Retten fikk se broen på fregatten. Både utstyr og vaktoppsett er endret etter ulykken.
BERGEN (Aftenposten): Den tiltalte vaktsjefen og resten av retten var tirsdag ute på en fregatt av samme type som KNM «Helge Ingstad». Det var en belastning, ifølge forsvareren.
Én mann står på tiltalebenken etter «Helge Ingstad»-havariet.
Natt til 8. november 2018 kolliderte fregatten med et tankskip utenfor Bergen. Tirsdag fortsatte den to måneder lange rettssaken i Hordaland tingrett.
Hele dagen var satt av til at retten skulle forstå mer av en vaktsjefs jobb på en fregatt. Et vitne, navigatør Vincent Haugland fra Sjøforsvaret, forklarte detaljert om samspillet med de andre på broen og det tekniske utstyret.
Etter dette dro retten på befaring til marinebasen Haakonsvern. Der gikk de om bord på KNM «Roald Amundsen». Dette er en fregatt av samme type som ulykkesskipet. Den tiltalte vaktsjefen var også med, men bidro kun som observatør.
Onsdag starter han sin fem dager lange forklaring.
– Hvordan opplevde den tiltalte å være tilbake på broen på en fregatt?
– Det er klart det er en belastning å rusle rundt her og vite at alle vet hva dette gjelder. Men han opplever en veldig støtte, det merker man jo, svarer advokat Christian Lundin.
Han er den tiltaltes forsvarer.
– Det er ikke første gang han er tilbake på en slik bro etter ulykken, sier Lundin.
Tiltalte jobber fortsatt for Sjøforsvaret og har en fregatt som sin daglige arbeidsplass. Men han er ikke vaktsjef eller navigatør.
Flere av den tiltaltes kolleger fulgte med på høringen. Skipssjef Lars Larsson sier at det er spesielt å ta imot ham i en slik setting.
– Jeg kjenner ham jo selv, slik flere gjør, sier skipssjefen til NTB.
Av hensyn til plassmangel på broen fikk kun én skrivende journalist og en fotograf fra NTB dekke befaringen på vegne av norsk presse.
På broen fikk retten også se hva som er blitt annerledes etter milliardforliset. Forsvaret har iverksatt flere endringer.
Radioen er flyttet
Blant annet er radioen der brolaget får informasjon fra sjøtrafikksentralen og andre fartøyer, blitt flyttet. Den er nå nærmere der vaktsjefen vanligvis står.
– Den tidligere plasseringen gjorde at man måtte gå et lite stykke fra der man vil stå. Det ga også avstand til kart og radar, sa Christoffer Brekke, vaktsjef på «Roald Amundsen».
Før var det ca. to meter å gå fra vaktsjefens faste plass ved radarskjermen til radioen. Da gikk man vekk fra skjermene med kart og radar.
Dette kan bli et sentralt tema i retten. Vaktsjefens håndtering av informasjon fra radio, kart, radar og det visuelle han kunne se blir avgjørende i aktors forsøk på å bevise at han handlet uaktsomt.
En ekstra radarskjerm
Før ulykken var det to radarskjermer på «Helge Ingstad». Nå er oppsettet tre.
Videre gikk aktørene gjennom hvordan oppsettet på en bro vanligvis er. Det er en vaktsjef, en assistent, en rormann og en utkikkspost på hver side. Ved opplæring av vaktsjef vil det være ytterligere en person på broen.
Da «Helge Ingstad» forliste var det to vaktsjefer under opplæring. Det har man nå sluttet med i Sjøforsvaret.
Én annen endring etter ulykken, er at det stilles strengere krav til å bli vaktsjef. Men fortsatt er det mye som gjenstår.
Aftenposten avdekket nylig at Forsvaret ikke har løst flesteparten av sikkerhetsproblemene som ble påpekt etter ulykken.
De dramatiske minuttene: Slik forliste KNM Helge Ingstad
Uenige om ansvar
Det er liten uenighet mellom forsvarer og aktoratet om hva som skjedde. Stridens eple er hvem som skal bære ansvaret for at det gikk så galt denne natten.
Statsadvokatene mener den tiltalte vaktsjefen er ansvarlig for ulykken, fordi det var han som styrte skipet. De sammenligner det med ansvaret til en båtfører på fritidsbåt.
– Tiltalte er ikke gjort til syndebukk for Forsvaret eller andres forsømmelser, sa Benedikte Høgseth.
Men den tiltalte opplever å bli utpekt som syndebukk. Det er urimelig, fordi ulykken skjedde som følge av en systemsvikt, ifølge forsvarer Christian Lundin.
– Alt som kunne gått galt, gikk galt samtidig. Vaktsjefen er bare en liten del av det. Skal han alene sitte igjen med et personlig straffansvar, sa Lundin mandag.
