Norge

Muslimske feminister

De kjemper for retten til å gå med slør, og retten til å gå uten. De argumenterer for likestilling med støtte fra Koranen. Møt fem norske muslimske kvinner som skriver sine historier i boken Utilslørt.

Foto: Hansen Stig B

Yumna og Momina Sheikh (begge 20)

Foreldre fra Pakistan, oppvokst i Oslo

Les også:

Les også

Muslimske feminister

– Mange forbinder muslimske kvinner med en gruppe som bærer hijab, lever isolert og har sære interesser. De blir overrasket når de hører at vi er muslimer og opptatt av islam. Vi ber fem ganger om dagen, faster og er opptatt av å leve riktig. Men vi er også moderne, likestilte jenter som er opptatt av musikk, fotografering, filosofi og andre kulturer.

– Hvorfor er dere feminister?

– For oss handler feminisme om at menn og kvinner skal ha like muligheter og rettigheter. I Norden er mange feminister mot hijab og burka, det er ikke vi. Vi vil kjempe for kvinners rett til å velge selv og bli akseptert for sin religion. Og vi vil at kvinnen skal bli respektert og ha en selvstendig plass i muslimsk kultur.

– Hvordan kan islam og feminisme kombineres?

– Islam er ikke imot likestilling, det er en feiloppfatning. Det er muslimsk kultur og patriarkalske tolkninger av Koranen som har bidratt til å undertrykke kvinner. I islam har kvinner og menn like rettigheter og alle har lov til å ha en tydelig identitet. Det følger plikter med begge kjønn, og begge har et ansvar når det kommer til begjær og forførelse. Det er tolkningene som forhindrer likestilling, ikke hva Koranen faktisk sier.

– Hvordan kan da muslimske kvinner bli likestilt i sine kulturer?

– Muslimske kvinner må utdanne seg! Og overfor menn må det drives holdningsendrende kampanjer. De må skjønne fordelen av aktive kvinner i samfunnet, og at det kan påvirke neste generasjon positivt. Sterke kvinner må komme frem og danne forbilder i alle muslimske land. Men mange av de muslimske landene må få et rettferdig politisk system før de kan fokusere på likestilling blant kvinner og menn.

– Hvorfor bruker dere ikke hijab?

– Hijab er et ikke bare et plagg for oss, men et religiøst symbol. Man bør være klar for å bære hijab, og så å ikke ta den av igjen i fremtiden. Men det er mange andre islamske plikter som bør prioriteres først. Som for eksempel de fem søylene i islam: Trosbekjennelsen, bønn, faste, pilegrimsreisen og veldedighet.

– Dere vil bruke det i fremtiden?

– Ja. Ikke fordi vi må, men for å vise vårt forhold til religion. Vi kan gå med hijab for Allahs skyld, men ikke for en manns skyld. Kvinner skal ha lov til å ta selvstendige valg.

Sarah Selaihi (19)

Algerisk far og norsk mor, oppvokst i Oslo

Foto: Hansen Stig B

– Jeg er opptatt av likestilling, frihet og mangfold. I islam har jeg lært at alle mennesker er like mye verdt. Alle skal få bestemme over seg selv, uavhengig av hva andre mener. For meg personlig er det frihet å få være praktiserende muslim uten at noen andre legger seg opp i det.

– Du har selv valgt å gå med hijab. Hvorfor det?

– Som ung muslimsk kvinne i Norge i dag, konfronteres jeg hele tiden med hvorfor jeg er muslim. Med de forandringene vi har fått etter 11. september for ti år siden, blir man tvunget til å reflektere over troen sin. Man må hele tiden kunne svare for seg. Man blir selvbevisst på en ny måte. Det var samfunnsdebatten som gjorde meg oppmerksom på hijab, ikke familien min.

– Hva skjedde?

