Indonesia-avtale verner lite ny skog
Dokumenter lekket til Greenpeace tyder på at Indonesia planlegger å verne lite ny regnskog som følge av milliardavtalen med Norge.
Les også:
Halvparten av Indonesias skog— og torvmyrområder - eller et område på størrelse med Norge og Danmark tilsammen - kan fortsatt være truet etter at en viktig del av skogavtalen mellom Norge og Indonesia etter planen offentliggjøres neste uke. Bare 12 millioner hektar ny skog og torvmyr vernes.
Det viser et avtaleforslag som nå ligger på bordet til Indonesias regjering.
- Hvis dette blir stående, er det veldig svakt, og langt fra ambisjonene som har vært for prosjektet, som har gjort at vi har synes det er spennende, sier leder for Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, til Aftenposten.no.
Tøffe forhandlinger
Regjeringen har som et viktig klimatiltak lovet å bruke inntil tre milliarder kroner årlig på skogbevaringstiltak i utviklingsland. Som en del av dette ble Indonesia i mai i fjor lovet opptil
Avtale med Indonesia utgjør 700 Mongstad-anlegg
til skogbevaringstiltak i landet de neste årene.
Regjeringen hevdet da avtalen ble annonsert at den, hvis den lykkes, kan gi utslippsreduksjoner tilsvarende 700 fullskala renseanlegg på Mongstad.
Som del av avtalen har Indonesias president lovet en foreløpig toårig stans i tildelingen av hogstkonsesjoner. Dette moratoriet skulle etter planen trådt i kraft i januar i år, men har blitt forsinket på grunn av tøffe forhandlinger internt i Indonesias regjering.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Skogdepartementet og miljøverndepartementet er nemlig stekt uenige om hva slags skogstyper — og dermed hvor store arealer - som skal inngå i avtalen.
Greenpeace har fått tilgang til en kopi av avtaleforslaget som nå ligger på bordet, få dager før avtalen etter planen skal lanseres.
Forslaget innebærer 45 millioner hektar skog og torvmyr vernes i en toårsperiode som del av avtalen med Norge. Dette tilsvarer et område på størrelse med Norge og Danmark tilsammen.
Tigre og orangutanger truet
Problemet er, ifølge Greenpeace, at 33 millioner hektar av disse allerede er vernet, og dermed skjermet for kommersiell virksomhet. Resultatet, hvis det blir stående, blir at bare 12 millioner nye hektar skog og torvmyr blir vernet.
Ifølge Greenpeace ligger dessuten mesteparten av de nye verneområdene i høylandet på Papua, og er uansett ikke umiddelbart truet.
Ifølge organisasjonen er 45 millioner hektar av skog- og torvmyrområdene fortsatt truet. Dette omfatter blant annet viktige områder for truede orangutanger og tigre.
(Artikkelen fortsetter under kartet)
Gullowsen håper kreftene som vil verne mer skog i Indonesia ikke gir seg, slik at forslaget ikke blir stående.
— Men slik det ser ut nå, er sjansene for det veldig små, sier han.
Sterke økonomiske krefter i Indonesia er motstandere av skogavtalen presidenten undertegnet med Norge, fordi landet har store inntekter på å hugge skog og selge tømmer, celluluse og palmeolje.
- Mindre verdifullt
Nestleder for regjeringens skogprosjekt, Per Fredrik Ilsaas Pharo, sa til Aftenposten.no i midten av januar at han hadde fått signaler om at moratoriet ville være på plass mot slutten av måneden.
- Skillelinjen går mellom noe som vil ha virkning på nesten alle skogarealer, eller en mindre del av dissse. Men moratoriet blir uansett ikke verdiløst, bare mindre verdifullt, sa Pharo til Aftenposten.no den gang.
Indonesia har lovet å redusere sine klimagassutslipp med 26 prosent i forhold til det de ville vært uten utslippsreduserende tiltak innen 2020. Landet har også sagt at dersom det får internasjonal hjelp, vil det høyne målet til 41 prosent.
- Ikke lett å kutte ute
Å redusere avskogingen er det klart viktigste klimatiltaket for Indonesia, som er verdens tredje største utslippsland. En stor del av utslippene stammer fra avskoging. Etter avtalen ble inngått sa Jens Stoltenberg at avtalen, hvis den blir gjennomført, kan føre til utslippsreduksjoner tilsvarende 700 renseanlegg på Mongstad.
- Hvis avtalen blir stående slik, må Stoltenberg snart erkjenne at å hente utslippskutt i utlandet er lett i teorien, men veldig vanskelig i praksis. Jeg håper vi kan få økt fokus på å kutte utslippene hjemme, og få større respekt for at å få til kutt i utlandet krever mer enn penger, sier Gulowsen.
— Oljefondet eier for eksempel viktige andeler i mange selskaper som tjener på hugsten i Indonesia. Jeg skulle ønske vi kunne bruke også disse kanalene, sier han.
