Norge

Forsker: – Uklokt å stanse Astra Zeneca-vaksinen

Norge har 180.000 Astra Zeneca-doser på lager. – Uklokt ikke å ta dem i bruk, mener britisk forsker.

Simon Clarke, ekspert på cellebiologi ved University of Reading, mener Norge bør fortsette å bruke Astra Zeneca-vaksinen. Foto: DADO RUVIC

  • Ole Alexander Saue
    Journalist
  • Tine Dommerud
    Journalist

Torsdag er skjebnedag for Astra Zeneca. Folkehelseinstituttet (FHI) offentliggjør hvorvidt vaksinen skal tas ut av bruk eller ei.

Vaksinen forårsaker svært sjeldne tilfeller av alvorlig blodpropp, mener forskere. Nå veies risikoen opp mot nytten.

– Dere bør fortsette å bruke den. Spesielt på dem som allerede har fått første dose, sier Simon Clarke.

Han er førsteamanuensis og forsker på cellebiologi ved University of Reading i Storbritannia.

– Å slutte å bruke den betyr mer smitte, flere dødsfall og mer isolering, legger han til.

– Uklokt av Danmark

Norge har 180.000 doser Astra Zeneca-vaksiner på lager. I tillegg har vi 24.000 Janssen-vaksiner. Neste uke kommer 36.000 Astra Zeneca-doser til.

Også Janssen-vaksinen kobles til samme sjeldne alvorlige bivirkninger. Det er imidlertid ikke funnet en sammenheng. FHI vil torsdag si hvordan de forholder seg til den fremover.

Danmark velger ikke lenger å bruke Astra Zeneca-vaksinen. Det ble kjent onsdag. De som har fått dose én, vil få tilbud om dose to av en annen vaksine.

– Det er risikofylt. Det finnes ingen bevis på at det fungerer. Jeg vil anta at det gjør det, men ingen studier underbygger det, sier Clarke.

– Danmark tok en uklok avgjørelse. Jeg ble overrasket, sier han.

EMA: Vaksinen kan brukes

Globalt er det oppdaget 222 tilfeller av den sjeldne blodproppvarianten av 34 millioner Astra Zeneca-doser satt, ifølge EUs legemiddeltilsyn EMA. Det gir én av 153.000.

I Norge har én av 20.000 fått bivirkningene. Seks personer er blitt alvorlig syke, og fire har dødd, etter over 130.000 doser satt.

I Danmark har én av 40.000 fått bivirkningene.

EMA mener blodpropp bør føres opp som en sjelden bivirkning av vaksinen. Det konkluderte de med forrige uke.

Fordelene ved vaksinen veier likevel opp for risikoen av de sjeldne bivirkningene, mener EMA. Derfor mener de at vaksinen fortsatt kan brukes på personer over 18 år.

30 tilfeller i Storbritannia

Astra Zeneca-vaksinen er utviklet på Universitet i Oxford. Rundt halvparten av alle dosene satt i Storbritannia, er fra Astra Zeneca.

I Storbritannia har rundt én av 600.000 fått alvorlig blodpropp.

Myndighetene der har bestemt at alle over 30 år kan få vaksinen. En rekke europeiske land har valgt å kun gi vaksinen til eldre, siden de fleste blodpropptilfellene har vært blant yngre personer. Spania, Italia, Frankrike, Tyskland, og Slovenia har alle satt en grense på mellom 50 og 60 år.

– Her har vi sett på dataene, og vurdert at risikoen fra blodpropp er mye lavere enn risikoen fra covid-19, sier Clarke.

De norske forskerne har valgt å kalle tilstanden «vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni».

Får flere Pfizer-vaksiner

Totalt innen juli ventes det 970.000 Janssen-doser til Norge, ifølge FHI. Astra Zeneca ventes å levere nærmere én millioner doser til innen juli.

Dersom Astra Zeneca- og Janssen-vaksinene utgår, kan vaksineringen bli utsatt med 8–12 uker. Det sa FHI mandag.

Siden har vi fått høre at Pfizer fremskynder leveransene av 550.000 doser til Norge før sommeren.

Må vurdere vaksinetempoet

Likevel er EUs knapphet på vaksiner et argument for å fortsette å bruke vaksinene, mener Clarke.

– Myndighetene må se hvor hurtig de får vaksinert befolkningen sin. Det er uklokt å slutte å bruke den når de ikke raskt kan bytte den ut med en annen vaksine, sier han.

Dersom Astra Zeneca-vaksinen var den eneste tilgjengelige vaksinen, ville ikke myndighetene ha nølt, tror Clarke.

– Da ville de ha sagt at det er en minimal risiko for blodpropp, men at vaksinen i stor grad vil eliminere viruset.

Forsker: – Store konsekvenser

Gunnveig Grødeland er vaksineforsker ved Universitetet i Oslo.

Hun er enig i at det har store konsekvenser å forsinke vaksineringen. Grødeland peker både på dem som blir smittet og de som rammes av tiltakene.

Å veie risikoen opp mot nytten er imidlertid ikke nødvendigvis en matematisk kalkulering, mener hun.

– Det store spørsmålet er hvilken risiko man aksepterer for bivirkninger etter vaksinering, som jo er en bevisst handling, kontra den mer tilfeldige mulige eksponeringen for covid-19, sier hun.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Astra Zeneca
  4. Folkehelseinstituttet