Norge

Fire av ti fugler er borte fra åker og eng. Mer intensivt landbruk får skylden.

Så du ikke viper på jordet i vår? Hørte du ikke lerken juble høyt i sky? Det overrasker ikke ornitologene.

Gulspurv er avhengig av litt buskas rundt åpne jorder. Når kantvegetasjonen fjernes, sliter gulspurven. Oddvar Heggøy / NOF

  • Ole Mathismoen

– Det er skikkelig trist. I generasjoner har artene vært viktige vårtegn. Nå er de blitt så sjeldne at mange ikke vet hva de heter, sier Kjetil Aa. Solbakken. Han er generalsekretær i Norsk Ornitologisk Forening (NOF).

Bestandene av vipe, storspove, sanglerke, linerle, låvesvale, gulspurv og andre fugler som hekker og holder til i jordbrukslandskapet, er redusert med hele 40 prosent bare siden 2000. Den samme trenden sees over hele Europa.

Kjetil Aa. Solbakken leder Norges ornitologer. Han er svært bekymret over at fire av ti fugler i kulturlandskapet er blitt borte på 20 år. Stig B. Hansen

Vipene elsker å være sammen med krøtter på beite. De finner alltid en rolig flekk å legge egg og få frem ungene. Men når engene blir færre og pløyes opp ofte, får vipene trøbbel. Arnt Kvinnesland

Industri uten natur

Ornitologene er ikke i tvil om en viktig årsak: Landbruket er raskt blitt mer intensivt og industripreget. Det dyrkede arealet i Norge er omtrent like stort som for 20 år siden, men antall aktive bønder er halvert.

Hver jordbruksbedrift er blitt mye større og drives mer industrielt enn før. Det dyrkes mer gress og mat, men naturen taper.

I mange områder er det knapt vill natur igjen. Myrer og andre våtmarker er drenert, bekker og kantvegetasjon rundt jordene er fjernet.

– Det er ikke lenger plass til fuglene i dette landskapet. Arter som vipe og storspove hekker på bakken. Da må de få ro til å ruge, og ungene må få vokse opp i fred. Før var det vanlig at bønder lot jorder ligge brakk ett år for at jorden skulle ta seg inn. Der hadde fuglene plass. Nesten ingen bønder gjør dette lenger. De gjødsler i stedet stadig kraftigere, sier Solbakken.

Det er ikke så rart om du ikke har hørt sanglerken juble høyt i sky de siste årene. Mer intensivt landbruk gjør at det er antallet er kraftig redusert. Arnt Kvinnesland

Storspoven hekker på bakken i blant annet blomsterenger. Når engene blir borte, sliter fuglen som er kjent for den særegne plystrelåten. Å flytte til skogs er intet alternativ. Arnt Kvinnesland

«Vi har dårlig tid»

På oppdrag fra Miljødirektoratet har NOF utredet hvordan trenden kan snus, og organisasjonen har laget en liste med forslag til hvordan utviklingen kan stoppes.

– Det er ikke for sent, men vi har ikke god tid. Ting må skje raskt for å redde disse artene, sier Solbakken.

– Det trengs politisk vilje til å sikre naturen som artene trenger. Jordbrukslandskapet er disse fuglenes hjem. De trenger at det er plass til dem i de åpne arealene. De kan ikke henvises til skogen, sier han.

Stær var før en av Norges vanligste fugler. Antallet er redusert med 15–30 prosent bare de siste 30 årene, og den har havnet på rødlisten som «nær truet». Ulovlig jakt i middelhavslandene og mer intensivt landbruk i Norge er to viktige årsaker. Arnt Kvinnesland

Noen av forslagene:

  • På hver gård bør 10 prosent av jordbruksarealet settes av til å være natur. Det betyr at myrer og kantsoner bør få være i fred.
  • Litt buskas og kratt må få stå igjen rundt jordene.
  • De siste restene av fuktig, myraktig jord bør få være i fred. Det dreneres nå mer myr og fuktig mark enn noen gang.
  • Det settes av arealer hvor fuglene kan få hekke i fred. Områder som brakklegges, kan gjerne skifte fra år til år.
  • Gamle dammer bør bevares, og nye bør anlegges. Redusere drenering av jordene i områder med mye hekking.
  • Slått av gress bør utsettes til etter at fugleungene er blitt flyvedyktige.
  • Noen steder kan jakt på fuglenes naturlige fiender, for eksempel rev, vurderes.
  • I Sverige kan privatpersoner sponse at bøndene setter av deler av jordene til «lerkeruter» og «vipestriper». Dette kan gjøres også i Norge.
Les også

Forskerne får flere bekymrede spørsmål om flaggermus: Sprer de smitte med norske loft som base?

Vipene er helt avhengig av åpne gressenger for å hekke. Når engene forsvinner, forsvinner vipene. Før var den tallrik på alle jorder om våren. Nå er den sjelden mange steder og er rødlistet som «nær truet». Arnt Kvinnesland

Tegn på at hele økosystemet sliter

Kjetil Aa. Solbakken sier at færre fugler er en indikator på at hele økosystemet er forandret de siste årene.

– Det er færre blomsterplanter og dermed færre insekter. Og da blir det færre fugler. Jeg tror mange bønder svært gjerne vil ha disse artene på eiendommen sin. De er på mange vis en del av identiteten i det norske landbruket. Å redde fuglene er hverken vanskelig eller umulig. Det er en vinn-vinn-situasjon å gjennomføre tiltak nå, sier han.

Heipiplerke er en annen fugleart som sliter når landbruket fjerner kantvegetasjon, og få jorder har stabile enger. Arnt Kvinnesland

Bondelaget: Gjengroing er et problem

Finn Erlend Ødegaard, assisterende næringspolitisk sjef i Norges Bondelag, er enig med NOF i at det er viktig å sikre beiteområder for storfe og småfe for å skape gode leveområder for fuglene i kulturlandskapet.

– De fleste bønder har et positivt forhold til disse fuglene og synes det er trist at det er blitt færre av godt synlige arter som vipe, sanglerke og storspove, sier han.

Han mener gjengroing med skog på nedlagte gårdsbruk er det største problemet som ødelegger landskapet, og som skader fuglene.

– Det er et krav til alle bønder som mottar arealtilskudd, at kulturlandskapet ikke forringes. Gjennom regionale miljøprogram har vi en rekke støtteordninger for bevaring av biologisk mangfold i jordbrukslandskapet – som å tilrettelegge hekke- og beiteområder for fugler og pollinerende insekter, sier han.

Kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen i Bondelaget sier at de er åpne for å drøfte nye og bedre tiltak.

– Ofte vil det ha økonomiske konsekvenser, så dette er også et spørsmål om politisk prioritering, sier hun.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kloden vår - Dette skjer
  2. Natur
  3. Fugl
  4. Landbruk

Kloden vår - Dette skjer

  1. VERDEN

    Ny rapport: 30 prosent av kloden bør vernes. Hevder det også er lønnsomt.

  2. NORGE

    Nå har alle edderkopper fått norske navn. Hils på kameleonen, kannibalen og smaragden!

  3. NORGE

    Forskerne tror det er katastrofe. Nå rigger Norge seg for å finne ut om insektene er i ferd med å forsvinne.

  4. NORGE

    Klimaeffekten av vindmøller og kortreist mat kommer først om flere tiår

  5. VERDEN

    Klimanyhetene fra Antarktis er stort sett negative, men her er to vinnere

  6. NORGE

    Staten leter ikke etter truede arter hvis ikke grunneier inviterer