Norge

Offer for psykisk vold: - Det hadde vært mye lettere om han hadde slått

89 personer er dømt for vold mot barn ved Oslo tingrett de siste tre årene. Men ingen er dømt utelukkende for psykisk vold mot partner og barn.

Inger frykter eks-mannen kan gjøre alvor av drapstruslene.Hun er ofte kvalm, har ukentlige mareritt og føler seg fremdeles i konstant alarmberedskap.
  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Farens truende oppførsel ble vurdert som så alvorlig at han mistet samværsrett og foreldreansvar for barna. Men politiet henla saken etter ett års etterforskning.

«Inger» fikk 20–30 kontrollerende sms'er fra mannen sin hver dag mens hun var på jobb. Hvis det gikk 40 minutter og hun ikke svarte, fikk hun beskjed om at det var totalt uakseptabelt, og at hun kunne «vente seg».

Hun fikk ikke ha venner eller eget sosialt nettverk. Han overvåket hvem hun ringte eller mailet til. Og kontakten med hennes nærmeste familie ble også nøye kontrollert.

Klarte til slutt å bryte ut

Inger var lenge overbevist om at hun ikke ville overleve et brudd. Først da hun begynte å frykte at hun og barna kanskje ikke ville overleve hvis de ble værende, kontaktet hun politiet i smug og anmeldte mannen.

— Hvis mange opplever det samme som meg, skal det svært mye til før det blir reist tiltale mot dem som driver terrorregime hjemme og utøver psykisk vold, sier hun.

— Det er et paradoks at det sivile rettsapparatet mener han ikke er skikket til å være sammen med sine barn, mens det strafferettslig ikke er nok bevis til å reise tiltale, til tross for at jeg har en mengde truende sms'er og mailer å vise til.

Psykisk vold et tilleggselement

Høyesterett har fastslått at det å leve i et «terrorregime» er å regne for vold etter straffelovens §219 - nå §§ 282/283 (se faktaramme)

Men hvor mange slike saker kommer for retten? Ingen av familievoldssakene ved Oslo tingrett de siste tre år med barn involvert dreier seg utelukkende om psykisk vold mot partner og barn. Men det er ofte nevnt som et tilleggselement til fysisk mishandling, viser Aftenpostens gjennomgang.

For sivilsaker om barnefordeling og straffesaker gjelder ulike beviskrav: For barnefordelingssaker er det nok med «sannsynlighetsovervekt» for at handlingene har funnet sted, mens det i straffesaker må kunne bevises utover enhver rimelig tvil.

20-30 kontrollerende sms-meldinger gjennom hele dagen var en del av regimet Inger levde i.

Begynte gradvis

Inger går på dagsenteret til Oslo krisesenter, der hun og barna får samtaler og hjelp til å bearbeide det de har vært igjennom. Her er halvparten av kvinnene og barna etnisk norske, mens 85-90 prosent av dem som bor på senteret har minoritetsbakgrunn.

Ni av ti dømte for vold mot barn har innvandrerbakgrunn — men krisesenterleder mener bildet må nyanseres:

Les også

Vold fra etnisk norske kan være mye vanskeligere å bevise

– I ettertid er det vanskelig å forstå at jeg kunne leve i dette helvetet i så lang tid. I samtale med etterforsker ved familievoldsavsnittet forsto jeg at dette skjer hyppigere enn vi tror, og i alle miljøer og bydeler, sier hun.

Den psykiske volden begynte gradvis. Mot slutten av forholdet var det eneste hun var opptatt av å holde ham i godt humør for barnas skyld, prøve å unngå kjefting, iskald nedlatenhet og trusler.

— Han banket aldri noen av oss, men brukte sin størrelse og kunne være fysisk truende uten å slå, forteller hun. - Det hadde vært mye lettere om han slo. Da hadde vi reist tidligere, og da er jeg overbevist om at vi hadde blitt hørt på en helt annen måte.

Mot andre var mannen sjarmerende og utadvendt, forteller hun.

Retten: Far bør få samvær på sikt

Aftenposten har lest dommen fra lagmannsretten der faren ble fradømt foreldreansvar og samværsrett med barna inntil videre.

Retten bemerker at saken er preget av et uvanlig høyt konfliktnivå mellom foreldrene, og at de har gitt svært ulike beskrivelser av forholdet til hverandre og barna.

