Norge

Ketil Lund: - Ikke overrasket over at ikke PST avdekket dette

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har sett seg blind på terrortrusselen fra ekstreme islamister og på den måten oversett overvåkingstrusselen, mener tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund.

Jurist Ketil Lund mener at hverken norske politikere eller PST har tatt overvåkingstrusselen på alvor. Olav Olsen

  • Sofie Gran Aspunvik
  • Les alle sakene om mobilspionasjen her
    Lund ledet Stortingets granskningskommisjon for de hemmelige tjenester fra 1994 til 1996, kjent som Lund-kommisjonen, og er i dag en av 60 kommisjonærer i Den internasjonale juristkommisjon.

Nå spør han seg om vi i det hele tatt trenger PST, eller om det bør integreres i det alminnelige politiet.

— Er du overrasket over funnene av det som høyst sannsynlig er falske basestasjoner i Oslo sentrum?

— Nei. Vi lever i en tid der overvåkingsinteressene, uavhengig av hvem som står bak, er særdeles aggressive og dynamiske. De som ønsker tilgang til hemmelig informasjon, finner stadig nye metoder og tilnærminger for å nå sine mål, sier Lund til Aftenposten.

- Hva tenker du om måten dette har kommet frem på?

— Jeg er ikke overrasket over at det er en avis, og ikke PST, som avdekker dette. Det er høyst normalt at PST ikke avslører overvåkingsvirksomhet, ikke minst amerikansk,som de har som oppgave å beskytte oss mot.

PST lot for eksempel amerikanernes skandaløse, ulovlige overvåking av norske borgere i Drammensveien, ved hjelp av gamle PST-agenter, pågå i årevis før dette ble avslørt av TV2.Hva som egentlig skjedde, har vi aldri fått vite.Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste kan vi heller ikke regne med.Når PST tar så lett på Aftenpostens avsløringer, er det naturlig å tenke at amerikanerne kan være involvert.

- Hvor alvorlig er avsløringen av mulig mobilspionasje?

— Det vet vi først når vi får klarhet i detaljene rundt de falske basestasjonene. Det vi kan si, er at avsløringene sier noe vesentlig om PSTs trusseloppfatning og kompetanse. Man skulle tro at denne type mobilspionasje er en kronisk sikkerhetstrussel i dag. Derfor skulle man vente at PST hadde iverksatt rutinemessige undersøkelserfor å avdekke slike trusler.

- Hvordan passer dette inn i det bildet du har av PST?

— PST har aldri vært spesielt kompetent når det kommer til tekniske kapasiteter, der er Forsvarets etterretningstjeneste langt mer avansert. Dessuten har PST tradisjon for å gi noen til dels begrensede trusler stor oppmerksomhet, mens andre overses. Nå er ytterliggående islamister i fokus. Ifølge PST er det 60–80 prosent sjanse for en islamistisk terrorhandling på norsk jord, i sommer var de enda sikrere. PST har med sine alarmer fått bevæpnet norsk politi, men risikoen for den virksomhet Aftenposten mener å avsløre, har PST sett som for ubetydelig til å interessere seg for.

Dette har sammenheng med strukturelle forhold ved hemmelige tjenester som er svært negative for demokratiet. Dessverre ser dette ut til å være et uløselig problem.Gjennom all den politiske overvåking som fant sted i det tidsrom jeg i sin tid undersøkte, ble det aldri avdekket eller avverget noe som helst. Jeg har spurt meg selv mange ganger om vi egentlig trenger et eget institusjonelt hemmelig politi, om det ikke ville være bedre å integrere funksjonen i det alminnelige politi.

- Norske sikkerhetsmyndigheter får kritikk for å peke på hverandre i spørsmålet om ansvar. Er organiseringen av disse i seg selv en sikkerhetstrussel?

— Jeg kan ikke skjønne at det kan være tvil om ansvaret her. Så lenge man ikke vet hvem som står bak, er det i alle fall PSTs ansvar å finne ut om det aktualiserer kontraetterretningsfunksjonen. Så vidt jeg forstår kreves det betydelige ressurser for å gjennomføre denne type overvåking, derfor er det grunn til å tro at fremmede stater kan stå bak.

- Hvordan vurderer du den politiske håndteringen av denne saken?

— Foreløpig vet vi lite, men politikerne kan neppe sies å ha vist særlig interesse for fremmed overvåking. Etter Snowden-avsløringene var det lite engasjement å spore hos norske politikere. De har nærmest sett gjennom fingrene med at det finner sted, og slike politiske signaler forplanter seg fort nedover til de hemmelige tjenestene, som i sin tur heller ikke tar det særlig alvorlig. I neste omgang kan politikerne ved behov fraskrive seg ansvaret ved å peke på PST, sier Ketil Lund.

PST svarer på kritikken

— Det vil alltid være sterke meninger om en sikkerhetstjenestes arbeid, prioriteringer og metoder. Lund kjenner PST fra utsiden. Hans kunnskap og kompetanse er basert på informasjon som ligger flere tiår tilbake i tid. I dag samarbeider PST daglig med blant andre Nasjonal sikkerhetsmyndighet og E-tjenesten på mange nivåer, og innenfor flere ansvarsområder, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til Aftenposten.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Mobilspionasje

Mobilspionasje

  1. NORGE

    Kraftig vekst i politiets rapportering om bruk av falske basestasjoner

  2. NORGE

    I flere år holdt politiet det hemmelig. Nå er antall varsler om bruk av falske basestasjoner i kraftig vekst.

  3. NORGE

    PST presenterer ny trusselvurdering

  4. NORGE

    Politiet øvde på overvåking med falske basestasjoner i Oslos gater. Da gjorde de en stor tabbe.