Forsker: Nordmenn er sjokkerende negative til romer
Nordmenn er nesten like negative til rom-befolkningen som til medlemmer av Hells Angels og Profetens Ummah, viser undersøkelse.
Det har ikke vært noen bred mobilisering for romer, tilsvarende kvinnebevegelsen. Det kan forklare de negative holdningene, mener Runa Falck Langaas ved Universitetet i Bergen.
Denne uken avdekket Aftenposten at foreldre til 16 barn med rom-bakgrunn er politianmeldt for å nekte ungene skolegang.
Flere peker på minoritetens mistillit til norske myndigheter og institusjoner som en årsak til at barn holdes borte fra skolen. De få som har tatt utdannelse forteller om redsel for nettopp mobbing og diskriminering:
– Selv om jeg er norsk, født og oppvokst i Norge, fryktet jeg som barn å bli spyttet på, slått og mobbet på skolen. Fordi jeg er rom, forteller Claudia Josef, som er en av få som har fullført videregående.
Utbredt antisiganisme
Selv om norske romer i 1999 ble anerkjent som en egen nasjonal minoritet, har ikke holdningene i befolkningen endret seg mye siden tiden da man ønsket å fornorske «sigøynere», forklarer Runa Falck Langaas ved Institutt for sammenlignende politikk på Universitetet i Bergen.
Hennes masteroppgave fra 2017 viser at fordommer og rasisme mot romer, er utbredt.
Oppgaven baserer seg på Norsk medborgerpanel, en nettbasert spørreundersøkelse om nordmenns holdninger. Ett av spørsmålene er hvordan man stiller seg til å leie ut bolig til ulike grupper.
– De som fikk spørsmål om romer, var nesten like lite tilbøyelige til å invitere vedkommende på visning som de som fikk spørsmål om Hells Angels og Profetens Ummah, forteller hun.
– Kommer dårligst ut
Holocaust-senteret finner en lignende tendens i sin spørreundersøkelse fra 2017. Respondentene ble spurt om de ville like eller mislike å ha forskjellige nasjonaliteter og religioner som nabo eller i vennekretsen. Romer kom dårligst ut.
– Det er påtagelig hvor utbredte de negative holdningene er til romer. Det er betydelig større utbredelse av sosial avstand, det vil si negative holdninger, til denne folkegruppen sammenlignet med alle de andre gruppene vi undersøkte, sier stipendiat og prosjektleder ved HL-senteret, Vibeke Moe.
De samme spørsmålene ble stilt i 2011. Der den sosiale avstanden til de fleste andre grupper er blitt noe mindre, er holdningene til rom nærmest uendret, forteller Moe.
På spørsmål om hvorfor holdningene er så negative trekker Moe frem to forhold: Tiggerdebatten og det hun karakteriseres som en bredere fremmedfiendtlig tendens.
- Rom-kvinner forteller om mangelfull skolegang blant rom-barn: – Det har tatt et århundre å få folk til å forstå at skole er viktig
– Vi tror at mange kan ha assosiert til tiggere når de har fått spørsmål om rom. Vi ser også en tydelig sammenheng mellom negative holdninger til rom, somaliere og polakker på den ene siden, og antisemittisme og muslimfiendtlighet på den andre.
– Ingen sosial mobilisering
– Romer er en utgruppe – noen man ikke vil ha noe med å gjøre. Lovendringer skulle tilsi at vi ikke diskriminerer romer. Det er mulig de negative holdningene var enda mer utbredt for 100 år siden, men det var sjokkerende tall vi fant, sier Falck Langaas.
Hun mener det kan henge sammen med at det ikke har vært noen bred sosial mobilisering for romer i Norge, tilsvarende for eksempel borgerrettighetsbevegelsen i USA og kvinnebevegelsen.
– Det som har vært av tiltak og organisasjoner har hovedsakelig vært for romer, ikke av romer. Det har i stor grad ikke vært romene selv som fremmer sine krav.
– Romer har i alle år vært en utfordring for myndigheter og hjelpeapparat. Kan holdninger og skepsis til denne gruppen ha noe for seg?
– Fordommer kan ofte ha en rot i virkeligheten. Samtidig gjør fordommer og stereotypier at vi lettere oppfatter noens oppførsel på en måte som er i tråd med fordommene våre. Når en ikke-romsk person gjør noe kriminelt, ser vi det som en individuell handling. Når noen med rom-bakgrunn gjør noe galt, stemmer det overens med stereotypiene, og vi får bekreftet våre fordommer mot en hel gruppe.
Aftenpostens leder 12. oktober 2018:
Dette mener Aftenposten: Den norske rom-historien er utenforskap satt i system og må sies å være skrekkeksempelet på mislykket integreringsarbeid i Norge. Det mest alvorlige er det moralske sviket dersom fellesskapet ser en annen vei når en gruppe av landets borgere sosialiseres ut av fellesskapet.
