Norge

Hoppet seg inn i skøytehistorien

Folkehelten som skapte en «Axel».

Magasinet Harper’s Weekly, utgitt av forlaget Harper & Brothers i New York fra 1857 til 1916, brakte denne tegningen av Axel Paulsen etter løpet på Was­hing­ton Park Rink i Brooklyn i 1884.

  • Drøbak
  • Konsulent Ved Follo Museum
  • Fotograf
  • Thore Bakk

Han var folkehelt og en av skøytesportens pionérer. Som hurtigløper gikk Axel Paulsen (1855-1938) fortest av alle både forlengs og baklengs, og han innførte stilen med kraftige skyv og begge hendene på ryggen. Som kunstløper imponerte han med hopp og med stil. Skøytene han brukte under sin historiske oppvisning i Wien i 1882, dukket opp under en opprydning på Follo Museum i Drøbak.

Skøyter har vært benyttet i flere tusen år til å ta seg frem over isen med, arkeologer mener bruken kan spores 4000 år tilbake i tid. De første var svært primitive, laget av leggben fra storfe som ble slipt, bearbeidet og bundet fast til skoen, såkalte islegger. Ifølge sagaskriver Snorre Sturlasson mente Øystein Magnusson, norsk konge fra 1103 til 1123, at det ikke var noen som kunne kappes med ham når det gjaldt å gå på islegger. Broren Sigurd Jorsalfare, som ble norsk enekonge i 1123 etter å ha regjert sammen med sine brødre i 20 år, gikk «ikke bedre enn et naut».

Med nisteskreppen rundt halsen

Fritid var lenge et ukjent begrep for folk flest. Fornøyelsen var derfor først og fremst forbeholdt de mer velstående. Etter hvert som ferie og arbeidstid kom inn i mer regulerte former, ble skøytegåing også en aktivitet de mindre bemidlede klasser kunne ta del i. Det var ikke uvanlig å se store grupper mennesker som gikk lange turer mellom øyene i Oslofjorden. Mange hadde nisteskreppen rundt halsen, og de tok seg gjerne en svingom til medbrakt musikk.

Den første kjente konkurransen fant sted i England i 1763, og på 1800-tallet ble det holdt konkurranser både i England, Nederland, Norge, Tyskland og Nord-Amerika.

Det første organiserte skøyteløpet i Norge gikk av stabelen i Christiania i 1863. Det var 140 påmeldte deltagere, men kun halvparten stilte til start. Byens turnforening sto som arrangør. Løpene fikk stor oppmerksomhet, og en femtepart av byens befolkning skal ha vært tilskuere.

Gangstoler for kvinner

I sportens spede start var ikke skillet mellom hurtigløp og kunstløp så klart som i dag. Derfor gikk diskusjonen om hvilke kriterier som skulle gjelde ved premiering. Skulle man kun se på hurtigheten, eller også ta med i betraktning løpernes utstyr, samt deres mer eller mindre elegante og grasiøse vendinger, de såkalte kunster? Lenge var det vanlig å dele ut ærespremie til hurtigløpere med best stil.

I kjølvannet av skøytenes voksende popularitet ble også kvinners deltagelse diskutert. Mange mente at dette var kunst de færreste kvinner behersket, men til kvinnenes trøst ble det sagt at det ikke var så vanskelig å lære seg som man trodde. Damene fikk etter hvert «gangstoler», slik at de kunne trene opp den nødvendige balansen, og det ble påpekt at det var mulig å tilegne seg skøyteferdigheter uten at det skulle være noe å utsette på deres kvinnelige ynde.

Fryktet fastlandsisen

Den første skøytebanen ble anlagt på fjorden foran Akershus festning, og senere også andre steder langs fjorden, som ved Frognerkilen. Etter hvert ble det tatt til orde for å anlegge skøytebane på fastlandet, bl.a. på grunn av noen dårlige vintre hvor flere dristige skøyteløpere gikk gjennom usikker is. Et annet problem var hensynet til skipstrafikken, som trengte isfrie farvann. Kritiske røster uttalte at dette ikke var noen god idé, fordi fastlandsisen var hardere, og man slo seg mer.

Kjøpmann Johan Paulsen, faren til Axel, var en av skøytepionérene i Norge. Han ville at flest mulig skulle lære seg kunsten å stå på skøyter, og mente at ved å beherske skøytekunsten fikk man en yndig, poetisk og behagelig bevegelse. Axel Paulsens søster ble opptrent i kunsten allerede fra hun var tre-fire år. Den første tiden var ikke bena hennes sterke nok til å gå på skøytene. Dette løste faren ved å spjelke dem før treningsøkten.

«Eine junge Lokomotive»

Både Axel og broren Edvin Paulsen var meget dyktige skøyteløpere. Axel var så god at mange unnlot å stille opp i konkurranser der han deltok. Han var norsk mester både i hurtigløp og kunstløp, og begynte også tidlig å konkurrere i utlandet. I 1880 satte han uoffisiell verdensrekord på 5000 meter i samløp med Fridtjof Nansen, som den gang var en av Norges beste skøyteløpere.

Etter en suveren oppvisning i Wien i 1882 ble han i avisene omtalt som «eine junge Lokomotive». Det var her han introduserte hoppet som senere ble et begrep i kunstløp­sporten — «axel».

