Samme jobb – ulik lønn

Rita Nøkleby og Jon Idar Jørgensen får lønn i bare halve lunsjpausen. Kollega Hanne Aksberg får lønn i hele. Det er en av flere forskjeller blant de ansatte på Nav-kontoret.

Lunsjpausen lønnes helt ulikt hos Nav-kontoret i Eidsberg kommune. Rita Nøkleby (t.v.), Jon Idar Jørgensen og Hanne Aksberg jobber side om side, men der stopper også likhetene.
  • Østfold
  • Forf>sverre Stensengingar Storfjell (foto) Mysen
  • <forf>solveig Ruud<

–Det er ingen her som bare har fortsatt med sitt tidligere arbeidsområde, sier leder Ole Johnny Hansen på Nav-kontoret i Eidsberg.

Arbeidsoppgavene er de samme, uavhengig av om de ansatte kom fra kommunens sosialkontor eller de to statsetatene Aetat og Trygdeetaten.

Men selv om de har tilpasset seg hverandres arbeidsoppgaver, har ikke lønnssystemene endret seg. De er ulike på flere områder.

–Det oppleves som klart urettferdig, sier Rita Nøkleby.

–Dette burde vært ordnet før Nav-reformen kom, sier Jon Idar Jørgensen.

–De måtte skjønne at dette gir grobunn for misnøye, fortsetter Nøkleby.

Lunsjpause.

De to kommunalt ansatte sitter ved samme lunsjbord som kollega Hanne Aksberg. Hun er statsansatt og får derfor betalt for hele lunsjpausen. Det får ikke de to andre. Det er ikke den eneste forskjellen. De statsansatte har sommertid fra 15. mai til 15. september og kan gå hjem kl. 15.00. Tar man matpausen inn i regnestykket, må de kommunalt ansatte da jobbe tre kvarter mer enn de statsansatte i denne perioden. For året under ett jobber de kommunalt ansatte én time og 15 minutter mer enn de statsansatte pr. uke.

Men noe av det som har irritert mest, var at de statsansatte i fjor hadde fri både på julaften og nyttårsaften – dager de kommunalt ansatte måtte jobbe. I år må alle på kontoret jobbet en av dagene, men det er bare de statsansatte som har én ekstra dag fri i romjulen.

Overtid.

Lederen av Nav-kontoret har ett statlig og ett kommunalt driftsbudsjett å forholde seg til. Det statlige budsjettet kan være noe romsligere enn det andre, og da får også det konsekvenser.

–Jeg observerer at kommunen har mange formål den skal ha penger til, sier Hansen, som denne høsten har fått beskjed om å holde igjen på utgifter til overtid for halvparten av de ansatte.

Dermed har det vært lettere for de statsansatte å få betalt overtid enn for de kommunalt ansatte.

–Det har vært slik i høst, ja, men dette vil variere, sier han.

Jon Idar Jørgensen jobbet før på sosialkontoret. Nå må han også behandle søknader om uføretrygd. Alle er blitt tverrfaglige. –Vi er satt til å gjøre ting vi ikke kan, sier han.

Hjelper hverandre.

Ifølge Nav-leder Ole Johnny Hansen har de ansatte imidlertid vært veldig flinke til å hjelpe hverandre og lære hverandre opp i nye gjøremål.

–De har jobbet skulder ved skulder, sier han.

Men lik lønn får de ikke. Lønnsforskjellene ble faktisk større etter årets lønnsoppgjør.

–Staten har hatt mer å dele ut i de lokale forhandlingene, forklarer Hansen – som selv er kommunalt ansatt. Etter ti år i kommunen får de ansatte 343000 kroner. De statsansatte kan ifølge Hansen få inntil 359000 kroner.

–Det hadde vært lettere for meg som sjef om det var ett lønnssystem, innrømmer han.

De tre ansatte i kantinen er enige om at slik burde det vært, og dette burde politikerne ha sørget for å få til før reformen kom på plass. Når de ikke gjorde det, burde det vært løst lokalt.

–Det er en gjeng med flinke folk som jobber her. Vi burde hatt like betingelser. Så enkelt er det, sier Jørgensen.