Norge

Disse terrorlovene har Norge vedtatt siden 2001

Justisminster Odd Einar Dørum i 2002 da Venstre ikke var så skeptisk til nye politimetoder som de er i dag.

Det er ikke bare USA som har skjerpet inn terrorlovene det siste tiåret.

  • Arild Færaas

USA er i sjokk etter avsløringene om overvåkning som Guardian og Washington Post har gjort. Den amerikanske etterretningstjenesten NSA har i flere år overvåket brukere av blant annet Google, Facebook, Yahoo og Microsoft.

Amerikanske myndigheter har sagt de har lov til dette med bakgrunn i den omstridte Patriot Act. Men også Norge har innført mange «terrorlover» etter terrorangrepet 11. september 2001.

Jusprofessor Erling Johannes Husabø ved Universitetet i Bergen gir oss oversikten.

— Terrorpakke 1 kom i 2002. Da kom terrorparagrafen, som sier at dersom en for eksempel dreper med terrorhensikt, blir det skjerpet straff. Det ble også forbudt å finansierie terrorisme og å inngå forbund om terrorhandlinger.

2005: Romavlytting blir lov

Fire år senere kom terrorpakke 2.

Det ble lov å bruke for eksempel telefonavlytting til flere typer kriminalitet, og forbudet mot romavlytting ble opphevet.

Les også

Obama forsvarer overvåking av telefon og nett

I 2005 ble også terskelen for PST til å bruke skjulte overvåkingsmetoder lavere. Før måtte de, som det vanlige politiet fortsatt har, ha skjellig grunn til mistanke for å drive skjult overvåking. Men da fikk PST lov til å bruke metodene for å forebygge, dersom «de har grunn til å undersøke» om noen planlegger for eksempel terrorhandlinger. Det er verdt å merke seg at det var justisminister Odd Einar Dørum fra Venstre, som i dag profilerer seg som et anti-overvåkings-parti, som la frem disse lovendringene. En annen ting åmerke seg er at Dørum i 2002 egentlig ville ha enda mer inngripendeterrorlover, men etter en høringsrunde ble terrorlovforslagene dempet.»

Straffbart å oppfordre

Men den rødgrønne regjeringen ville ikke være dårligere. Og i 2008 fortsatte det med terrorpakke 3.

— Da ble det straffbart å rekruttere noen til terrorhandlinger, å gi opplæring i terrormetoder og offentlig å oppfordre til terrorhandlinger.

Og etter 22.juli 2011 har Regjeringen foreslått flere nye lovendringer, som det ventes at Stortinget vil vedta om ikke så lenge. Det kan man kalle terrorpakke 4.

— Det kommer nye bestemmelser av kriminalisering av forberedende handlinger, og bekjempelse av solo-terrorisme, sier professor Husabø.

Les også

Veien til det teknologiske overvåkingshelvetet er bro- lagt med de beste forsetter

Justisdepartementet har også foreslått at PST skal få mer innsyn i utlendingsforvaltningens registre.I tillegg til disse terrorpakkene har det også kommet andre lovendringer som i utgangspunkt har vært begrunnet med terrorisme. Blant annet Datalagringsdirektivet og Hvitvaskingsdirektivet.

Datalagringsdirektivet handler om at informasjon om nordmenns telefon— og e-postbruk skal lagres i 6 måneder (Med hvem du har kontakt, når du gjør det og hvor du gjør det). Lagringsplikten ble vedtatt i 2011 og skal gjelde fra 2015 i Norge.

Hvitvaskingsdirektivet handler om at bankene må lagre informasjon om nordmenns økonomi, samt gi beskjed til Økokrim dersom de mistenker hvitvasking eller terrorfinansiering. Økokrim får flere tusen meldinger hvert år.

Og for å sammenligne litt med USA. Etterretningstjenesten har et totalt forbud mot å spionere på norske borgere, men har svært få begrensninger når det gjelder overvåking av utlendinger utenfor Norges grenser.

Kritisk til «mer av det samme»

Professor Husabø som har fulgt utviklingen siden 2001, er positiv til noen av lovendringene, mens andre er han mer skeptisk til.

— Det er vanskelige avveininger. Jeg synes at grunnbestemmelsen som kom i 2002 om terrorisme er blitt ok, og det om finansiering er til å leve med. Men det mest problematiske er dette med å oppfordre til terrorisme er straffbart - da kommer man inn på ytringsfrihetens område.

Professoren har tidligere også kritisert de siste lovforslagene fra Regjeringen.

— De foreslår mer av det samme - mer kriminalisering av forberedende handlinger og videre fullmakter til politiet. Det foreslår de uten egentlig å ha undersøkt om disse metodene har virket. Det er litt av den samme dynamikken med heving av straffer. Man hever straffene uten at man egentlig vet om det hjelper, mener han.

Les også

- Obama sier de rette tingene, men gjør mye av det samme som Bush

Husabø savner en ordentlig evaluering av terrorlovene, men tror nok de skjulte politimetodene har hatt en effekt.— Kommunikasjonskontroll har nok en effekt i kriminalitetsbekjempelsen. Men det kan også ha negative innvirkninger på tredjepersoners privatliv.

- Hvordan ser du for deg at utviklingen vil gå fremover?

— I praksis tror jeg at bevilgningene er like viktig som lovgivningen. Jo mer penger man gir til overvåkingsorganer, jo mer overvåking vil du få.

Les også

  1. IT-eksperter tror ikke på Google og Facebook-dementier om massiv overvåking

  2. Retten godkjente telefonovervåking av millioner av amerikanere

  3. Gir politiet lov til å bruke flere bevis fra hemmelig overvåking

  4. Opposisjonen delt om bruk av hemmelig overvåking-bevis

Norge har hatt tre justisministre siden angrepet på World Trade Center: Odd Einar Dørum (V), Knut Storberget (Ap) og Grete Faremo (Ap).