William (12) sendte 19 sider med underskrifter mot lekser til Kristin Halvorsen

William Gjerberg Tresselt (12) brukte friminuttene til å samle inn over 200 underskrifter mot lekser, som han sendte til Kristin Halvorsen. Kunnskapsministeren svarer med å love mer leksehjelp.

William Gjerberg Tresselt sendte 19 sider med underskrifter mot lekser i posten til Kristin Halvorsen. For det blir ofte mye å gjøre på kvelden - En gang hadde jeg hele lekseplanen full, og tre prøver jeg måtte øve på i tillegg til andre lekser. Da var det ganske mye stress, men jeg leste på sengen og fikk det til å gå opp, forteller Tresselt, som også går i speideren og på taekwondo etter skolen.
  • Jørgen Svarstad

«Jeg er William Gjerberg Tresselt klasse 7y, og jeg har samlet underskrifter fra medelever på Midtbygda skole i Røyken, mot lekser og for litt lengre skoledager. Vi mener at hvis vi har lekser blir det mindre tid til å gjøre ting etter skolen».

Slik åpner 12-åringen sitt brev til kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Han har brukt friminuttene på kampanjen sin og sendt et 21 siders langt brev med rundt 220 signaturer den tidligere SV-lederen. Nesten halvparten av skolens elever har signert.

«Voksne har fri på ettermiddagen når de er ferdig på jobb, mens vi må sitte med lekser langt ut på ettermiddagen og noen ganger på kvelden. Dette synes vi er urettferdig», heter det i oppropet.

— Det var ikke særlig vanskelig å få underskrifter. Flere kom bort til meg og sa at de ville skrive under, forteller Tresselt til Aftenposten.no

- Hvordan fikk du ideen til dette?

— Når jeg er hjemme og gjør lekser føler jeg noen ganger at det blir alt for mye, og da tenkte jeg at det kanskje var flere enn meg som følte det sånn. For eksempel når det er fint vær ute har jeg lyst til å gå ut og nyte det, men så blir jeg sittende med leksene, sier han.

Han er ikke den eneste som er leksekritisk. 158.000 personer har trykket «liker» på Facebook-siden «For oss som ønsker én time lenger skoledag. Ingen lekser!» .

Flere undersøkelser har vist at lekser reproduserer og forsterker sosiale forskjeller. I en undersøkelse som kom forrige uke konkluderte NOVA-forskere med at regjeringens prestisjeprosjekt med gratis leksehjelp ikke fungerer som det skal. De som er flinke fra før av blir flinkere. Samtidig får ikke de svakeste elevene hjelpen de trenger og blir hengende etter, konkluderte rapporten.

SV har også programfestet at de vil innføre en skoledag der «alt skolearbeid er lagt til skoledagen, og lekser er ikke en del av elevenes fritid».

Fikk svar fra kunnskapsministeren

Kristin Halvorsen har svart på brevet.

- Jeg syns det er flott å få elevers meninger om skolen. Kampanjen mot lekser og for litt lengre skoledag har sannelig fått mange underskrifter, skriver hun.

Men Halvorsens vil tydeligvis ikke avskaffe lekser, hun vil bare at mest mulig av leksene skal gjøres på skolen. I brevet til Tresselt skriver hun mest om leksehjelp, og fremhever blant annet at regjeringen de siste årene har utvidet skoledagen og at hun jobber for at alle elever som ønsker det skal få tilbud om gratis leksehjelp.

SV har fått gjennom lovfestet leksehjelp til alle 1.-4.-klassinger, men 7.-klassingen Tresselt har uansett aldri fått noe slikt tilbud.

- Ta det opp med elevrådet

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Halvorsen skriver videre at det er den enkelte skole som bestemmer sin leksepraksis, men at det ikke bør være for mye lekser, at leksene må følges opp av læreren, og leksene bør ikke inneholde nytt stoff som ikke er gjennomgått i timen. — Det vil likevel alltid kunne være behov for noe forberedelser eller øving hjemme. Leseferdigheter krever for eksempel så mye øving at det vil være vanskelig å gjøre alt i skoletiden. Men mye av det som i dag gjøres hjemme på ettermiddagen burde kunne gjøres ferdig i skole eller SFO-tid om dagen, skriver Halvorsen i en epost til Aftenposten.no.

Ikke helt fornøyd med svaret

Tresselt er stolt av å fått svar fra kunnskapsministeren, men er ikke helt fornøyd med svaret.

— Hun sier at hun ikke kan gjøre noe med det og at det er kommunen som skal velge. Det er klart hun kan gjøre noe med det, hun er jo kunnskapsminister, påpeker han.

— Hun sier at de har innført leksehjelp, at man kan være igjen på skolen og gjøre leksene, men det blir på en måte det samme, sier han.

Da leksedebatten rullet i 2010 var det uansett bare SV som ville fjerne leksene.

— Det er uaktuelt å fjerne leksene, det er helt urealistisk. Men leksene kan bli en mer integrert del av skoledagen, med tilgengelige fagfolk som kan hjelpe til med leksene. Det er flere muligheter å gjøre det på. Men den leksehjelpmodellen vi har i dag treffer ikke godt nok for å utjevne sosiale forskjeller, derfor er vi litt på leting etter modeller, sier Marianne Aasen, Arbeiderpartiets skolepolitiske talskvinne.

Lære engelsk av gammel sjømann

Nylig pensjonert universitetslektor Rita Gjørven ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling mener mye er galt med dagens leksepraksis.

— Det har kommet inn i dette planleggingshysteriet, at alt skal planlegges i forkant og at man får leksene før man har hatt timene sine uten at de har sammenheng med det man har gått igjennom i timen. For den «tradisjonelle leksen», der alle får samme oppgaver til et emne som skal kontrolleres av læreren etterpå, tror jeg læringseffekten er ganske liten, fordi elevene lærer forskjellige ting til ulik tid, mener hun.

— Jeg tror mange flinke elever kaster bort masse tid på lekser som de ikke får utbytte av, mens andre kommer hjem med 15 matteoppgaver de ikke skjønner, og som foreldrene deres ikke kan hjelpe dem med. Og å dra inn masse folk til å hjelpe med lekser, Røde Kors og gamle folk, det ligger ikke noe pedagogikk i det. Man kan sikkert få en gammel sjømann til hjelpe til meg engelsk, men det er et mislykket prosjekt i utgangspunktet, sier hun.

«Slaveoppgaver»

Hun vil likevel ikke avskaffe leksene.

— Man må jobbe mye mer med å differensiere, slik at man får ulike oppgaver, men også kan bruke ulike hjelpemidler. Tenk hvordan man kan utnytte nærmiljøet og Internett, det blir nesten ikke utnyttet i dag, man har nesten bare «slaveoppgaver». Det går an å ha en annen type lekser, som å tenke over noe, gå på nettet å finne ut noe eller se et teaterstykke. Det er fine typer lekser, mener hun.