Norge brukte 15 milliarder på Syria-bistand. Nå skal Riksrevisjonen ettergå pengebruken.

Den humanitære innsatsen i og rundt Syria er den største Norge noen gang har gjennomført. Nå blir pengebruken underlagt Riksrevisjonens kritiske blikk.

Daværende statsminister Erna Solberg besøkte i 2019 syriske flyktninger i Jordan. Nå skal Riksrevisjonen se hvordan norske bistandspenger er brukt.

Norge har bidratt med over 15 milliarder kroner i løpet av de ti årene krigen i Syria har vart.

Pengene er blitt kanalisert gjennom FN, Røde Kors og andre norske humanitære organisasjoner. Nylig bestemte Riksrevisjonen seg for å granske pengebruken, opplyser Utenriksdepartementet til Aftenposten.

– Gjennomgangen Riksrevisjonen har tatt initiativ til, har akkurat startet. Det er uklart når arbeidet ferdigstilles og Stortinget informeres, skriver Utenriksdepartementet i en redegjørelse til Aftenposten.

Penger til livsviktige varer og medisiner

Formålet med bistandsmidlene har blant annet vært å gi beskyttelse og utdanning. Flere prosjekter har vært satt i gang for å gi den syriske befolkningen og syriske flyktninger i nabolandene tilgang til helsetjenester, vann- og sanitærforhold og mat, opplyser pressetalsperson Guri Solberg i Utenriksdepartementet.

Også beskyttelse av og utdanning for kvinner er vært høyt prioritert, presiserer hun.

– Som medlem av FNs sikkerhetsråd er Norge sammen med Irland pennefører for den humanitære Syria-resolusjonen. Resolusjonen er avgjørende for at FN skal kunne frakte livsviktige varer som telt, mat og medisiner over grensen til Syria, sier Solberg.

Ser frem til å få revisjonen på besøk

Mesteparten av Norges humanitære bidrag er blitt kanalisert gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner, opplyser Utenriksdepartementet.

– De humanitære behovene i Syria og nabolandene er enorme. Vi har bidratt med over 15 milliarder kroner i løpet av de ti årene som krigen har vart. Det er den største humanitære innsatsen Norge noen gang har gjennomført.

Utenriksdepartementet beskriver det som positivt at Riksrevisjonen følger opp Norges engasjement i Syria. Gjennomgangen vil være nyttig for hvordan departementet vil innrette sin bistand for fremtiden, opplyser de.

– Vi ser frem til å samarbeide tett med Riksrevisjonen om denne gjennomgangen, slik vi alltid gjør, sier Solberg.

Riksrevisjonen er normalt tilbakeholdne med å kommentere pågående undersøkelser. De bekrefter imidlertid at de kommer til å granske pengebruken i Syria.

– Ja, det stemmer at vi skal undersøke den norske bistanden til Syria-krisen, uttaler ansvarlig ekspedisjonssjef Aleksander Åsheim i Riksrevisjonen til Aftenposten. Han utdyper:

– Vi er en i tidlig fase, og Riksrevisjonens kollegium skal stilling til innretning på nyåret. Etter at kollegiet har behandlet saken, kan vi nok si noe mer om hva vi skal se på og tidsrammen. Mer enn det kan vi ikke si nå.