Norge

Forsker: - Det norske høyreekstreme miljøet er lite og dårlig organisert

Europa er sterkt preget av flyktningsituasjonen med flere innvandringskritiske og høyreekstreme aksjoner i høst og vinter. Men foreløpig er det organiserte høyreekstreme miljøet i Norge lite, mener ekspert.

Svenska motståndsrörelsen er langt bedre organisert enn sin norske søsterorganisasjon, ifølge Jacob Aasland Ravndal ved Forsvarets forskningsinstitutt. Her fra feiringen av Karl 12.s dødsdag i 2009.
  • Steffen Pedersen Øberg

Etter en høst som har brutt alle flyktningrekorder er situasjonen i Europa spent.

I Tyskland fikk nylig det innvandringskritiske partiet Alternativ for Tyskland sin høyeste oppslutning noensinne. I Frankrike har Nasjonal Front gjort to brakvalg, og partiets leder Marie le Pen omtaler partiet som landets største.

På nyttårsaften ble Tyskland rystet over et masseovergrep på over 500 kvinner i Köln. I kjølvannet gikk over 200 høyreradikale til angrep på kebabsjapper, barer og biler i Leipzig natt til tirsdag. Mandag skal flere innvandrere ha blitt angrepet av gjenger i Köln.

Både Norge og Sverige har de siste månedene hatt en rekke asylbranner. I Finland patruljerer «Odins soldater» gatene for «å holde 'islamistiske inntrengere' unna.»

— Ingen tvil om at mange sier de støtter vold

Det sterke spenningsnivået har ført til bekymring for høyreekstrem vold også her hjemme.

Men Jacob Aasland Ravndal ved Forsvarets forskningsinstitutt forteller at det høyreekstreme miljøet i Norge er lite i forhold til de andre skandinaviske landene. Han skiller mellom to typer høyreekstremisme:

— Jeg definerer her høyreekstreme som personer som støtter bruk av voldelige eller andre ulovlige metoder for å oppnå sine politiske mål. Videre definerer jeg militante høyreekstreme som personer som aktivt deltar i organisert virksomhet der også voldsbruk er en del av repertoaret.

Den første gruppen: de som støtter voldsbruk, men ikke er organiserte, mener han det er vanskelig å si noe håndfast om.

— At det er mange på nettet som sier de støtter vold er det ingen tvil om, men hvor mange av dem som faktisk er villige til å omsette ordene sine i handlinger er veldig vanskelig å si noe om.

Advarte mot parallelle samfunn og høyreekstremisme

På en sikkerhetskonferanse i Sverige, mandag, advarte PST-sjef Benedicte Bjørnland om følgene av innvandring fra muslimske land.

Mandag advarte Benedicte Bjørnland om følgene ved muslimsk innvandring på en sikkerhetskonferanse i Sverige.

-Man kan ikke ta for gitt at nye befolkningsgrupper automatisk tilpasser seg normer og regler i det norske samfunnet. Nye befolkningsgrupper er heller ikke homogene, og de kan ta med seg etniske eller religiøse motsetninger til sine hjemland, sier Bjørnland.I forlengelsen av dette advarer hun mot fremveksten av høyreekstremistiske miljøer:

-Hvis man på sikt får fremvekst av parallelle samfunn, radikalisering og ekstremistmiljøer, så har vi utfordring som sikkerhetstjeneste, sier hun.

  • Åsne Seierstads kronikk er lest over 185.000 ganger: «Høyreekstreme og IS er perfekte fiender og speilbilder, de næres av samme idé om at vi ikke kan leve sammen»

Svært godt organisert i Sverige

Ravndal sier det organiserte høyreekstreme miljøet i Norge er lite sammenlignet med de andre nordiske landene både når det gjelder antall medlemmer og aksjoner.

Norge skiller seg spesielt ut fra nabolandet Sverige, hvor det høyreekstreme miljøet er svært godt organisert i Svenska Motståndsrörelsen (SMR). Ravndal mener det er flere grunner til at dette er tilfelle.

— En av årsakene er trolig det begrensede rekrutteringsgrunnlaget, norsk ungdom har det ganske godt, samt mangelen på dedikerte og talentfulle lederskikkelser.

Støtter PST-sjefens kommentarer

— SMR er svært velorganisert og tar bevisst avstand fra den lederløse og uorganiserte formen for aktivisme som preget 1990-tallet. Dersom dette skulle smitte over på Norge vil ting kunne endre seg.

Han støtter PST-sjefens kommentarer om utfordringer i forbindelsen med fremveksten av parallelle samfunn.

— Det er åpenbart at en eventuell videre fremvekst av muslimske parallellsamfunn i kombinasjon med økt rekruttering til militante islamistiske grupper i Norge vil kunne føre til økt rekruttering til høyreekstreme grupper.

