Ny influensavaksine utviklet i Norge: Kan bli brukt ved fremtidige pandemier
Den er testet på mus og utviklet av forskere ved Universitetet i Oslo. Om noen år kan en helt ny type influensavaksine bli brukt mot sesonginfluensa eller fremtidige pandemier.
Dagens influensavaksine er basert på drept virus. Den må lages lang tid i forveien. Den er heller ikke så treffsikker. Derfor bommer den av og til på hvilke virustyper som sirkulerer. Det skjedde ved vinterens influensaepidemi i Norge.
Nå har seniorforsker Gunnveig Grødeland og stipendiat Elias Tjärnhage testet ut en ny type influensavaksine på mus. De jobber ved Universitetet i Oslo (UiO). Vaksinen er basert på virusets protein og DNA. Resultatene er lovende, ifølge forskerne ved Institutt for klinisk medisin.
Artikkelen deres er nettopp publisert i Journal of Virology.
Slik reagerte musene
Artikkelen viser at vaksinen fungerer veldig godt i mus. Først blir musene vaksinert. Deretter undersøker forskerne utviklingen av antistoff, og så smitter de musene med influensa. De vaksinerte musene fikk ingen eller svært få symptomer på sykdom. De får full beskyttelse mot virustypene H1, H7 og H5.
H5 og H7 er virustypene forskerne tror kan forårsake neste pandemi. H5 sirkulerer mye i fugl allerede og ble nylig påvist i ilder.
Grødeland påpeker at det er to retninger de kan satse på for vaksinen: Enten mot sesonginfluensa – eller mot en fremtidig influensapandemi.
- For sesonginfluensa lager man en blanding av overflateproteiner som tilsvarer innholdet i dagens influensavaksiner.
- Den andre strategien er å lage en vaksine som skal beskytte mot pandemisk influensa. Altså en vaksine som ligger klar den dagen befolkningen trenger den.
Influensapandemiene kommer med jevne mellomrom. Når det er pandemi, er ikke smitten lenger begrenset geografisk. Millioner blir syke over hele verden. Den forrige var svineinfluensaen i 2009–2010.
Dersom de bestemmer seg for en pandemivaksine, vil de klinisk teste et større utvalg influensatyper. De må nemlig vite at formatet fungerer uansett hvilken influensa som er årsak til en pandemien.
– Når den først er ferdig klinisk utprøvd på mennesker, kan man kunne ha en vaksine klar til bruk mot pandemisk influensa i løpet av et par måneder.
Men det vil gå lang tid før vaksinen kan brukes ute i samfunnet. Videre arbeid handler om å bekrefte funnene. Det de har sett i mus, skal testes på større dyr og til slutt mennesker.
Fra mus til ildere
Av alle dyr er det ilder vaksinen skal prøves ut på i neste omgang.
– Ilder var det første dyret der man fant at smittemåten ligner på menneskers, forklarer Grødeland.
– Derfor er det blitt gullstandarden. Alle som prøver ut influensavaksiner, må innom ilderforsøk. Etterpå er vi klare til å begynne med forsøk på mennesker.
Både i Danmark og Nederland er det muligheter for å bruke ildere som forsøksdyr, avlet frem for dette formålet.
Men hvordan har de klart å finne frem til denne vaksinen? Svaret ligger i de velkjente piggene på viruset.
Protein- og DNA-vaksine
Alle husker det piggete viruset sars-cov-2 fra koronapandemien. Piggene er virusets proteiner. Også influensavirus har pigger. Det ene heter hemagglutinin og er den dominante piggen på overflaten.
De vanlige vaksinene med drept virus er basert på å danne antistoffer mot dette proteinet.
– Vi har også brukt overflateproteinet på influensa i vår vaksine, sier Grødeland.
– Vi har levert dette både som protein- og DNA-vaksine.
Forskerne har brukt tre like deler som er satt sammen (såkalte trimerer).
Dette etterligner den naturlige strukturen til overflateproteinet. De har også kombinert overflateproteinet med en målstyringsenhet. Denne gjør at vaksinen dirigeres direkte til de mest relevante immuncellene. Det gjør at man kan bruke mindre doser, får bedre effekt og kan beskytte flere i befolkningen raskere.
– Hvorfor mener du det er bedre å bruke protein og DNA enn drept virus i vaksinen?
– Du kan produsere slike vaksiner mye raskere enn du kan for hele virus. Da kan du redusere tiden fra du velger ut hva som skal være i vaksinen, og til den skal brukes. Det øker sannsynligheten for at den treffer, sier Grødeland.
Det finnes allerede godkjente proteinvaksiner mot influensa.
– Men det som gjør vaksinen vår unik, er måten den er konstruert på, forklarer hun.
– Er det noen ulemper ved denne måten å lage vaksiner på sammenlignet med drept virus?
– Hva som er best og tryggest av de to vaksinetypene, er i utgangspunktet ikke så greit å si.
– Fordelen med å bruke kun overflateproteinet i vaksinen er at vi vet akkurat hva du styrer immunresponsene mot.
Vil trolig ta flere år
Å gjennomføre de kliniske studiene på mennesker krever at finansiering og logistikk er på plass.
– I teorien kunne vi være ferdig med utprøvinger i løpet av ett år. Men det er ikke veldig realistisk. Trolig vil prosessen ta så mye som fem år, sier hun.
Grunnforskningen er finansiert av blant andre Forskningsrådet, Helse Sør-Øst og EU.
