Barneombudet: – Å sperre ungdom inne får ikke ned ungdomskriminaliteten
– Dagens debatt om ungdomkriminalitet er for mye preget av å fjerne ungdom fra gaten.Det viktigste er å ta tak i årsakene til at ungdom bryter loven, sier barnombud Inga Bejer Engh.
Barneombud Inga Bejer Engh går hardt ut mot regjeringens forslag: – Det finnes ingen holdepunkter for at innesperring i seg selv reduserer forekomsten av ungdomskriminalitet i samfunnet, sier hun.
Tirsdag møtte hun justiskomiteen på Stortinget og la frem sine konkrete forslag til hvordan ungdomskriminaliteten bør bekjempes.
I Granavolden-erklæringen skisserer regjeringen to tiltak som Barneombudet er bekymret for: Økning av antallet plasser i ungdomsfengsler for ungdom i alderen 15–18 år, og at de vil vurdere å opprette lukkede barnevernsinstitusjoner for ungdom i alderen 12–15 år.
– Debatten går mye på å utvide antallet fengselsplasser for ungdom. Men det er merkelig stille om hva vi gjør for å få systemene på plass som skal forebygge at de havner der, påpeker hun.
– Det samme gjelder forslaget om flere lukkede barnevernsinstitusjoner: Hva skal man gjøre bak den låste døren, hvordan få dem til å endre adferd, hva slags hjelp skal de få? Også her er det ganske stille.
Hun mener det er behov for institusjoner i barnevernet som kan møte behovene til
ungdom som begår alvorlig kriminalitet.
– Men hjelp og behandling til unge lovbrytere må være kunnskapsbasert. Det er viktig å få avklart hvilke utfordringer og behov det enkelte barn har før plassering. Det er mulig å ha mange høyt kvalifiserte voksne rundt barnet eller ungdommen istedenfor økt bruk av låste dører, sier hun.
Noen barn er så farlige at de må vokse opp i fengsel. Hvordan tar du vare på en tenåring som nettopp har drept et menneske?
– I mine 20 år med justishatten på så jeg ofte sett at tiltakene barnevernet setter inn, ikke står i forhold til behovet barnet har. Vi mangler et system som kartlegger behovene tidlig nok.
Barneombudet forteller at hun har møtt barn i retten som hadde gjort de mest grufulle handlinger og hatt et langt liv i barnevernet.
– Først da de kom innenfor justissektoren, ble det klarlagt at de hadde en stor kognitiv svikt eller spesielle diagnoser som man ikke hadde visst om, forteller hun.
Oslo-politiet vil gjøre det enklere å fengsle unge under 18 år
– Oslo-politiet vil ha ubetinget fengsel for flere ungdommer mellom 15 og 18 år. De påpeker at enkelte av gjengangerne er hardbarkede, organiserte kriminelle. Har du forståelse for at samfunnet trenger å beskytte seg mot dem?
– Det har jeg. Men ofte er det slik at ungdom som begår den alvorligste kriminaliteten, har det største hjelpebehovet. Det er en meget kortsiktig løsning å putte dem i fengsel for en kortere periode – da kan de ofte være enda farligere når de kommer ut igjen. Det finnes ingen «quick fix», sier hun
– Enighet om ungdomsstraff
Hun opplevde en positiv dialog i justiskomiteen om å gjøre ungdomsstraffen enda mer treffsikker. – Det var tverrpolitisk enighet om å innføre ungdomsstraff i 2014, og det regner jeg fremdeles med at det er, sier hun.
– Ungdomsstraff og ungdomsoppfølgning skal ta tak i de bakenforliggende årsakene til ungdommens kriminalitet. For at straffen skal virke etter hensikten, må det være tilgjengelige tiltak tilpasset den enkelte ungdoms behov.
Barneombudet ber myndighetene vurdere om ungdomsstraffen skal kunne anvendes i flere saker, og sikre at innholdet av ungdomsstraffen ikke avhenger av hvor barnet bor.
Hun legger til: - Det virker som om myndighetene ikke er seg bevisst at Barnekonvensjonen setter tydelige grenser for hvordan vi skal behandle unge lovbrytere. Frihetsberøvelse skal kun benyttes som en siste utvei og for kortest mulig tid.