– Jeg måtte lese meg opp på islam på egen hånd for å finne ut hvor jeg står i forhold til min tro. Jeg fant ut at jeg kanskje er litt konservativ, jeg prøver å følge reglene. Når jeg går med hijab, blir jeg minnet på at jeg hele tiden må jobbe med meg selv for å bli et bedre menneske. Det handler om å være et godt menneske og spre glede. Mamma og pappa mente jeg burde vente med hijab til jeg var eldre, men jeg følte meg klar.

– Hvordan var det å dekke seg til?

– Man blir veldig synlig og samtidig helt usynlig. Synlig som et symbol, og usynlig som person. På den ene siden blir man sett på som skummel, på den andre siden blir man stakkarsliggjort og sett på som en uselvstendig kvinne. Folk tror at de vet så mye om livet ditt. Jeg liker ikke å bli sett på som et offer.

– Hvem gjør det?

– I den offentlige diskusjonen rundt hijab er det mange som mener vi er ofre. Hijabjenter blir sett som en ensartet gruppe. De undervurderer oss, og det gjør meg sint. Det blir helt feil når noen vil påtvinge meg sin type frihet. Uten hijab ville jeg følt meg undertrykket og kuet, ikke fri. Jeg er opptatt av at muslimske kvinner skal være sterke og stolte. Vi må utnytte de rettighetene vi har her i Norge til å kjempe for hverandre. Islam er for likestilling. For eksempel tvangsekteskap går imot islam, men folk vet det ikke. Vi må bekjempe uvitenheten. Store deler av den muslimske verden har dessverre langt igjen til likestilling. Analfabetisme, imperialisme og gammel, kvinneundertrykkende kultur gjør at de ikke har kommet seg videre.

Fatma Betul Suslu (32)

Foreldre fra Tyrkia, oppvokst i Oslo

Foto: Hansen Stig B

– Vi må ikke bare ha fokus på islam. Ja, det finnes undertrykte muslimske kvinner, men det gjør det jo i alle kulturer. Å tro at det bare gjelder i muslimske miljøer, er urettferdig mot våre medsøstre. Undertrykkelse foregår overalt. Jeg har en norsk venninne som tidligere var gift med en direktør. Hun hadde aldri vært i en minibank, sett Oslo City eller betalt regningene sine selv.

– Du er opptatt av historie og ser sterke kvinneskikkelser i alle kulturer. Også innen islam?

– Det finnes utallige eksempler på sterke kvinner innen religion, filosofi og mytologi. I islam har vi for eksempel Khadija, Profeten Muhammeds kone. Profeten trosset de kulturelle tabuene og giftet seg med henne, selv om hun var en 15 år eldre kvinne. I tillegg var hun en svært fremgangsrik forretningskvinne. Det mange ikke vet er at Koranen gir kvinner full frihet. De har rett til arv, til å skille seg og til å være i maktposisjon. Men en del patriarker har mistolket innholdet.

– Hvordan kan man få en mer likestilt praksis?

– Første nøkkel er kunnskap. Vi må utvikle våre evner til å se de store sammenhengene, delta i samfunnet og fjerne frykt. Her vil jeg si at norske muslimer er veldig flinke. Vi er langt på vei de beste i Europa til å tilpasse oss samfunnet.

– Hva er årsaken til det?

– For eksempel så består steder med høy innvandrerandel her i Oslo ikke bare av én kultur, men av mange kulturer. Vi har en Oslo-kultur, som jeg kaller det, og den er utrolig mangfoldig. Jeg har nærmest aldri vært utsatt for rasisme, og jeg har gått både med og uten hijab.

– Nå går du uten?

– Ja. Hijab er en detalj som kommer langt etter de viktigste pliktene en muslim har. Det er ikke symboler som er viktige i hverdagen vår, men de handlinger vi gjør. I Koranen står det at alle er frie. At Allah ikke ser på det ytre, men på det indre. Det stemmer at det står at kvinner skal dekke seg, men kvinner i hijab blir ikke automatisk gode muslimer. For meg spiller det ingen rolle hva man velger. Folk må gjerne gå med en pose eller sekk, akkurat det plagget som passer dem. Kan vi ikke heller snakke om gode handlinger? Om indre ro, åpensindighet, eller hva vi gjør for den gamle naboen vår og de som trenger oss mest? I stedet for å mase om «min hijab og min frihet». Eller kaste bort tiden med å henge oss opp i andres religiøse symboler og valg av livsstil.

