Kommunenes hytteplaner rommer en utslippsbombe. Nå ber utvalg regjeringen stramme inn.
Norske kommuner planlegger å tredoble arealet som brukes til hytter. Det går ikke om vi skal nå klimamålene. Nå vil Barth Eide at flere gjør som han.
– Denne har jeg gledet meg til å få siden før påske, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
I hånden holder han en fersk rapport fra Miljødirektoratet. Den beskriver hvordan vi kan få ned klimagassutslippene som skyldes at vi bygger i naturen – såkalte arealbruksendringer.
Ventetiden har han brukt på ski på påskefjellet. Der har han bodd på hotell. Det vil han at flere skal gjøre fremover.
Kommunene må nemlig stramme kraftig inn på planene sine om å bygge ned naturen dersom vi skal nå klimamålene. Da står planer om nye hyttefelt laglig til for hugg.
– Betydelige innstramminger
Rundt fire prosent, eller to millioner tonn av norske CO₂-utslipp, kommer av at vi bygger ned naturen. I 2030 skal disse utslippene være nede i netto null, ifølge avtalen vi har inngått med EU.
Det betyr at vi enten må slutte å bygge ut naturen helt, eller sette naturen andre steder i stand til å suge opp mer klimagasser. Det siste tar tid. Det første går raskt.
– Det må betydelige innstramminger til dersom vi skal ha sjans i havet til å nå netto null, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.
Direktoratet har sammen med Landbruksdirektoratet, NVE og Statens vegvesen laget rapporten om hvordan vi kan nå dette 2030-målet.
De siste 30 årene har vi bygget ned natur tilsvarende rundt 7000 fotballbaner i året. Det aller meste har gått med til å bygge boliger, hytter og næringsbygg. Men også veier og kraftlinjer har tatt et godt jafs:
En total stopp av bygging i natur ville langt på vei løst problemet. Men det er ikke mulig. Vi trenger fortsatt boliger, veier, kraftlinjer og mer fornybar energi. Men meldingen fra Miljødirektoratet er at vi må prioritere beinhardt fremover når vi bygger ut naturen:
– Areal er ikke en ubegrenset ressurs, og fremtidig arealbruk bør prioriteres til der det har størst samfunnsnytte, sier Hambro.
Hun peker på at vi for eksempel ikke kan slutte å bygge boliger.
– Ikke et nødvendighetsgode
– Det er et nødvendighetsgode, befolkningen øker og folk må ha et sted å bo. Men trenden er at vi bygger tettere og mer arealeffektivt. På hytteområdet har trenden vært motsatt, vi bygger stadig større og mer spredte hytter. Hytter er ikke på samme måte et nødvendighetsgode, sier Hambro.
I Norge har vi allerede rundt 500.000 hytter. Disse dekker et område på i underkant av 700 kvadratkilometer.
Og mange flere skal det bli, hvis kommunene får gjøre alvor av planene:
I dagens kommuneplaner er det satt av dobbelt så mye areal til nye hytter – hele 1500 km². Det tilsvarer et areal på 210.000 fotballbaner. Altså 30 ganger så mye natur som det som nå årlig går med til all utbygging i Norge.
Bare til hytter.
Vil styre kommunene mer
– Det går ikke opp, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
Han sier regjeringen allerede har sendt signaler til kommunene om at de må gå gjennom utbyggingsplanene sine fordi de ikke er bærekraftige i et klima- og miljøperspektiv. Kommunene forvalter 83 prosent av landets arealer gjennom plan- og bygningsloven. Derfor er regjeringen helt avhengig av at kommunene er med på laget for å få ned utslippene.
Staten har innsigelsesrett overfor kommunenes utbyggingsplaner. Men Barth Eide sier han ikke kjenner til eksempler på at den er brukt for å stoppe hytteutbygginger av klimahensyn.
– Den kommunale selvråderetten i arealplanleggingen må vike for hensynet til å unngå klimagassutslipp, hvis man skal nå målet om netto nullutslipp fra arealbrukssektoren innen 2030, sier Hambro.
Utvalget kommer med flere forslag til hvordan regjeringen kan få kontroll på utslippene:
- Kommunene må få klare føringer om hvilke utbygginger som må endres eller stoppes.
- Statens rett til å gripe inn i utbyggingsplaner – den såkalte innsigelsesretten – må styrkes.
- Kommunene må vurdere om det er mulig å fortette eller omgjøre områder før de tar nye arealer i bruk
- Antagelig må regjeringen gå gjennom hele arealpolitikken og gjøre betydelige justeringer av regelverket
– Vinn-vinn
– At alle skal ha sin egen hytte er ikke det eneste svaret på folks ønske om å være nær naturen, sier Barth Eide.
Han sier kommunene bør vurdere å bygge hoteller, turisthytter eller utleiehytter i stedet for private fritidsboliger. Det vil også gi flere varige arbeidsplasser.
– På hotellet må noen re senger og lage mat, men hvis alle bor på hytta, gir det bare arbeidsplass på Kiwi. Det er vinn-vinn. Og når du er på hytta, vil det fortsatt være natur igjen, sier Eide.