— Særlig dersom ungdomsledigheten skulle stige betydelig samtidig som velferdsgodene må strammes inn på grunn av økt innvandring.

Pegida-medlemmer og andre som er mot innvandring protesterer mot angrepene på kvinner i Köln nyttårsaften og bærer det tyske rikskrigsflagget under en demonstrasjon i Köln fredag.

Økt innvandring kan forsterke frykt

En rask titt i kommentarfelt der flyktninger blir diskutert kan gi inntrykk av at høyreekstreme og rasistiske holdninger er i sterk fremvekst blant nordmenn.

Jonas Rønningsdalen Kunst, postdoktor ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, sier økt innvandring kan forsterke opplevelsen av at den norske kulturen og økonomien trues. Han trekker frem frykt for at egen posisjon trues som grunnlag for økende fremmedfrykt og rasisme.

— Om rasisme og fremmedfrykt har økt er vanskelig å si uten et empirisk grunnlag. Det vi vet og har data på er at en opplevd økning i innvandring kan forsterke opplevelsen av at den norske kulturen og økonomien trues.

— Det er dette trusselbildet som da fører til mer rasisme og fiendtlighet overfor flyktninger og det er muligvis det vi kan observere for tiden.

Mener mediene kan føre til polarisering

Samtidig trekker han frem det han mener er et viktig punkt. Folks oppfatning av hvordan mediene omtaler flyktningkrisen.

— Et annet tema som er synlig i kommentarene er at mange personer ikke ser media som å representere deres politiske ståsted. Dette tror jeg er et spesielt viktig punkt å ta tak i.

— Mange synes å oppleve at media er "venstrevridd", lite balansert og ikke er et talerør for deres politiske ståsted. Denne opplevelsen kan føre til frustrasjon som muligens får uttrykk i polariserte meninger når det gjelder innvandring og etniske minoriteter.

  • «Det er medienes fordømte plikt å problematisere, dyrke tvilen, utfordre også de gode krefter,» skriver Per Edgar Kokkvold: Når pressen svikter sitt kall
Bildet er fra Pegidas første demonstrasjon i Norge i januar 2015. Cirka 190 deltakere møtte opp og masjerte rundt rådhuset. Pegida er en bevegelse mot "islamisering av vesten" med som startet i Dresden i Tyskland. Den har nå fått avleggere i flere land.

Ikke lenger beskyttet mot nedgangstiderSosialantropolog Cathrine Thorleifsson ved Universitetet i Oslo mener det er mer fremmedfrykt blant nordmenn nå.

Både Thorleifsson og Ravndal er en del av den nystartede forskningssenteret på universitetet som fokuserer på høyreekstremisme.

Hun peker på at Norge frem til nå har vært beskyttet mot de økonomiske nedgangstidene i Europa. Men at dette har endret seg det siste halvåret, samtidig som antallet flyktninger har økt kraftig.

— Mangeføler at flyktningsituasjonentruer kultur, men også jobber og folks hverdagsliv, og i Norge kommer dette på et tidspunkt hvor en ser økt fokus på nedgangstider man tidligere har vært beskyttet mot. Nå er man ikke avskåret på den måten.

— Mange føler avmakt i forbindelse med de beslutningene som blir tatt om flyktningsituasjonen. Det er avgjørelser som får reelle konsekvenser for deres liv.

- Viktig med takhøyde i debatten

Derfor trekker hun frem viktigheten av å skille mellom rasisme og fremmedfrykt.

— Mange er veldig redde for å bli stemplet som rasister når de snakker om frykt for at utenlandsk kultur skal skade den norske.

Hun mener det er viktig at det er takhøyde nok i offentligheten til å kunne ha de vanskelige diskusjonene om integrering.

— Jeg tror absolutt det kan virke mot sin hensikt hvis man kategorisk forhåndsstempler mennesker som lufter sine bekymringer som rasister. Det er viktig å ha begrepsapparatet i orden og skille mellom ulike typer frykt og hat.

Les redaktør Harald Stanghelle og fotograf Stein Bjørges møte med flyktninger og innbyggere på Lesbos:

Les også

På Lesbos' steinstrender møtte vi restene etter den europeiske dugnadsånden

Hvordan vil Europa bli forandret? I denne artikkelen diskuterer åtte av verdens intellektuelle situasjonen:

Les også

Åtte løsninger på krisen i Europa

Aftenposten stilte Erna Solberg 26 vanskelige spørsmål da hunvar på besøk i Libanon:

Les også

  1. Erna Solberg om: * Slik vil krisen forandre Norge * Dette forventer hun av nordmenn * Bråket med Frp