantene med testing hos personer under 18 år. Det ønsker man for å slippe å få avbrutt skolegangen.

Enkelte kommuner har opplevd svært store utfordringer med å implementere det nye systemet med test for karantene i skolene. Disse kommunene kan i en overgangsfase velge å innføre lokal forskrift om smittekarantene inntil de får bygget opp kapasitet og planlagt for endring til test for karantene.

Men det er stor forvirring der ute. Her er noen spørsmål og svar som kan hjelpe i foreldrenes hverdagsnavigering:

1. Hvem skal i karantene?

Svar over 18 år: Uvaksinerte nærkontakter av en smittet. Som før.

Svar under 18 år: Uvaksinerte «svært nære» kontakter (husstandsmedlemmer, kjæreste, bestevenn) av en smittet. Dette er som før. Andre nærkontakter, for eksempel klassekamerater, kan testes i stedet for å gå i karantene.

2. Skal man i karantene mens man venter på svar på hurtigtest? (hurtigtest er en vattpinne opp i nesen)

Svar: Ja, men det tar bare 15 minutter.

3. Skal familiemedlemmer i karantene mens noen venter på svar på test?

Svar: Nei.

Forskjellen på hurtigtest og annen test er at den vanlige PCR-testen tar lengre tid. Men den er sikrere. Hurtigtesten (antigen-test) utføres på samme måte som ved en PCR-test, bortsett fra at den tas med vattpinne kun i nese. Hurtigtesten er mindre sikker enn PCR-testen og gir svar innen 20–40 minutter.

4. Skal søsken være hjemme fra skolen mens man venter på test tatt på et annet søsken?

Svar: Nei.

5. Skal foreldrene være hjemme til barna har fått negativ test?

Svar: Nei.

6. Er testkapasiteten tilstrekkelig i de ulike kommunene?

Svar: Det varierer nok etter hvor mange tilfeller man har og dermed hvor mange som trenger å testes. Tanken er at elevene selv i stor grad kan utføre testingen med hurtigtester, enten hjemme eller på skolen. Det er enkelt, og da belaster man ikke kommunens teststasjon.

7. Hva skjer hvis testkapasiteten sprekker og man ikke kan teste seg ut av karantene?

Svar: Da må man vurdere om man har vært i nærkontakt med en smittet, og være i karantene til man selv er testet negativ.

I flere kommuner har smittevernoverlegen for eksempel midlertidig stoppet ordningen med at barn og unge under 18 år kan slippe smittekarantene hvis de tester seg.

Det innebærer at barn og unge som er nærkontakter, må gjennomføre karantene eller eventuelt teste seg ut etter syv døgn, slik man gjorde før,

8. Hva skjer når det er smitte i en klasse?

Svar: Kommunens smittesporingsteam vil ta kontakt for å finne ut hvilke nærkontakter som skal testes og bestemme tidspunkt for det.

Nærkontakten må testes to eller tre ganger for å unngå karantene, det benyttes fortrinnsvis hurtigtest.

Oslo kommune opplyser: På bakgrunn av manglende kapasitet i for eksempel Oslo, er det ikke anledning til å booke time for testing for barna.

Foreldre oppfordres til å benytte seg av feberpoliklinikkene i byen eller en av de kommunale testsentrene, eventuelt andre testsentre.

9. Hvilke krav er det til testing for å unngå karantene?

Svar: Barn under 12 år samt 13-åringer på barneskole må ta første test så raskt som mulig (dag 1) og deretter én ny test mellom dag 3 og 5.

Barn over 12 år: Første test så raskt som mulig (dag 1) og deretter nye tester dag 3 og 5.

Etter hvert som myndighetene får mer erfaring kan det bli endring i testopplegget.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Karantene
  4. Folkehelseinstituttet