Norge

Kastet 100 millioner rett i søpla

Hver dag går mer enn 270.000 panteflasker og ølbokser rett i søppelkassen i norske hjem. I løpet av fjoråret kastet vi 100 millioner kroner!

olesklodepant2.jpg
  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

I tillegg slenger vi fra oss flasker og bokser for 35–40 millioner kroner rett i naturen.

Når vi kjøper en brusflaske eller ølboks betaler vi pant. Det får vi tilbake når vi leverer tilbake i returautomaten.

Men mange kaster disse pengene.

Panten den samme som på 1980-tallet

Totalt forsvinner nesten 150 millioner panteflasker og bokser hvert år. Endel havner i naturen, mest havner i søppelkassen. Og tallet øker, fordi vi drikker mer øl og mer brus.

Hadde vi pantet disse flaskene ville vi spart energi tilsvarende det totale energiforbruket til 1000 norske husstander i ett år.

Har vi for mye penger?

Er panten for lav?

Panten for små flasker og bokser er ikke rørt på 30 år!

I tillegg til pengetap er dette skikkelig dårlig miljøvern.

Sjekk hva som skjer med flaskene du kaster i sjøen:

Les også

En plastflaske bruker 450 år på å råtne

Det tas stadig stikkprøver av søpppelet vårt for å finne ut hva vi kaster. Derfor vet avfallsbransjen omtrent hvor mye av panteflaskene som havner i restavfallet og hvor mye som havner i naturen.

Røde Kors får glede av mye innlevert pant etter at pantelotteriet kom i gang på de fleste av landets panteautomater.

Markedsdirektør Øistein Mjærum skulle gjerne fått flaskene vi kaster:

— Dette er jo et enormt stort beløp, og vi kunne hjulpet ufattelig mange flere mennesker med et slikt beløp, sier Mjærum.

6 øre i pant i 1902

Flaskevaskeriet på Frydenlunds bryggeri i 1890-årene. Men panteordningen kom først i 1906. Navnet "murer", en folkelig betegnelse på brune 0,7 liters ølflasker av glass, var utbredt i bryggeribransjen. Ofte var flaskene som kom tilbake til bryggeriet tilsmurt med mørtel, fordi de var drukket av nettopp murere. Arbeiderne på flaskevaskeriet sa da gjerne "her kommer det en murer" før flaskene ble sendt videre til spesialbehandling. Derav navnet!

Panteordningen, som ble innført i Norge i 1902 med seks øre for hver ølflaske, sikrer en retur som er så ren at alt kan brukes i direkte materialgjenvinning – altså at brukte flasker blir til nye flasker og brukte bokser blir til nye bokser.

Det er nesten helt slutt på gjenbruk – altså at flaskene vaskes og brukes på nytt. Faktisk spares utslipp fra fem store vogntog hver dag etter at det ble slutt på flaskevasking og gjenbruk.

  • Kan islendingene ha løst en CO2-gåte?

Om kort tid blir en nordmenn miljøsjef i FN. Hva tror du han vil bruke tiden til? :«

Les også

Hvis avskoging var et land, ville utslippene være verdens tredje største»

De fleste brukte flasker ble returnert til bryggeriene for noen tiår siden. Her fra en av arbeidsprosessene i 1951, hvor korker festes på ølflaskene.

Energigjenvinning…?

Men tilbake til dagens panteflasker. Det vi hiver i søppelkassen sammen med restavfallet blir brent. Det blir til fjernvarme. Dette kalles energigjenvinning. Et slags byråkratisk pynteord på søppelforbrenning.

Restavfallet i Oslo brennes, og energien brukes til fjernvarme. Panteflasker som kastes i søppelkassen blir ikke tatt ut. Det er kun de som pantes som blir til nye flasker og bokser.

Men også dette teller med i den offisielle gjenvinnings-statistikken som viser at vi gjenvinner 97 prosent av flaskene. Men brente flasker og bokser blir selvsagt ikke brukt om igjen. Det er ufattelig mye dårligere miljøvern enn å smelte om plasten og boksene til nye flasker og bokser.

Tilsvarer 12 mobil-ladinger

Infinitum har regnet ut at det er stor miljøgevinst å smelte om flasker og bokser fremf0or det gamle systemet med vasking og gjenbruk.

Èn flaske som smeltes om til en ny flaske sparer energi tilsvarende 12 fulladinger av mobiltelefonen. Hver gang.

— Det er meningsløst å kalle det vi kaster i søppelkassen for gjenvinning. Det er ingen resirkuleringsgevinst i å brenne plast selv om man får ut energi, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Den offisielle statistikken viser at 95 prosent av panteflaskene gjenvinnes. Men det er kun de 88 prosentene som havner i panteautomatene som kan smeltes om til nye flasker.

— Vårt mål er at alle panteflasker blir pantet, sier markedsdirektør Randi Haavik Varberg i Infinitum – selskapet som eier og drifter det norske pantesystemet.

Regjeringen driver med mye pussig:

Les også

Lei av bråkete kvitring utenfor vinduet? Nå vil Staten ha jakt på sangfugler

De leter gjennom søppelet vår

Infinitum går hyppig og systematisk gjennom restavfall over hele landet på jakt etter panteflasker. Det de finner i restavfallet blir bare talt, de er for skittent til å brukes til å gjenvinnes, Men tellingene brukes i en plukkanalyse for å regne ut hvor mye som havner i søppelet og hvor mye som havner i naturen.