En av de oppnevnte psykologisk sakkyndige mener forholdet kan karakteriseres som grovt psykisk voldelig. Den andre tolker retten som mer forbeholden når det gjelder å karakterisere fars opptreden overfor mor som psykisk vold.

Men retten konkluderer med at hun har vært utsatt for behandling som «kan grense opp til det som må karakteriseres som psykisk vold»: Han har truet henne verbalt, og hun har vært utsatt for et strengt kontrollregime.

Når det gjelder barna, mener retten det ikke er sannsynliggjort psykisk vold overfor dem, eller at det foreligger noen reell risiko for at faren vil skade sine barn eller sin eks-kone. Retten mener barna bør få samvær med far på lengre sikt, men vil ikke være konkret på når det bør skje.

Hun anmeldte eksmannen for vold mot felles barn, men opplevde en bagatellisering av volden:

Les også

Det er typisk norsk ikke å avdekke familievold blant etnisk norske

I konstant alarmberedskap

Inger drar hånden over de plutselig tårefylte øynene. Hun frykter han kan få samværsretten tilbake.

— Hverdagene går som regel fint. Men jeg vet ikke når hans «rullegardin» plutselig går ned, og frykter han kan gjøre alvor av drapstruslene, sier hun. Hun er ofte kvalm, har ukentlige mareritt og føler seg fremdeles i konstant alarmberedskap. Å kikke seg over skulderen når hun følger barn til skolen er blitt en vanesak.

— Barna blomstrer nå, vi har et godt nettverk og fine dager sammen. Det trenger vi å få fortsette med. Det er mye snakk om hans rettigheter som far, mens få bryr seg om vår rett til å leve et liv uten frykt for å bli truet eller trakassert. Det er mye i dagens regelverk som burde vært endret.

Politijurist Benecicte Malling mener både etterforskere, politijurister og påtalemyndighet bør bli tøffere når det gjelder psykisk vold.

Politijurist: – Vi bør bli tøffere

– Vi bør bli tøffere og tørre å prøve flere saker for retten som gjelder ren psykisk mishandling, sier påtalejurist Benedicte Malling ved familievoldsavsnittet, Stovner politistasjon i Oslo.

Hun presiserer at hun uttaler seg generelt om psykisk vold, og ikke om den konkrete saken til Inger og barna hennes.

– Uenigheter og krangler oppstår i alle samliv. Utfordringen vår i psykisk vold-saker er å skille ut alminnelige, hverdagslige problemer fra systematisk regimepregede forhold, der én part bruker makt og frykt til å kontrollere den andre parten og barna, forklarer hun.

– For at psykisk vold skal være straffbart, må den ha karakter av mishandling. Dette betyr at handlingene må inngå i et mønster med grove eller systematiske krenkelser, der den som utsettes for handlingene opplever frykt for nye krenkelser og går på «tå hev» for å forsøke å forhindre det, sier hun.

  • Les den første saken i serien om barna som ble utsatt for både psykisk og fysisk vold:
Les også

I 15 år var hverdagen til søstrene preget av vold og trusler. Gjerningsmannen var deres egen far.

Må ha preg av «regime»

– Den psykiske volden må være «kvalifisert» eller ha preg et «regime» for å være straffbar. Det er her den bevismessige utfordringen for påtalemyndigheten ligger. Ofte vil henleggelsene skje nettopp fordi etterforskningen avdekker at partene er tilnærmet «like gode», og at det ikke foreligger et slikt regime.

Hun påpeker at det ofte vil være lettere å føre bevis for psykisk vold der handlingene inngår i et regime med både fysiske og psykiske krenkelser.

– Dette fordi folk flest, også dommerne i retten, lettere forstår at en som utsettes for fysisk vold også blir mer sårbar for psykiske krenkelser, sier hun.

– Slag og spark lar seg også lettere dokumentere gjennom synlige merker eller legejournaler, i motsetning til psykisk vold. Den kan ofte kan være vanskelig å beskrive, og psykisk skade kan ofte kan ha flere årsaker.

Det er psykisk,i kke fysisk vold mot barn som gjør størst psykisk skade senere i livet:

Les også

Ett av ti barn opplever å bli systematisk ydmyket og latterliggjort av foreldrene

Trenger økt kunnskap hos etterforskerne

Finnes det rettsavgjørelser for «ren» psykisk vold i nære relasjoner?

