Norge

Ny risikorapport: Koronaviruset vil ramme Norge hardest i mai-august

Koronaepidemien i Norge vil først nå sin topp mellom mai og oktober, ifølge ny risikovurdering.

Folkehelseinstituttet har laget en ny risikovurdering for hvordan Norge vil bli rammet av pandemien. Her er avdelingsleder Line Vold ved Folkehelseinstituttet, helsedirektør Bjørn Guldvog og helseminister Bent Høie. Foto: Ketil Blom Haugstulen

  • Per Anders Johansen
    Journalist
  • Tine Dommerud
    Journalist

Full koronaepidemi vil ramme Norge først i sommer. Det konkluderer Folkehelseinstituttet i en ny risikovurdering.

«I denne fasen er epidemien i full gang», skriver instituttet.

«Vi gjetter at denne fasen varer gjennom sommeren».

Først i løpet av høsten vil koronaviruset være på retur, tror Norges fremste epidemieksperter.

– Alvoret starter i løpet av våren

Risikovurderingen til Folkehelseinstituttet danner grunnlag for mange av de dramatiske og historiske tiltakene som er innført i Norge de siste dagene.

For to uker siden anslo helsemyndighetene at maks 100 personer ville være smittet i Norge ved påsketider. Det anslaget har vist seg å være helt galt.

Nå anslås det som sikkert at Norge får en koronaepidemi.

«Sannsynligvis starter den for alvor i løpet av våren eller sommeren. Helsekonsekvensene blir store», heter det i risikovurderingen.

I den første virusbølgen, som vil vare inntil i ett år, kan Norge regne med at 20–60 prosent av befolkningen blir smittet.

– Umulig å stanse

Denne uken har helsemyndighetene for første gang oppdaget minst fem tilfeller som man ikke aner hvor har oppstått.

«Når først lokal spredning er i gang i Norge, regner vi det som umulig å fjerne viruset fra landet», skriver instituttet.

Dette betyr ikke at tiltakene som nå innføres ikke har helt avgjørende betydning.

Nå handler alt om å sørge for at epidemien treffer Norge jevnt over lengre tid, slik at helsevesenet ikke bryter sammen.

«Uten tiltak vil en stor del av befolkningen rammes, og toppen av hovedbølgen vil etter disse modellberegningene nås etter noen måneder. Smitteverntiltak vil kunne bremse spredningen noe, avflate toppen og føre til at færre rammes», ifølge risikovurderingen.

86.000 smittet på en gang

På det verste tidspunktet, som epidemiekspertene tror vil inntreffe i løpet sommeren, vil 86.000 nordmenn være koronasmittet på en gang.

På dette tidspunktet vil 1700 personer bli innlagt på sykehus. 600 av disse vil trenge intensivbehandling dersom forutsetningene og vurderingene viser seg å holde.

I dette scenarioet, som både regjeringen, kommunene og hele det norske helsevesenet blir anbefalt å planlegge mot, vil epidemien se slik ut:

  • Rundt 2,2 millioner personer, 42 prosent av befolkningen, vil bli smittet i løpet av det neste året.
  • 733.000 (14 prosent) vil bli syke.
  • 22.000 kan trenge sykehusbehandling.
  • 5500 mennesker, fordelt over ett år, vil trenge intensivbehandling.

Forskerne understreker at dette ikke er en prognose, og at epidemien kan bli både mildere – og verre.

«Det store, uavklarte spørsmålet» for både helsemyndighetene i både Norge og andre land er fortsatt at ingen vet hvor mange smittede man ikke vet om.

Hverken i Wuhan i Kina eller i Italia vet forskerne hvor mange udiagnostiserte tilfeller som finnes. Dermed er det svært vanskelig å anslå hvor hardt viruset egentlig vil ramme.

Ikke alle koronadødsfall blir registrert som korona

FHI regner med at 90 prosent av dem som dør av viruset, er eldre enn 70 år. Men også personer med hjertesykdom, lungesykdom, kreft og diabetes samt røykere ser ut til å rammes hardere enn andre.

«Siden 70-100-åringer er mest utsatt for alvorlig forløp, regner vi med
at en del vil dø i sykehjem eller i hjemmet og ikke i sykehus. Noen vil ikke bli erkjent som korona-dødsfall», skriver FHI.

FHI presiserer samtidig at den store andelen syke får mild og hos mange nesten asymptomatisk sykdom.

Ikke portforbud

Folkehelseinstituttet ser det som lite sannsynlig at de kommer til å innføre et totalt portforbud.

Instituttet peker likevel på at dette ville være svært effektivt for å hindre smitte. Årsaken er at man da reduserer kontakthyppigheten dramatisk.

– Tiltaket har betydelige sekundæreffekter ved at folk ikke kommer seg på skole eller jobb, noe som sterkt påvirkerdriften av samfunnet, herunder helsetjenesten. Dette er neppe et tjenlig virkemiddel, mener FHI.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Folkehelseinstituttet
  4. Norge

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. NORGE

    Påbud om munnbind: Så mange må bruke munnbind før det hjelper

  3. VERDEN

    Spår dyster vinter i Europa: – Vi ser for oss høye dødstall

  4. DEBATT

    Inntil vaksiner gir effektiv flokkimmunitet, må vi begrense spredning på bred front

  5. NORGE

    Nye nasjonale tiltak: Dette må du vite

  6. NORGE

    Kan man legges det i fryseren? Eller helle kokende vann over? Her får du svar om hvordan viruset drepes i tøymunnbind.