Hvert år forsvinner mer enn nesten 150 millioner flasker og bokser.

Hver dag kaster vi et par hundre tusen pantbarne flasker og bokser

Romerike Avfallsforedling (ROAF) her nylig gjennomført to omfattende tellinger av pantbare flasker og bokser i restavfallet fra Romerikekommunene. De har anslått at de 190 000 innbyggerne i de syv kommunene kaster pant for 3,2 millioner kroner i året. Andre tellinger viser at det kastes omtrent like mye i andre kommuner. Så ganger man opp Romerikskommunene med alle landets kommuner ender vi på ca. 100 millioner kroner i året.

Egen flaskedesign og økt flaskeimport

Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet krever at energigjenvinning fjernes fra gjenvinnings-statistikken.

– Produsentene slipper nemlig unna miljøavgifter hvis innsamlingsgraden av panteflasker er høy. Men å brenne plasten er ikke et godt miljøtiltak. Tvert imot, sier han.

Han understreker at de stadig økende andelen av engangsflasker – altså flasker uten pant – også brennes og havner i naturen. – Mange produsenter vi ha egen design på flaskene. Dessuten importeres stadig mer utenlandske flasker og bokser. Vi mener alt dette bør inn i pantesystemet snarest, sier Haltbrekken.

Panten har støtt stille siden 1986

Den laveste panten er ikke endret siden 1986 og den høyeste panten ble sist justert i 1993.

Markeds— og kommunikasjonsdirektør Randi Haavik Varberg i Infinitum vil gjerne øke panteandelen og få flere drikkevarer inn i pantesystemet.

— Vi unngår store utslipp både i produksjon og transport ved å smelte om flasker og bokser til nye flasker og bokser.

For litt over to år siden foreslo Miljødirektoratet at panten økes for å få ned flaske-kastingen.

Direktoratet vil øke panten for småflasker og bokser fra én til to kroner, og fra 2,50 kroner til tre kroner for flasker over en halv liter. Men Regjeringen har ikke konkludert.

Den laveste panten er ikke endret siden 1986 og den høyeste panten ble sist justert i 1993.

Miljødirektoratet vil øke panten. Bryggeribransjen og brusfabrikkantene er mot. Finansdepartementet og Regjeringen har ikke konkludert enda.

Cola er mot høyere pant

Bryggeribransjen har vært sterkt mot økt pant i årevis. Økt pant vil gjøre norske ølbokser dyrere – selv om forbrukeren får igjen panten hvis den leveres inn.

Les også

Cola er i ferd med å utvikle flasker laget av trær! Les om Cola på flasker av gran eller bjørk?

Coca-Cola er heller ikke særlig begeistret. Kommunikasjonsdirektør Per Hynne forklarer det slik:

— Vi er helt enige i målet. Det er utrolig viktig å få tilbake flest mulig flasker. Dette er verdifullt materiale som vi gjenvinner og bruker på nytt, sier Hynne.

Men han vil likevel ikke ha høyere pant:

— Norge ligger allerede på Europa-toppen både når det gjelder retur av emballasje og pantesatser, men vi vet at det fortsatt er enkelte aldersgrupper og settinger som gjør at folk panter mindre. For eksempel når de er på farten. For å nå disse personene tror vi det er viktig å heller jobbe videre med holdninger, spesielt blant unge, og kanskje tenke nytt når det gjelder tilgang på pantepunkter. Vi tror ikke at økte pantesatser er veien å gå, da det bare vil gjøre prisforskjellene mot Sverige enda større – og sette enda mer fart på veksten i grensehandelen, forklarer Per Hynne i Cola.

Les også

De store multinasjonale selskapene sier de vil gå i front i klimaarbeidet. Sjekk hva Google, cornflakes og Cola har til felles?

«Vi kunne hjulpet tusener av barn»

Så der står man. Som alltid strides de lærde.

Vil høyere pant før til mer grensehandel? Eller vil folk kvie seg for å kaste større pengebeløp?

Pantetrykk_DSC9186.jpg

Imellom tiden kan Norges Røde Kors drømme om hva de kunne gjort med pengene vi kaster:

— Vi kunne økt aktivitetene våre, blant annet overfor barn og unge i en vanskelig livssituasjon, ikke minst alle de barn som lever i familier med svak økonomi.

— Det er veldig store uløste humanitære behov som vi gjerne skulle vært med å lest med flere midler. Ensomhet er en stor utfordring i dagens Norge og med økte midler fra flaskepanten ville vi blant annet kunnet besøke mange flere ensomme, sier Øistein Mjærum.

  • Hvis du har tid, sjekk disse gode miljøløsningene:

Les også

  1. Slipper å lage 50 millioner nye sofaer

  2. Det så beksvart ut. Men noe har skjedd: Verdens tigerbestand har økt med 700.

  3. Når mektige folk vil gjøre verden bedre

  4. Vil du lese noe ekstremt positivt?

Les mer om

  1. Klimakrisen - Oles klode