I 1884 ble Axel kåret til «Amateur Champion Skater of the World» etter å ha vunnet et løp over 25 engelske mil i New York.

Aftenposten omtalte Axel Paulsen i forbindelse med 50-årsdagen til en annen stor skøytestjerne, Oscar Mathisen, i 1938. Her kunne man lese: «Axel Paulsens lysende triumftog fra Wien i øst til Chicago i vest formet seg som opptakten til en gammel utfartsnasjons ’moderniserte vikingetog’.»

Ved siden av de mer kjente øvelsene stilte han også opp i enkelte oppvisningsløp. Dette kunne være løp som gikk over 10-12 timer, eller en av hans paradegrener, en halv engelsk mil (ca. 800 m) baklengs. Også her var han overlegen.

Den store landskampen

I 1885 skulle man avgjøre hvem av Norge og Nederland som hadde den beste skøyteløperen. Landene ble til slutt enige om at løpet skulle foregå på Frognerkilen. Nederland stilte med sin beste løper, Renke van der Zee. Også andre løpere deltok, men det var duellen mellom Axel Paulsen og van der Zee som var det store trekkplasteret.

Hele Kristiania sto på hodet. 30.000 tilskuere skal ha vært til stede, og det var bekymrede diskusjoner om isen ville tåle be­lastningen av alle menneskene. For sikkerhets skyld ble dommertårnet plassert på land. Distansen var tre engelske mil (4800 meter), og Paulsen knuste konkurrenten med nesten ett minutt. Begivenheten førte til at den første ekstrautgaven fra noen norsk avis (Morgenbladet) ble utgitt. Kongens sendebud satt klar til hest for hurtigst mulig å meddele kong Oscar 2. resultatet av bataljen.

Det fortelles at brigademusikken skulle spille ved arrangementet. De skulle ta toget fra Vestbanen til Skarpsno stasjon, som var åpnet tre år tidligere. Alle tilgjengelige vogner var fulle, og løsningen ble å stable orkesteret inn i en vogn beregnet på gods og dyr. Fremme på Skarpsno stormet folk ut av vognene, men orkesteret ble glemt i sin kuvogn. Det var en kraftig fanfare fra tubaen som til slutt fikk åpnet døren for de gjenglemte musikantene.

Konstruerte egne skøyter

Axel Paulsen har satt spor etter seg på flere måter i skøytehistorien. Han var den som innførte stilen med lange, kraftige skøytetak og hendene på ryggen.

Frem til innpå 1870-tallet ble det i all hovedsak benyttet treskøyter med innfelte skøytejern. Disse ble knyttet fast til skoene med remmer. I samarbeid med børsemaker Ole M. Flagstad på Hamar konstruerte Axel Paulsen den første skøyten hvor jernet kunne nagles fast til en støvel (som i mer moderne tider).

I sin jakt på større fart prøvde han seg også med skøyter hvor eggen var av glass. Han forsøkte også en skøyte som dryppet olje på isen for hvert skjær. Ingen av disse forsøkene kan ha vært spesielt vellykket, ettersom de ikke har satt spor etter seg i skøytehistorien.

Stavanger har hedret en av Norges første og største idrettsstjerner ved å kalle opp en gate etter ham. I skøytemuseet ved Frogner stadion i Oslo er de permanente utstillingene bygget rundt premiesamlingene til skøytekongene Axel Paulsen, Oscar Mathisen, Ivar Ballangrud og Hjalmar Andersen.

Kilder: Harald Lorentzen.Hasse Farstad, Skøytemuseet, Åge Dalby, Finn Amundsen (red.): Oslo Skøyteklubb gjennom 50 år 1898-1948, Hjalmar Andersen/Knut A. Løken: Den gode, gamle, gale istida (1989). Bygdebok for Nesodden, bind 2 og 3. Wikipedia. Lokalhistoriewiki. Store norske leksikon. Oslo byarkiv. Aftenposten.

Axel Paulsen fotografert i Kristiania ca. 1895. Foto: L. Szacinski/Oslo Museum

Hoppet som Axel Paulsen var den første til å gjøre allerede i 1882, har en halv ekstra rotasjon før utøveren lander. En enkel axel har halvannen rotasjon, men utføres også i flere varianter: dobbel axel (to og en halv rotasjon) og trippel axel (tre og en halv rotasjon). Foto:

Denne tegningen, som viser Axel Paulsen gjøre «korketrekkeren» på isen nedenfor Akershus festning, er hentet fra Oslo Skøiteklubs bok til 50-årsjubileet i 1948. Her fortelles det at de militære ofte lot musikkparaden spille fra festningsvollen slik at det skøyteløpende publikumet skulle få nyte godt av den. Dan P. Neegaard

Før det ble anlagt skøytebaner på fastlandet, foregikk stevnene på fjordisen. Et av disse stedene var Frognerkilen i Kristiania. Bildet viser hvordan hesten ble spent foran ishøvelen.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Fylkesmannen: Helsetilsynet vil vurdere lovbrudd ved behandling av 13-åring som døde

  2. NORGE

    Link test

  3. NORGE

    Slik forklarer du terror for barn

  4. NORGE

    Ideelle er klare til å overta sykehjem

  5. NORGE

    Kong Harald om flyktningkrisen: – Vi kan ikke ta imot hele Afrika

  6. NORGE

    Støres kone skriver samlivsbok