Hjerteflimmer: Hvor du bor, avgjør hvilken behandling du får

Det er store forskjeller i behandlingen av pasienter med hjerteflimmer. Er du mann og sogner til St. Olavs hospital, får du lettere tilgang til den antatt beste metoden.

Hjerteflimmer behandles ved fem ablasjonssentre i Norge, her fra St. Olavs hospital. Men hvem som får behandlingen, påvirkes av bosted, kjønn og sosioøkonomisk status.

Hjerteflimmer er en forstyrrelse av hjerterytmen. Det gjør at hjertet slår uregelmessig og ofte for fort.

En forholdsvis ny behandling mot hjerteflimmer kalles ablasjon. Det er et inngrep som «ødelegger» en liten del av vevet i hjertet, slik at uønskede elektriske forstyrrelser blir blokkert.

Inngrepet gjøres ved hjelp av elektrisk strøm, radiobølger eller kjemiske stoffer.

Men fremdeles er det vanligst å behandle hjerteflimmerpasienter med legemidler.

Hvor man bor i landet, er en viktig faktor for om pasienten får ablasjon. Det antas å være den beste behandlingen.

I en ny studie kommer det frem betydelige geografiske forskjeller:

  • Pasienter bosatt i opptaksområdet til St. Olavs hospital har rundt tre ganger så høy sannsynlighet for å få ablasjon (20 prosent), sammenlignet med pasienter bosatt i området som hører til Finnmarkssykehuset (7 prosent).
  • Pasienter i Nord-Norge ble i lavest grad behandlet med ablasjon. Men også her var det interne variasjoner.
  • Sjansen for å få ablasjon var nesten dobbelt så stor for pasienter i Bergensområdet sammenlignet med Stavanger.
  • Innlandet ligger også lavt, mens det sentrale Østlandet ligger sånn midt på treet.

Den geografiske variasjonen kan ikke forklares av forskjeller i inntekts- eller utdanningsnivå. Pasientene behandles på ablasjonssentre på fire universitetssykehus og på ett privat senter.

Ulik henvisningspraksis

Forsker Frank Olsen ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) står bak studien. Han understreker at alle pasienter i Norge skal ha et like godt behandlingstilbud, uansett hvor de bor og uansett inntekt og utdannelse.

– Det er pasientens tilstand som skal avgjøre hvilken behandling som bør settes i gang. Denne studien viser derimot at både bosted og sosioøkonomisk status har betydning for hvilken behandling pasienter med hjerteflimmer får, forklarer han.

– Hva kommer de geografiske forskjellene av?

– Det kan være ulik henvisningspraksis fra leger og sykehus på ulike steder. Fagfolk vurderer pasientenes tilstand forskjellig. Og så har kapasitet mye å si: Ved St. Olavs hospital har de god kapasitet. I nord kom man senest i gang med tilbudet, og her har de lavest kapasitet. Det har helt klart en betydning for hvor mange som får ablasjon.

Han legger til at geografiske forskjeller finnes på nesten alle områder innen offentlige helsetjenester. Men det er ikke alltid de samme områdene som ligger høyt eller lavt.

– Det er fritt sykehusvalg i Norge – kan ikke pasienter søke seg til St. Olav, hvis de har god kapasitet?

– Det viser seg at ablasjonssentrene prioriterer pasienter i eget nedslagsfelt. For eksempel har Helse Sør-Øst avtale med LHL-sykehuset Gardermoen. De tar i all hovedsak imot pasienter fra Helse Sør-Øst, påpeker han.

Kjønn, alder og status påvirker

Kjønn, alder og sosioøkonomisk stats er også med på å påvirke hvem som får ablasjonsbehandling.

– Kjønn ser vi har betydning for nesten all behandling av hjertelidelser. Menn behandles i større grad enn kvinner, sier Olsen.

– Det begrunnes ofte med at kvinner har mer uklare symptomer. De er vanskeligere å oppdage.

Forsker Frank Olsen ved SKDE mener det er behov for tydeligere retningslinjer for behandling av hjerteflimmer, og hvem som skal ha hvilken type behandling.

Kjønnsforskjellene avtok imidlertid med økende alder. I aldersgruppene 60–69 år og 70–75 år var forskjellene små, viser studien.

At yngre oftere får ablasjon en eldre, har en medisinsk forklaring. Hvis man er eldre og har gått lenge med hjerteflimmer, vil det ha blitt større skade på hjertemuskelen. Da er sannsynligheten større for at nytten av inngrepet blir liten.

Argumenterer seg til beste behandling

Pasienter med høy utdanning og høy inntekt ble oftere behandlet med ablasjon. Og jo eldre pasientene var, desto større utslag ga høy utdanning.

Det kan være fordi høyt utdannede pasienter er flinkere til å argumentere for hvilken behandling de ønsker.

– De har god kompetanse på egen helsesituasjon, påpeker Olsen.