– Det er jeg ikke kjent med. Men det finnes flere saker fra Høyesterett der det slås fast at ren psykisk vold vil være straffbart der handlingene er «tilstrekkelig kvalifisert,» sier Malling.

Hva må til for at det skal bli tatt ut flere tiltaler for utelukkende psykisk vold?

– Det ligger et forbedringspotensial hos både etterforskere, politijurister og påtalemyndigheten her. Vi ser at økt kunnskap hos etterforskerne kan bidra til at detaljene i den psykiske mishandlingen avdekkes. Ved å stille de riktige og gravende spørsmålene under avhør, kan de fornærmede hjelpes til å beskrive en regimepreget hverdag med ulike former for kontroll, tvang og krenkelser – som for dem er blitt det normale.

Hvordan avdekker man psykisk vold hos barn?

– Det er psykisk mishandling av barn hvis de er vitne til at mor eller far utsettes for vold i et voldsregime, selv om de ikke blir slått selv. Det er vel etablert i retten at det er like skadelig for barn å være vitne til vold som selv å være utsatt for fysisk vold. Når det gjelder annen psykisk vold i familien, er det vanskeligere å føre bevis for at barn er utsatt enn en voksen kvinne eller mann. Da må de være så store at de klarer å beskrive det selv, eller man må føre flere vitner som kan beskrive det, sier hun.

Vet ikke nok om manipulerende voldsutøvere

Advokat og psykolog Grethe Nordhelle sier at det er svært vanskelig å bevise psykisk vold. — Rettssystemet er langt flinkere til å fange opp fysisk vold, sier hun.

— Mange som er utsatt for psykisk vold går ikke til domstolene fordi de vet at de ikke kommer noen vei, eller de tør ikke av hensyn til voldsutøver.

Nordhelle har skrevet bøker både om mekling og konflikthåndtering og om manipulasjon. Hun påpeker at mange utøvere av psykisk vold er glimrende manipulatorer som får ofrene til å bli forvirret og begynne å tvile på seg selv, det gjelder både partnere og barn i familier. Ofte får de manipulerende voldsutøverne behandlingsapparatet og rettssystemet på sin side.

Grethe Nordhelle mener kunnskapen er for lav om manipulerende voldsutøvere.

Fanger ikke opp maktubalanse

– I barnefordelingssaker er man vant til å tenke at begge parter har sin del av skylden for konflikter og krangler. Det som kjennetegner et forhold med manipulasjon og psykisk vold, er det stikk motsatte, nemlig maktubalanse, påpeker hun.

– Hverken behandlingsapparat eller rettssystem har nok kunnskap om denne problematikken, og gjenkjenner for sjelden psykopatiske eller manipulerende trekk. Ofte blir barna den tapende og lidende part hvis de blir plassert en del av tiden hos en manipulerende mor eller far som mangler empatiske trekk. Å gå tøft ut mot sånne personer kan man ikke forvente at barn klarer. De som lever i slike forhold, blir lammet, sier hun.

Politiet har ingen god forklaring på hvorfor så få etnisk norske blir dømte for vold mot barn:

Les også

På Stovner er syv anmeldte familievoldssaker på en uke vanlig - de er nesten tomme for voldsalarmer

— Bør endre sakkyndiges rolle

- Hva bør gjøres for å få dømt flere utøvere av psykisk vold i retten?

— Man bør endre den sakkyndiges rolle slik den er i retten i dag. Sakkyndige psykologer får ofte altfor mye å si for utfallet av saken, men de er ikke gode nok til å avdekke manipulasjon, fordi de som regel bare har begrenset kontakt med partene i en rettssak. Ofte forstrekker de sin kompetanse og sier mer enn de har dekning for. Dommerne, som vanligvis kan altfor lite om psykologi selv, følger det de sakkyndige måtte anbefale, påpeker Nordhelle.

Skal man komme noen vei i slike saker, må man samle bevis over lengre tid, ta opptak av samtaler, be barnehage og skole være våkne og registrere enkeltepisoder, mener hun.

Av hensyn til Inger har Aftenposten ikke tatt kontakt med hennes eks-mann.

20-30 kontrollerende sms-meldinger gjennom hele dagen var en del av regimet Inger levde i.

Les mer om

  1. Vold mot barn