Den som kommer hit, til den normanniske byen Rouen i sommer, vil neppe unngå den opprinnelige markedsplassen. Her ble verdens kanskje mest kjente kvinnelige militære leder brent til døde av sine fiender, engelskmennene.

Jeanne d’Arc fra Lorraine, analfabet og datter av en velstående bonde, ledet franske styrker, deltok i militær strategisk planlegging og slo sine fiender.

Hun foretrakk å bære banneret i strid fremfor å kjempe med sverd. I angrep mot engelske stillinger rundt Orléans i 1429 var hun både offensiv og fremgangsrik, noe som brøt den engelske beleiringen etter bare ni dager. Etter en rekke seire inntok den franske hæren Reims langt inne på burgundernes område samme sommer, der Karl VII så ble kronet.

Men under en trefning 23. mai 1430 ved Compiègne – mot burgundere, som støttet engelskmennene – ble hun tatt til fange. Hun forsøkte forgjeves å flykte flere ganger før hertugen av Burgund solgte henne til engelskmennene. Deretter ble hun ført til deres hovedkvarter i Rouen. Her ble de juridiske undersøkelsene innledet i erkebispegården 9. januar 1431. De første offentlige avhørene startet 21. februar. Anklagene besto i kjetteri og i å ha båret mannsklær.

Gjorde anklagerne stumme

I løpet av den første uken i januar ble Jeanne d’Arc undersøkt, noe som bekreftet at hun fortsatt var jomfru. Dermed kunne man i utgangspunktet ikke dømme henne som heks.

Dommeren, Pierre Cauchon, var selv biskop og lærer ved Sorbonne-universitetet. Han ønsket ingen dødsdom, men skulle snart gi etter for press fra engelskmennene som betalte for rettssaken. Anklagerne satt hverken med bevis eller vitnemål mot henne. I tillegg ble hun nektet forsvarere. Hele rettssaken hadde som formål å diskreditere henne. Snart viste hun sitt lysende intellekt. På spørsmål om hun visste at hun var i Guds nåde, svarte hun:

«Hvis jeg ikke er det, kan Gud sette meg der, og hvis jeg er, så må Gud så beholde meg.»

Spørsmålet var i virkeligheten en felle. Notarius Boisguillaume fortalte siden at da de som krysseksaminerte henne i rettslokalet hørte svaret, ble de stumme. Hadde Jeanne d’Arc bare svart et klart ja på spørsmålet, ville hun ha bekreftet sin skyld som kjetter og blitt anklaget for det. Og hadde hun svart nei, ville det ha vært å regne som en tilståelse.

Det som derimot svekket hennes forsvar, var at hun iførte seg mannsklær. Retten utnyttet også hennes religiøse forestillinger og anklaget henne for å ha bedrevet trolldom.

Hun nektet å svare på flere spørsmål. På et tidspunkt vurderte man tortur og førte henne gjennom torturrommene. Men fordi hun tydelig hadde svekket helse, hun ble syk under rettssaken, trolig av matforgiftning, ble hun spart for torturen. Man ville dessuten ikke at hun skulle dø før hun fikk en dom.

Siden ble rettsnotatene endret for å fremstille henne i et dårligere lys.

Mannsklær

Etter kortvarig å ha iført seg kjole, fortsatte hun å bære mannsklær i fengselet – angivelig fordi en engelsk lord skal ha forsøkt å voldta henne, og for å hindre nye overgrep. Truet med øyeblikkelig henrettelse 24. mai, sa hun ja til å legge vekk mannsklærne, men skal ha angret fire dager senere. Muligens ble hun i cellen fratatt kvinneklær og tvunget til å bære mannsklær, siden det ville få henne dømt som kjetter.

Brent tre ganger

Ført til henrettelsesstedet, den gamle markedsplassen i byen, ble Jeanne d’Arc bundet til en påle. Her ba hun to medlemmer av prestestanden om at et krusifiks ble holdt opp for henne. En engelsk soldat skal ha laget et lite trekors som hun festet foran på kjolen sin. Så kom bøddelen Geoffroy Thérage med ilden.

Jeanne d’Arc besvimte trolig av røykforgiftning før flammene krevde sitt.

