Norge

Målet er at alle kommuner skal være med på spleiselaget for tidenes største IKT-prosjekt. Nå truer Oslo med å droppe ut.

Helsebyråd Robert Steen (Ap) krever svar på 13 spørsmål før han går med på at Oslo kommune signerer intensjonsavtalen om et felles journalsystem for Kommune-Norge.

– Det føles litt som å bli invitert til å spleise på Oslos dyreste villa uten at vi får gå på visning først, sier helsebyråd Robert Steen i Oslo kommune om milliardprosjektet Akson. Foto: Olav Olsen

  • Nina Selbo Torset
  • Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Det er under én måned til fristen. Innen 1. juli må landets kommuner svare Helse- og omsorgsdepartementet om de vil støtte det videre arbeidet med ny journalløsning for kommunehelsetjenesten.

Planen er at kommune og stat skal spleise på løsningen, som vil ha en prislapp på 22 milliarder kroner i direkte og indirekte kostnader. Det er likevel kommunene som skal ta den største delen av regningen.

Helsebyråd Robert Steen i Oslo kommune har vært i tenkeboksen lenge. Da han tok over jobben i fjor høst, var han forsiktig i kritikken av det omstridte prosjektet. Nå tar han bladet fra munnen.

– Jeg er veldig bekymret og i tvil om Oslo har et grunnlag som er godt nok til å signere en intensjonsavtale 1. juli. Og jeg kjenner på et voksende ansvar for å si fra, sier han.

Les også

Strid om gigantisk dataprosjekt for Kommune-Norge

Har etterspurt svar

Staten har bedt 291 kommuner om å signere på det som omtales som uforpliktende støtte til prosjektet. Fordi det er så kostbart, må kommuner med minst 55 prosent av landets befolkning utenfor Midt-Norge (som jobber med et eget system) ta journalløsningen i bruk for at det skal være samfunnsøkonomisk bærekraftig.

Når helsebyråden nå truer med at Oslo ikke vil signere intensjonsavtalen, er det fordi han sier han ikke har fått svar på «helt fundamentale spørsmål».

Les også

Mener nytt gigantprosjekt for kommunene kan hindre «uønskede hendelser» som ville kostet 3,7 milliarder

– Det er helt avgjørende for om vi skal kunne tro på at dette blir en suksess. Det holder ikke å være enige om at vi skal få på plass en felles journalløsning som kommune og stat skal spleise på. Vi må også ha en god og gjennomtenkt plan for hvordan prosjektet skal organiseres, leveres, finansieres, videreutvikles og driftes.

– Det føles litt som å bli invitert til å spleise på Oslos dyreste villa uten at vi får gå på visning først, sier Steen.

Vil ha utsatt frist

Helsebyråden sier Oslo kommune har etterspurt svar på disse spørsmålene, men ikke fått det. I et møte i e-helsestyret i februar, der kommunesektoren er representert, ble det vedtatt at spørsmålene skulle behandles senere.

Steen påpeker også at det kommer en ny kvalitetssikringsrapport av prosjektet samme dag som kommunene har frist til å signere intensjonsavtalen.

– Det gir kommunene minimale muligheter til å sette seg godt inn i hva som står i rapporten. I tillegg er det disse spørsmålene som det heller ikke ser ut til å komme svar på. Da kjenner jeg på et ansvar for å be helseministeren om utsatt frist.

– Hvor lang utsettelse vil du ha?

– Fra Oslos ståsted vil jeg si at vi må ha tilfredsstillende svar på disse spørsmålene før vi går videre.

Har du tips om denne saken? Send en e-post til våre journalister eller les mer om hvordan du kan tipse oss på en sikker måte her.

Les også

Gåte: Hva er det som koster 22 milliarder, men «ingen» vil ha? | Joacim Lund

Målet er at de fleste kommuner skal ha tatt i bruk det nye journalsystemet innen utgangen av 2030. Det er altfor sent for helsebyråden i hovedstaden. – Vi skal åpne den nye storbylegevakten i 2023. Da må jeg ha et moderne og fremtidsrettet journalsystem på plass. Foto: Olav Olsen

Kan føre til at flere kommuner ikke signerer

Helsebyråden understreker at han støtter målet om et felles journalsystem og prinsippet om at alle skal delta. Det er foreløpig ikke aktuelt for Oslo å gjøre som Trøndelag, som har gått for sin egen helseplattform i stedet for å binde seg til den nasjonale.

