For første gang er verdien til norske veier regnet ut. Tallet overrasket selv veidirektøren.

Statens vegvesen har betalt 1,2 millioner kroner for å få regnet på veiens verdi. Men nekter for at regnestykket skal brukes som trumfkort for å bygge mer vei.

Hvor mye er veiene i Norge verdt? Det har konsulentselskapet Menon regnet på for Statens vegvesen, for aller første gang. Aftenposten har fått tilgang til den foreløpige rapporten.

Veidirektør Ingrid Dahl Hovland kan ikke sette to streker under svaret, men har for første gang et anslag på verdien norske veier skapte i 2022. Og summen overrasket selv veidirektøren:

Over 1100 milliarder kroner.

– Verdien ligger ikke i veien i seg selv, men hvordan den brukes. Nå har vi kartlagt verdien til det som ruller på veien til enhver tid, sier Hovland.

Ingrid Dahl Hovland

Veidirektør i Statens vegvesen

Slik fordeler regnestykket seg

Det er betydelig usikkerhet til tallene, understreker Menon. De har fordelt verdien av veien på tre hovedkategorier. Regnestykket fordeler seg slik:

• 580 milliarder kroner: Frakt av varer. Det er ikke verdien på varene i seg selv, men et anslag på hva transporten av varene er verdt. Dette er den klart største verdien veiene har, understreker Menon.
• 330 milliarder kroner: Fritidsreiser og hverdagslogistikk. Det vil si når du kjører barna til fotballtrening eller avlegger et litt for sjeldent besøk til besteforeldre.
• 220 milliarder kroner: Reiser på jobb og i tjeneste.

Veien er heller ikke gratis. Rapporten legger til grunn at alle som bruker veien, betaler 200 milliarder kroner for bruken. Når det trekkes fra verdien på 1130 milliarder, blir overskuddet på 930 milliarder kroner.

Men det er enkelte ting rapporten ikke ser på.

Vei mot miljø

Rapporten ser ikke på hvor mye av verdiene fra veien som kan flyttes over på andre, mer miljøvennlige transportformer enn bil på vei.

– Det er veldig få områder der veien er en direkte konkurrent til jernbane og sjø. Men veiens fleksibilitet er et klart konkurransefortrinn for arbeids- og næringslivet, sier Hovland.

I 2021 sto veitrafikk for 18 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge, 8,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det er omtrent halvparten av alt utslipp fra transport. Men dette er på vei ned – også i tungtrafikken, påpeker Hovland.

I forrige uke åpnet regjeringen for ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat. Det skader verdifull natur og dyreliv, som ikke har fordelen av en egen Menon-rapport.

– Er verdien av veien større enn verdien av dyrelivet?

– E6 blir en viktig korridor, og det er viktig at man unngår større inngrep i uberørt natur enn nødvendig. Derfor er vi mer opptatt av å forbedre veiene langs traseene vi allerede har, for å minimere inngrepene. Vi måles på arealinngrep og miljø, sier Hovland.

Hun legger til at det i estimatet på 1130 milliarder ligger inne en kostnad på 35 milliarder kroner. Det skal dekke negative konsekvenser for miljøet.

Hva er rapportens verdi for Statens vegvesen?

Statens vegvesen forventer at rapporten og regnestykket vil skape oppsikt. De har betalt Menon 1,23 millioner kroner for å regne på det. Samtidig jobber Veivesenet med innspill til ny Nasjonal transportplan.

Men Veivesenet benekter at rapporten skal brukes aktivt for å argumentere for å bygge mer vei.

– Så hvordan skal dere da bruke denne rapporten?

– Vi skal bruke dette underlaget til å få tydelig frem at vi i Norge er avhengig av veien for å ha et konkurransedyktig næringsliv, sier hun.

– Men hvem skal dere få det frem til? Er målet å få politikerne til å bygge mer vei?

– Vi skal ikke overbevise noen, men skaffe innsikt i verdien av veien. Slike tall er underkommunisert, sier veidirektøren.

– Kunstig høyt tall

Økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole mener rapporten til Menon er interessant. Men han peker på flere svakheter ved å legge sammen verdier slik rapporten gjør.

– De har i stor grad regnet sammen bruttoverdier, særlig av gods. Med en gang du regner det opp mot brutto nasjonalprodukt, vil du få et kunstig høyt tall, sier Grytten.

At rapporten også regner inn nytteverdi for bruken av veien, er problematisk sett opp mot BNP.

– Man regner ikke inn det i BNP. Hadde man gjort det, ville BNP-en vært skyhøy, sier han.