Jeanne d'Arcs død – malt av den tyske kunstneren Hermann Anton Stilke (1803-1860)
Wikimedia Commons

Etterpå fjernet engelske soldater kullrestene for å fremvise levningene som bevis på at hun ikke hadde unnsluppet. Fordi deler av kroppen ikke ble ødelagt, ble det gitt ordre om at kroppen skulle brennes for annen gang. Da flere organer heller ikke ble ødelagt av dette, ga man ordre om en tredje brenning for å utslette levningene fullstendig. For det var svært viktig å forhindre at legemlige rester kunne bli relikvier. Som en siste ydmykelse ble asken kastet i Seinen.

Askens hemmeligheter

I 1867 ble angivelig noen rester fra bålbrenningen i Rouen likevel oppdaget i en krukke på loftet til et apotek i Paris. Derfra ble de samme år overført til et museum in Chinon. Den katolske kirke støttet siden den oppfatning at levningene stammet fra Jeanne d’Arc.

I 2007 avslørte den franske legen og antropologen Phillippe Charlier, tilknyttet Raymond Poincaré universitetssykehus i Paris, at det hele var et falsum. Undersøkelsene viste at det var mumifiserte bein fra en katt og en egyptisk mumie, begge fra det tredje århundre f.Kr. Funnet overrasket både Charlier og hans stab.

Et tøystykke av lin som fulgte disse levningene, ble også hevdet å være fra 1400-tallet. Det viste seg å inneholde pollen fra nåletrær. Harpiks fra slike trær ble i utstrakt grad brukt i forbindelse med balsamering i det gamle Egypt.

Skiltet som angir nøyaktig hvor Jeanne d’Arc ble brent 30. mai 1431.
Cato Guhnfeldt

Mange teorierNoen har ment at Jeanne d’Arc slett ikke ble brent på bålet men levde til hun var 57 år. Andre har sagt at hun var en mann. I dag mener ekspertene at man med sikkerhet kan slå fast at Jeanne d’Arc ikke unnslapp, men ble brent i Rouen. Hun hevdet selv å være 19 år gammel under rettssaken, og rakk aldri å runde 20.

Jeanne d’Arcs Rouen :

I et slikt tårn satt Jeanne d’Arc fanget under sine siste måneder i Rouen. Det originale tårnet er revet, dette står igjen.
Cato Guhnfeldt

Under månedene i Rouen våren 1431, satt Jean d’Arc fengslet i ett av flere tårn som inngikk i en borg nord for erkebiskopens palass. Tårnet er i dag revet og erstattet av en bygård rett nedenfor jernbanestasjonen. Men et tilsvarende, gjenværende tårn fra festningen står intakt få hundre meter unna. Et relieff plassert på bygården viser hvordan borgen en gang må ha sett ut, en rekke tårn knyttet sammen med en lavere mur og med boliger/hus på toppen av muren.

Byborgen i Rouen gjengitt som relieff over en inngangsdør i kvartalet der tårnet sto hvor Jeanne d’Arc satt fanget. Legg merke til husene på toppen av murene mellom tårnene og inngangsporten mellom to av dem.
Cato Guhnfeldt

Erkebiskopens palass der rettssaken pågikk, står derimot fortsatt, omgitt av trange bygater med lutende bindingsverkshus. I den ene enden av palasset går en gate på tvers der bymuren en gang løp. På en av palassets yttervegger i den trange gaten Rue Saint Romain er det risset inn et portrett av Jeanne d’Arc.

På en av ytterveggene til erkebiskopens palass der Jeanne d’Arc ble stilt for retten, er et portrett av henne risset inn i veggen.
Cato Guhnfeldt

Flere steder i Rouen er hun minnet, med portretter, statuer, inskripsjoner, skilt, gatenavn og blomster. Lokale politikere er alltid raske med å legge ned en krans på henrettelsesstedet, særlig i et valgår. Og spaserer man langs byens mest kjente gågate, er det for eksempel Jeanne d’Arc-konfekt i beger å få kjøpt.

Henrettelsesstedet på den gamle markedsplassen i Rouen, i dag inngjerdet og prydet med blomster.
Cato Guhnfeldt

Frankrike kan ikke få nok av Jeanne d’Arc. Nå planlegges et helt nytt og større museum tilegnet henne i Rouen. Imens kan besøkende sitte på fortausrestauranten til Frankrikes angivelig eldste gjestgiveri, La Couronne fra 1345, og nyte regionens østers eller eplebrennevinet calvados. Fra bordet kan man skue rett over mot stedet der Jean d’Arcs sjel paradoksalt nok ble udødeliggjort for litt over 600 år siden. Les også: