– Advarer mot PSTs terror-offensiv

Norge er blitt en hauk blant nordiske duer i å straffeforfølge fremmedkrigere. Men PSTs tunge jihad-jakt kan slå hardt tilbake på Norge, advarer dansk ekspert på terrorlovgivning.

Fremmedkriger_doc6m097gx4u6917s52ujth.jpg

Både FN og EU har pålagt medlemslandene å avpasse lovverk og høyne terrorberedskapen for å stoppe strømmen av stridslystne europeere til terrorgrupper i Midtøsten. Opp mot 6000 europeiske jihadister har reist til Syria og Irak, ifølge EU.

Norge har hittil vært eneste skandinaviske land som har brukt terrorlovverket til å straffeforfølge Syria— farere. Fire hjemvendte fremmedkrigere dømt, men det er bare en forsmak.

I forrige uke kunne Aftenposten fortelle at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fra oktober innfører en felles nasjonal etterforskningsinnsats i terrorsaker. Da samles alle politi- og etterretningsressurser hos PST i Nydalen, for å få en slagkraftig og proff etterforskning av norske fremmedkrigere og IS- nettverk. Totalt er 19 personer i Norge siktet, tiltalt eller dømt etter de nye, norske terrorlovene. I tillegg foregår det hemmelig etterforskning av flere.

- Sveriges tiltak på barnehagenivå

Den strafferettslige offensiven i Norge roses av terrorforskeren Magnus Ranstorp ved Forsvarshögskolan i Stockholm. Svensken er langt mer kritisk til hjemlandets terrorberedskap og innsats mot radikalisering.

- På dette viktige feltet er Sverige på barnehagestadiet,uttalte han til Svenska Dagbladet i sommer, etter å ha jobbet med Københavns tiltak mot ekstremisme. Ranstorp forklarer at han er kritisk til at politi og påtalemyndighet i Sverige ikke har vært tydelige på at det er kriminelt å støtte terrororganisasjoner i utlandet. Ennå har man ikke fått på plass lover som rammer dagens terrorreiser. Og hittil er ingen av de svenske fremmedkrigerne blitt straffeforfulgt.

– Man har foreslått å skjerpe lovverket, men det tar tid. Det er viktig at man sender et signal, ikke bare diskuterer det å forebygge.

Men det har skapt reaksjoner og opphetet debatt at lokale myndigheter i Stockholm og Örebro var opptatt av å sørge for at hjemvendte IS- krigere fikk tilbud om jobb, sosialstøtte og psykologtimer.

— Det er en torn i øyet på folk at hjemvendte skal få tilbud om arbeid, rehabilitering og sosialhjelp. Dette ensidige fokuset på rehabilitering underminerer forutsetningene for å forebygge, selv om det ikke er riktig at fremmedkrigere har forrang. Straff og forebygging er to sider av samme sak. Det handler om å jobbe parallelt på ulike plan, et balansert samspill mellom offentlige hjelpetiltak og ordensmakten, mener Ranstorp.

Fremmedkrigerne:

Les også

Kommer fra velstående familier, er godt utdannede og brutale

Danmark på topp i fremmedkrigere

Sett I forhold til folketallet er Danmark – sammen med Belgia – på Europa— toppen i antall syriakrigere. Men ingen av de 115 bekreftede danske fremmedkrigerne er blitt tiltalt eller straffeforfulgt.

Danmark kan anvende dagens lovverk mot IS- soldater, påpeker professor i strafferett og ekspert på terrorlovgivning, Jørn Vestergaard ved Københavns universitet.

— Det er litt vanskelig å forstå at det ikke er reist noen saker. E- tjenesten kjenner jo et stort antall personer som har kommet hjem igjen. Og bevismessig er det mange som erkjenner at de har vært der, i mange tilfeller har de også lagt ut bilder på sosiale medier som viser dem i krigssonen med Kalasjnikov- gevær, forteller Vestergaard.

I sommer skrev Aftenposten om personene som PST etterforsker. De kan du lese om her:

Les også

Her er de 18 personene som PST straffeforfølger for terror

— Hvorfor tror dansk politi ikke har tatt ut tiltale eller siktet fremmedkrigere?

- Det kan være to forklaringer, at de ikke ønsker å blåse kilder og informanter, som jo lett vil skje i en rettssak. Det kan bli vanskelig å bevise noe uten å avsløre arbeidsmetodene. En annen forklaring kan være at man rett og slett ser det mer hensiktsmessig at de blir reintegrert i samfunnet.

— Vanskelig for meg å si. Men det har sikkert vært viktig å unngå en barsk linje med fengselsstraff og radikalisering til følge. I stedet har de involverte kunnet vende tilbake til hverdagen som mer eller mindre reintegrerte, sier Vestegaard,

- Tror du Norges tøffe linje kan gi motsatt effekt, og føre til økt radikalisering?

— Ja, svarer Vestergaard.

Les hva førsteamanuensis Lars Gule mener:

Les også

PST vil knuse det jihadistiske miljøet i Norge med metoder som kan virke mot sin hensikt

— Norge midt på treet

Her poserer Ishaq Ahmed fra Fredrikstad med våpen på Facebook. 24-åringen er den første norske fremmedkrigeren som er dømt for terrorplanlegging.

Norges fremste terrorforsker, Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt, mener at tiltakene mot fremmedkrigere avspeiler den skandinaviske kriminalomsorgskulturen. – Det er stor variasjon, fra Frankrike som går knallhardt ut, til Sverige som er minst harde i klypa. Norge ligger midt i løypa, mener Hegghammer.

– Men Ranstorp har nok rett i at Sverige har en mindre helhetlig tilnærming, der man først kobler inn Säpo når det har kommet langt. Man bør bli flinkere til å gjøre mer i de tidligere fasene av radikalisering.

Les mer:

Forsker Thomas Hegghammer.

— Forebygger med å fengsleHegghammer vil ikke kritisere norske PSTs tøffe linje mot syriafarere. Han mener PST gjør rett i å frykte at hjemvendte IS- krigere kan utgjøre en potensiell terrorfare. Hans egne undersøkelser antyder at langt fra alle fremmedkrigere har terrorambisjoner. Men hjemvendte krigere står oftere bak terrorangrep i Vesten, viser Hegghammers gjennomgang.

– Det å straffeforfølge har en preventiv funksjon. Man frykter at noen skal utføre terroraksjoner når de er kommet tilbake, for det er åpenbart at krigserfaring gjør folk til bedre og mer radikale krigere.

Tanken bak en slik strengere tilnærming er muligheten til å ta de farligste vekk fra gaten før de gjør noe. Men det er vanskelig å vurdere effekten av dette. Det kan bare fremtiden si noe om, sier Thomas Hegghammer.

Norge er ikke hardest i klypa:

Terrorforsker Magnus Ranstorp er kritisk til Sveriges tiltak mot fremmedkrigere og terror.