Kommuneoverlege om lærerstreiken: – Grensen for liv og helse er passert

Leger og helsesykepleiere melder om en økning i selvskading og selvmordstanker blant ungdom. Kommuneoverlege Cato Innerdal mener grensen er nådd i lærerstreiken.

Over 8000 lærere rundt omkring i Norge er nå i streik. Det rammer barn og unge som ikke får normal undervisning. Men det går også utover psyken, ifølge kommuneoverlege Cato Innerdal i Molde.

Helsesykepleiere, fastleger og sykehusleger rapporterer om en økning i bekymringsfulle tendenser blant ungdom.

– Det dreier seg om selvskading og depressive tanker. Noen har opplyst om selvmordstanker, forteller han.

Ifølge Innerdal er det også en økning i varsler om ungdommer som debuterer med bruk av rusmidler og kjøp og salg av rusmidler. Det er generelt mer festing og slåsskamper i ungdomsmiljøene i kommunen.

Molde kommune er sterkt berørt av den pågående streiken mellom lærerne og KS. Mange av elevene har ikke vært på skolen siden før sommerferien. Totalt 1100 elever er berørt.

Sender bekymringsmeldinger

Innerdal har skrevet et brev til kommuneledelsen. Der deler han bekymringene han nå får. Disse kommer fra helsepersonell som blir kontaktet av ungdom og pårørende til ungdom:

«Jeg vurderer det overveiende sannsynlig at streiken har negative helsemessige konsekvenser for enkeltpersoner», står det i brevet.

– Det er min klare vurdering at grensen for liv og helse er passert, sier Innerdal.

Dersom en streik går ut over liv og helse, kan regjeringen gripe inn. De kan bestemme at konflikten avgjøres i en såkalt tvungen lønnsnemnd.

Spørsmålet er om kriteriet «fare for liv og helse» vil omfatte barnas psykiske helse.

Flere har påpekt at streiken kommer i tillegg til en to år lang pandemi med lite undervisning. Og at lærerstreiken derfor er en ekstra belastning for elevene nå.

Ber om plan for sårbare elever

Senest søndag møttes lærerorganisasjonene og KS hos Riksmekleren. De kom ikke til enighet.

De siste dagene har mange uttrykt bekymring for ungdommer som har vært hjemme alene i ukevis.

Blant dem er barneombud Inga Bejer Engh. Hun sendte et brev til kunnskapsminister Tonje Brenna før helgen. Der ber hun om at departementet må skaffe en oversikt over hvilke helsemessige konsekvenser streiken har for elevene.

Fredag innrømmet regjeringen at de ikke har god nok oversikt over konsekvensene. Den har nå bedt statsforvalterne om å innhente informasjon.

Jan Tore Sanner (H) har sendt et spørsmål til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) om hvordan regjeringen følger opp sårbare elever.

– Høyre forventer at statsråden sammen med kommunene sikrer at sårbare elever får et tilbud under streiken, og at det lages en plan for hvordan elevene skal få tatt igjen tapt læring og undervisning, sier Sanner til NTB.

– Det er verre enn under pandemien

Molde kommune sendte i forrige uke en søknad om dispensasjon til Utdanningsforbundet. De ønsket fritak for streikende lærere ved Bekkevoll ungdomsskole.

Kommunen begrunnet søknaden med sosiale og helsemessige konsekvenser for elevene. Søknaden ble avslått av Utdanningsforbundet.

Streikekomiteen til Utdanningsforbundet i Molde avslo fordi skolen søkte om dispensasjon for alle lærerne. Dermed kunne de ikke se at vilkårene for å søke dispensasjon oppfylt.

Kommuneoverlege Cato Innerdal mener situasjonen er verre nå enn under pandemien. Han har også sendt en bekymringsmelding til Statsforvalteren.

– I motsetning til under pandemien har disse ungdommene i liten grad kontakt med skolen og lærerne. Selv om helsesykepleiere gjør forsøk på å kontakte ungdom, vil det naturligvis ikke være mulig å kontakte alle. Både av kapasitetshensyn, men også fordi mange nok vil avvise kontakt, sier Innerdal.

Han er særlig bekymret for de ungdommene som har få venner og lite nettverk utenfor skolen. De har behov for skolearenaen av sosiale årsaker, mener han.

– Jeg er svært bekymret for de konsekvensene streiken har hatt til nå og konsekvensene på lengre sikt. Som kommunens medisinske rådgiver, kan jeg ikke si det mer tydelig enn det, sier Innerdal.

Arbeidsministeren: «Det er partenes ansvar»

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for å følge med på om arbeidskonflikter får konsekvenser for liv og helse.

Aftenposten har bedt arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) om å kommentere Cato Innerdals vurderinger.

«Det er partene i arbeidslivet som eier konflikten, og det er deres ansvar å finne en løsning,» skriver hun i en e-post.

I tillegg har alle departementene ansvar for å følge med på konsekvensene innenfor sine fagområder, skriver departementet i en epost.