Norge

Slik får du mer penger på bok

Bankene frister med høy fastrente på innskudd. Bør du slå til?

Svein Gjedrem og hovedstyret i Norges Bank valgte i går å holde bankensstyringsrente uendret på 1,25 prosent.
  • Carl Alfred Dahl
    Carl Alfred Dahl
    Nyhetsleder

All verdens avkastning gir det ikke. Men det er trygt! Hos mange sitter frykten for fall i formuen fremdeles fast i kroppen etter det siste årets finanskrise. Selv med dagens rekordlave rentenivå, lar mange pengene sine stå i banken. Men bank er ikke bare bank, og konto er heller ikke bare konto.

Anbefaler BSU

Fastrentekonto, BSU, kapitalkonto, sparekonto og høyrentekonto er noen av tilbudene. I tillegg tilbys rentefond. Det er store forskjeller på gode og dårlige renter, viser Aftenpostens beregninger (se grafikk). 1. Et innskudd på 200000 kroner gir etter fem år 32000 kroner mer dersom du har hatt pengene på en god sparekonto fremfor på en middelmådig brukskonto. Differansen mellom markedsledende sparerente og medianen av sparerenter er nå 12000 kroner for et slikt tilfelle.

– Så hvordan bør man spare i bank, økonomiekspert og redaktør i Pengeforlaget, Rune Pedersen?

– Jeg vil først og fremst alltid anbefale BSU, hvis man oppfyller kravene, svarer han kontant, bare for å få det på plass.

Boligsparing for ungdom (BSU) lar alle under 34 år spare 20.000 kroner årlig (inntil 150.000 kroner totalt). Banken gir deg som oftest sin beste sparerente, og staten gir deg 20 prosent skattefradrag, såfremt du har skattepliktig inntekt. Dette er altså risikofri sparing med over 23 prosent rente! Pengene må brukes til kjøp av bolig eller nedbetaling av boliglån.

– Hva med dem som ikke oppfyller kravene?

– Med unntak av noen spesialtilfeller, bør man i hvert fall holde seg unna brukskonto med sparemidlene. Nå er ikke forskjellen mellom brukskonto og sparekonto så stor som vanlig, men noen gir faktisk ned mot 0 prosent rente på brukskonto, sier Pedersen, som også har bakgrunn som redaktør i Dine Penger.

– Hvem passer fastrenteinnskudd for, forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB NOR?

– Det passer for dem som ikke vil ha uforutsigbarheten renteendringer gir. Men marginene med fastrenter er ikke i din favør, hverken med lån eller innskudd. Motparten skal ha betalt for å ta risikoen med å gi fastrente. Det man eventuelt kan nyte godt av, er at markedet tar feil. Da må rentehevingene vi venter, ikke komme, sier hun.

– Fastrente kan passe for dem som kan binde opp penger man vet man ikke får bruk for. Disse er i hvert fall aktuelle, sier Pedersen.

–Men er det å anbefale?

– Nå får man inntil 3 prosent flytende rente. Fastrentetilbudene er bare marginalt bedre. Da er det like greit å beholde flytende rente, og glede seg over sannsynlig renteoppgang neste år. Unntaket er Pareto Banks tre års fastrente på 5 prosent. Men da må du sette inn minst 500.000 kroner, sier Pedersen.

– Med tre og fem års horisont må man virkelig ha bestemt seg for at det er bank man vil ha. Det finnes gode rentealternativer på så lang sikt. Men noen få vil alltid ha bank, sier Jørgensen. De beste sparerentene ligger rundt 3 prosent. Der ligger også de beste lånerentene.

– Hvorfor vil noen banker tilby så relativt høy sparerente? Er det høyere risiko?

– Det skyldes at enkelte banker må betale mye for å låne i pengemarkedet, og velger derfor å tilby høy rente til innskuddskunder for å skaffe seg penger. For kundene er det ingen forskjell så lenge man holder seg innenfor banksikringsfondets garanti på 2 millioner kroner, sier Pedersen.

– Bør man heller velge rentefond hvis man har horisont på et år eller to?

– Sammenligner man de beste høyrentekontoene med gjennomsnittet av rentefond, er det svært liten forskjell. Da kan man like greit beholde fleksibiliteten man får med fritt antall uttak på konto. Noen banker viser kanskje til veldig god meravkastning i rentefondet sitt de senere år, men det er ingen garanti for at de kan oppnå det samme fremover. Det er ikke egentlig noe vits i å vurdere, mener Pedersen.

–Bør man ha sparekonto selv om man har lån?

– Man må snarest motregne. Det er ikke økonomi i å ha både innskudd og lån i bank samtidig. Men vil man ha pengene helt tilgjengelig, for eksempel til bilkjøp om to uker, er det konto som gjelder. Skulle jeg kjøpt bil om et halvt år eller mer, ville jeg heller latt pengene hvile i lånet. Da er rammelån et veldig godt alternativ. Dette gjelder altså penger utover den vanlige bufferen, sier Jørgensen.

–Det er ingen grunn til å sitte med lån til 4 prosent og full sparekonto med 3 prosent rente over tid. Det blir ett prosentpoeng tap, rett og slett. Gitt at man får like gode vilkår, og har disiplin til ikke å låne til forbruk, er rammelån det beste, mener Pedersen.

–Noen banker setter rentene inn på kontoen hver måned, i stedet for hvert år. Gir det en «rentesrente»— effekt?

– Nei, den effektive renten vil være sammenlignbar, uansett om utbetalingen er månedlig eller årlig. «Rentesrente»-effekten er inkludert i effektiv rente, forklarer Pedersen.

Les også

Spår heving på neste møte om seks uker

Redaktør RunePedersen i Pengeforlaget.
Forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB NOR.