Samtidig opplever han at flere kommuner kjenner på en voksende bekymring for om prosjektet vil lykkes, blant annet på grunn av de ubesvarte spørsmålene om finanisering og samhandling. En Sintef-analyse fra i fjor viste at store, offentlige IKT-prosjekter har en tendens til å koste mye mer og ta mye lengre tid enn planlagt.

– Ser du for deg en dominoeffekt hvis Oslo ikke signerer?

– Det kan fort være. I så fall håper jeg at det er en positiv dominoeffekt fordi vi har turt å si noe som andre også mener. Det motsatte hadde vært verre. Hvis ingen sier noe, kan slike prosesser ende med at man blir med på noe man ikke egentlig vil.

– Dette er en såkalt uforpliktende intensjonsavtale. Hva er du redd for skal skje hvis Oslo signerer før dere har fått gode svar?

– Departementet har sagt at dette er et av de viktige dokumentene som skal legges frem for Stortinget for finansieringsbehandlingen. Selv om intensjonsavtalen ikke er forpliktende i juridisk forstand, kan den være det i en politisk kontekst. Hvorfor skal man ha en intensjonsavtale hvis den ikke betyr noe?

Les også

Staten mener det trolig blir nødvendig å tvinge kommuner og fastleger inn i omstridt IKT-prosjekt

Departementet: Utsatt frist gir risiko for kostnadssprekk

Det er helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) som har bedt kommunene signere på intensjonsavtalen.

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at 22 kommuner så langt har skrevet under, og statssekretær Inger Klippen gir uttrykk for at fristen 1. juli ligger fast.

«Fristen på 1. juli er satt for å holde fremdriftsplanen. Alternativet er at utviklingen av en felles kommunal journalløsning blir forsinket og risikoen øker for at Akson blir dyrere», skriver hun i en epost.

Klippen skriver at kommunene har fått informasjon om prosjektet gjennom løpende dialog, politiske møter, webinarer og informasjon som er publisert på nettsidene til KS.

«Jeg opplever at det er bred enighet om behovet for bedre journalløsninger i kommunene, slik at all informasjon om brukeren blir tilgjengelig både innad og mellom kommuner. Akson vil være svært viktig for å nå målet om én innbygger – én journal. Samtidig har jeg forståelse for at Akson kan være komplisert å forstå. Derfor er det viktig at vi har god dialog med kommunene», skriver Klippen videre.

Klippen har ikke besvart Aftenpostens spørsmål om det er flere kommuner som har gitt uttrykk for at de trenger mer informasjon, utover at at de kjent med at flere kommuner «planlegger kommunestyrebehandling før fristen 1.juli».

  1. Les også

    Helsedataprosjektet Akson kan bli vanskelig i praksis | Leif Arne Brandsæter

  2. Les også

    Akson er grunnlaget for en fremtidsrettet helsetjeneste | Jan Oddvar Skisland og Camilla Dunsæd

Les mer om

  1. Kommune-Norges nye journalsystem
  2. Robert Steen
  3. Oslo kommune
  4. Akson

Kommune-Norges nye journalsystem

  1. NORGE

    Interne dokumenter: Betalte PwC-konsulenter opp mot 20.000 kroner dagen for å svare på regjeringens spørsmål om statens eget prestisjeprosjekt

  2. POLITIKK

    Oslo lager et alternativ til Akson. Mener det vil bli både bedre og billigere.

  3. NORGE

    Kampen om pasientjournalen din pågår nå. Liv og milliarder av kroner står på spill.

  4. NORGE

    Riksrevisjonen skal granske konsulentbruken i Direktoratet for e-helse

  5. NORGE

    Riksrevisjonen gransker arbeidet bak planlagt milliardprosjekt i helsesektoren

  6. NORGE

    Lønnsomheten i Norges største e-helseprosjekt kan falle med 1,7 milliarder