– Det var sterke ord!

– Om man er muslim eller ikke, jeg krever at man nyanserer viktigheten av ting. Jeg vil ikke ha en fordummende debatt.

Tina Shagufta Kornmo (43)

Pakistansk bakgrunn, oppvokst i Oslo

Foto: Hansen Stig B

– Muslimske kvinner må begynne å se på seg selv som likestilt sine menn. Hvis de selv ikke tror på likestilling, blir det vanskelig å oppdra barn uten å gjøre forskjell på sønner og døtre. En annen utfordring er at de på grunn av språk ikke får mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre kvinner. Da blir det vanskeligere å følge med på hva barna møter av utfordringer i samfunnet, og vanskeligere å hjelpe dem.

– Jeg synes det er synd at mange muslimske feminister er mer opptatt av å kritisere vestlige feminister enn av å kjempe blant sine menn for likestilling. Det som muslimer anser for umoralsk blant etniske nordmenn, som vestlig seksualmoral, rettferdiggjør ikke umoralske handlinger blant oss.

– Hva tenker du på da?

– Vold mot kvinner og barn, tvangsekteskap og usynliggjøring av minoritetskvinner. Vi må tørre å utfordre våre miljøer og kjempe for at universelle rettigheter også skal gjelde for oss muslimske kvinner.

– Mange muslimske menn hindrer sine kvinner i å delta i det norske storsamfunnet ved å hindre dem i å lære seg språket og ved å sørge for at de holdes i hjemmene. For barna er det en ulykke. De får mangelfull oppfølging. Og de som lider mest er unge gutter i skolealder som har stor bevegelsesfrihet. Skolemessig lider ikke jentene like mye som guttene, fordi de får bevege seg mindre ute, akkurat som sine mødre. Og da sitter de hjemme og gjør lekser og blir skolevinnere. Gutter blir skoletapere, mens jenter blir frihetstapere på den sosiale arenaen. Altså må vi bevisstgjøre muslimske mødre om deres rolle som modeller for fremtidige generasjoner av kvinner, men vel så viktig er det å ansvarliggjøre dem når det gjelder å ta vare på sønnene.

– Du mener det er en lei utvikling at unge norske muslimer tar på seg hijab. Hvorfor?

– Hijab blant unge, norske muslimer er blitt en trend, særlig blant dem som tar høyere utdannelse. Jeg synes det er vanskelig å forstå hvorfor mange velger å bruke det når det ikke er et påbud i islam. Mange som bruker hijab avviser at bruken er for ikke å friste menn, selv om det er den begrunnelse som gis til små piker under pubertetsalder. Hijaben har skapt en konkurranse blant muslimske jenter og kvinner om å fremstå som mest mulig from. I så måte går de i en annen retning enn resten av samfunnet.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Bokanmeldelse: Ytterst velskrevet og interessant om hvordan det norske storsamfunnet har sviktet mange muslimer

  2. KULTUR

    Muslimske Seyran Ateş kjemper for seksuell frigjøring: – Da jeg vokste opp, var burkini eller hijab for skolejenter utenkelig

  3. KRONIKK

    Barneekteskap, æresdrap og kvinners rettigheter. Den feministiske likestillingskampen i islam skjer nå.

  4. A-MAGASINET

    Alle mener noe om hijaben. Vi har spurt 50 norske kvinner hvordan det er å bruke et av vår tids mest kontroversielle plagg.

  5. NORGE

    «Morderzombier skal ikke forstås som hat»

  6. DEBATT

    Islamkritikk skal forsvares – men ikke muslimhat | Nancy Herz