Førstkommende torsdag gjennomfører Forbrukerombudet en kontrollaksjon sammen med Statens helsetilsyn. Den omfatter flere alternativ-utøvere, og formålet er blant annet å sjekke hvordan de markedsfører sine behandlingstilbud.

Under fjorårets kontrollaksjon fant Forbrukerombudet at flere tilbydere driver ulovlig markedsføring av alternativ behandling. Over hundre nettsider ble sjekket. Det mest alvorlige er påstander om at alternativ behandling har effektiv virkning mot konkrete lidelser og sykdommer.

Årsaken til forbudet er at det pr. i dag ikke finnes anerkjente forskningsresultater som kan bevise at alternativ behandling har slik virkning.

Fjorårets kontrollaksjon avdekket flere brudd på regelverket. For eksempel påsto enkelte utøvere at de kunne behandle så alvorlige sykdommer som kreft.

— Dette er alvorlig. Denne markedsføringen rettes mot forbrukere i en særlig sårbar situasjon, som etter regelverket har krav på beskyttelse mot slike effektpåstander, sier forbrukerombud Gry Nergård, til Aftenposten.

Aksjonen avdekket også flere tilfeller hvor de alternative behandlerne undergraver anerkjente medisinfaglige behandlingsopplegg ved å hevde at disse ikke har effekt.

Les Anne Fi Troyes innlegg: Løftene om helbredelse: «Døren til den skumle delen av alternativbransjen åpnes på vidt gap når legen har sagt sitt siste ord

«Hvem som helst»

Nergård har med stor interesse lest Aftenpostens artikkelserie om alternativ behandling. Som forbrukerombud fører hun tilsyn med markedsføring og urimelige avtalevilkår, og arbeider for at markedet stadig skal bli enklere og tryggere for forbrukerne. På helseområdet fører ombudet tilsyn med markedsføring av alternativ behandling.

— Vi ser derfor mange av utfordringene ved alternativbransjen på nært hold, sier hun.

WEBaltbehandling-Ax1JQILXso.jpg
Anne Gjertsen

Forbrukerombudet har merket seg sitatet fra direktør, dr.med. Vinjar Fønnebø i Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), ved Universitetet i Tromsø:«I Norge kan nesten hvem som helst behandle nesten hvem som helst med hva som helst.» (Aftenposten 24. februar)

— Det er et stort paradoks at mens markedsføringen for alternativ behandling er underlagt strengt tilsyn, er det ingen som fører tilsyn med selve utøvelsen. Vi kan gripe inn mot ulovlig markedsføring hvor f.eks. påstander om helbredelse av kreft blir brukt, men det hindrer ikke behandleren i å fortsette sin virksomhet, sier hun.

afp000683215-K1wid3DJq9.jpg
Mark Fairey

Økonomiske konsekvenserTilbudet av alternativ behandling er stort, med over 200 ulike behandlingsformer. Utøverne er en sammensatt gruppe, med stor variasjon i grad av seriøsitet, kunnskap om regelverket og vilje til å følge dette. Andelen av den voksne befolkningen som benytter alternativ behandling øker stadig. Enkelte av dem er forbrukere i en potensielt sårbar posisjon: Kronisk syke, personer uten klare diagnoser, personer som venter i helsekø.

— Alternativ behandling kan også ha store økonomiske konsekvenser for forbrukerne fordi behandlingen ofte er kostbar, og ved alternativ behandling fra andre enn helsepersonell er man i praksis uten pasientrettigheter, fortsetter Nergård.

— Jeg ser med bekymring på at det i dag ikke er noen offentlig instans som fører tilsyn med utøvelsen av alternativ behandling, med mindre det er helsepersonell som står for behandlingen. Det er også bekymringsfullt at det ikke stilles formelle krav til kvaliteten på utdannelsen til de ulike behandlingsformene, eller at behandlerne faktisk har utdannelse innenfor behandlingsformen de tilbyr.

Nergård mener derfor at det trengs et strengere regelverk for hva alternativbransjen kan markedsføre.

— Forbrukerne må få et sterkere vern. En stor andel er nok ikke klar over de store forskjellene mellom alternativ behandling og det ordinære helsevesenet. Det føres offentlig tilsyn på veldig mange samfunnsområder, mens alternative behandlere i prinsippet kan gjøre som de vil, så lenge de ikke bryter strafferettslige bestemmelser, påpeker forbrukerombudet.

Seriøse aktører

— Men alternativbransjen er svært sammensatt, presiserer hun. - Jeg opplever at vi har god støtte i den seriøse delen av bransjen, og mange ønsker at det settes strengere krav til utdannelse. Derfor trenger vi flere ressurser for å kontrollere hvem som gjør hva. Vi kommer til å følge opp denne saken overfor helseministeren, konkluderer forbrukerombudet.

- Godt nok

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet mener lovverket er godt nok.

— Norge har et forholdsvis nytt, moderne og strengt regelverk. Lov om alternativ behandling av sykdom trådte i kraft 1. januar 2004 og avveier ulike interesser. På den ene side pasienters rett til selvbestemmelse og valgfrihet, og på den andre side pasienters krav på sikkerhet. Dersom det er motstrid mellom disse interessene, skal pasienters krav til sikkerhet gå foran. I tråd med dette er det også fastsatt strenge regler for markedsføring av alternativ behandling. Slik jeg vurderer det, må derfor dagens regelverk i all hovedsak sies å være godt nok, sier Erlandsen.

webbrukaltbehandling-SwOCaB_hza.jpg
Anne Gjertsen

Les de øvrige artiklene i serien:

Se Agenda-debatten der overlege Audun Myskja reiser seg og går: