Norge

Skole i særklasse: Egne foreldremøter på somali

Denne Oslo-skolen har innført egne foreldremøter på somali. Innvandrerforeldre får informasjon om norsk skolesystem, barneoppdragelse og likestilling.

Rektor Halvor Holm og utekontakt Jamal E. Diriye ved Jordal skole i Oslo mener norsksomaliske foreldre er blitt tryggere på både skolen og det norske systemet etter at ungdomsskolen begynte med tilrettelagte foreldremøter. Thomas Olsen

  • Thomas Olsen
    Journalist

– Det hender vi får tilbakemelding fra innvandrerforeldre om at vi kunne vært litt strengere, forteller rektor Halvor Holm ved Jordal skole.

Svaret hans har vært å opplyse foreldrene om lærerens rolle i norsk skole. Dessuten sørger skolen for ekstra informasjon om forventninger til både elever og foreldre når de håpefulle begynner på ungdomsskoletrinnet.

– Vi forteller at læreren skal motivere, og at foreldre også skal bidra, sier Holm.

Høsten 2107 avdekket NRK at minst ti norske barn var blitt sendt til skoler i Somalia, der flere var blitt utsatt for vold og overgrep. Nylig dokumenterte Aftenposten at barnevernet utløser bortsending av barn.

Unikt samarbeid med foreldre

Rektor Holm leder en skole med 500 elever fra indre Oslo øst, der 65 prosent har minoritetsspråklig bakgrunn. Mellom 70 og 80 elever har somalisk bakgrunn.

Skolen har fått til et unikt samarbeid med denne foreldregruppen: Jordal er, så vidt Aftenposten har brakt på det rene, den eneste skolen i Norge med egne møter for foreldre fra Somalia.

De siste årene har skolen og utekontakt Jamal E. Diriye arrangert egne møter på somali. Foreldrene lærer om det norske skolesystemet, om norsk oppdragelse og likestilling. Lokale ressurspersoner blir trukket inn for å inspirere foreldrene til å involvere seg mer i barnas skolehverdag.

Initiativet kom fra noen i den somaliske foreldregruppen som ønsket et tettere samarbeid og mulighet til å møtes i en annen setting enn det store foreldremøtet.


40.000 personer med somalisk bakgrunn bor i Norge, noe som gjør dem til den største ikke-vestlige gruppen innvandrere i Norge.

I flere saker ser Aftenposten på barneoppdragelse, oppvekst og integrering i somaliske miljøer i Norge.

Foreldre med somalisk bakgrunn har en sterk mistillit til norske myndigheter.

Det har ført til at noen har sendt barna til utlandet etter at barnevernet er blitt involvert.


Ulikt for gutter og jenter

– Det er tydelig at de ønsker å kunne stille spørsmål på det språket de behersker. Ekstramøtet har vært en suksess som vi har gjentatt i flere år, sier Diriye.

– Hva tar dere og foreldrene opp på disse møtene?

– Ulikhetene mellom det skolesystemet de selv har vokst opp med og det norske, deres og skolens forventninger og hva som forventes på ungdomsskolen. Vi bruker møtet til å styrke skole-hjem-samarbeidet og ta opp utfordringer til foreldre som har en annen bakgrunn og kultur, svarer Diriye.

Holm forklarer at de også tar opp temaer som vold, oppdragelse og forskjellsbehandling mellom gutter og jenter.

– Jentene med somalisk bakgrunn gjør det bra og får seg utdannelse, mens det er flere gutter som dropper ut. Norsksomaliske foreldre kan oppdragelse, hvis vi ser på jentene. Men det kan virke som guttene får for mye frihet, og at det kommer et kræsj i ungdomstiden.

Hverken Utdanningsetaten i Oslo eller Utdanningsdirektoratet kjenner til andre skoler som har slike foreldremøter rettet mot minoritetsspråklige foreldre.

– Men vi synes dette er et positivt og viktig tiltak for et godt hjem-skole-samarbeid. Det kommer hvert år nye foreldre inn i skolen, og de bør møte en skole med gode samarbeidsrutiner, mener Stine Grimsrud, kommunikasjonsrådgiver i Utdanningsdirektoratet.

  • Samme dag som mor ble fratatt omsorgen: Bortførte småbarna til Somalia

Sender barn utenlands

Mange av Jordal-elevene er oppvokst i et område med fattigdoms- og integreringsproblemer.

En utfordring her er at flere innvandrerbarn sendes til familie eller skoler i foreldrenes hjemland. Mange sendes til utlandet av fortvilte foreldre som forsøker å få ungene på rett kjøl. Men for flere unge blir alt bare verre av utenlandsoppholdet.

Dette problemet tar også Jordal alvorlig før høsten kommer.

Før skolestart ringer lærere og ledere til alle foreldre. For ikke alle elever dukker opp første skoledag.

Årlig rapporterer skolen inn opp mot ti tilfeller hvor elever oppholder seg utenlands i ett år eller mer. I tillegg er det flere tilfeller av kortere utenlandsopphold der ungdommene hentes hjem før barnetrygden stoppes.

– For mange innvandrerforeldre som har en annen bakgrunn og utdannelse, tar det tid å ta til seg alt nytt i Norge mens barna sklir inn i storsamfunnet, forklarer utekontakt Diriye.

Han forklarer utfordringen slik:

– Foreldrene vil være trygge på at barna kan relatere seg til dem, og at de er trygge på sin somaliske kultur. Noen foreldre, særlig de som er nye i Norge, vil ha strengere restriksjoner. Og hvis barna da får problemer, blir bekymringene enda større. Noen ganger handler foreldre i panikk: Tar avgjørelser uten å tenke på barnas behov. Og da kan de ende med å sende ungene til slektninger fordi de har sett at det har funket for andre familier, sier Diriye.

Han tror foreldrenes erfaring er avgjørende for hvordan de løser problemer med egne barn.

– Hadde de kjent det norske systemet godt nok, hadde de brukt de mulighetene som finnes her.

– Tre måneder hos bestemor i Somalia, ingen katastrofe

I år har Jordal rapportert inn at ti elever med forskjellig bakgrunn som er uteblitt og befinner seg i utlandet.

– Vi ser på hver sak og forsøker å finne ut hva som har skjedd. Hvis vi er bekymret, melder vi ifra til barnevernet. Har de vært borte over tre måneder, varsler vi Nav, opplyser Holm.

– At en ungdom må være tre måneder hos bestemor i Somalia, er ingen katastrofe. Det kan være bra for elever som lurer på hvem de er. En slik reise kan styrke deres norsksomaliske identitet, sier rektor.

– Mener du at det er greit for skoleelever å være tre måneder i Somalia?

– Det er ikke bra å miste skolegang. For noen kan imidlertid et kort opphold i hjemlandet være bra. Å få treffe familiemedlemmer som er igjen i hjemlandet, kan være av stor betydning for ungdommens identitet og kan øke motivasjonen for å bruke mulighetene som finnes her i Norge, svarer Holm.

– En dårlig løsning

Han opplyser at skolen ofte må følge opp dem som kommer tilbake fra lange utenlandsopphold.

– Hvis de har vært lenge borte, må de starte forfra og begynne i mottaksklasse. Det går ut over hele utdanningsløpet, sier rektor.

Derfor er skolen tydelig på å gi beskjed til dem som vurderer å sende bort barna: Det er en dårlig løsning.

– Det ser vi på utvikling, resultater og fravær. Men det er også uheldig når det gjelder å bli en del av dette samfunnet. Har du problemer her, så tar du dem med deg til et annet sted også, sier Holm.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Somalia
  2. Integrering
  3. Islam i Norge
  4. Skolestart
  5. Oslo
  6. Ungdom
  7. Grønland

Relevante artikler

  1. NORGE

    – Foreldre som ikke møter på foreldremøter, bør få hjemmebesøk av læreren

  2. NORGE

    Ny rapport: Frykt for barnevernet og norsk kultur gjør at flere hundre barn er sendt til utlandet mot sin vilje

  3. NORGE

    Politiet om koranskoler i utlandet: Barnevernet utløser bortsending av barn

  4. NORGE

    – Barn truer foreldrene med barnevernet for å slippe grensesetting.

  5. NORGE

    – Foreldrekurs bør bli obligatorisk for flyktninger

  6. NORGE

    NRK: Norske elever beskriver tortur ved skole i Somalia